|
Når Den norske kirke denne uken ber om unnskyldning for sin behandling av homofile, markerer det et historisk oppgjør med fortiden. Det fortjener respekt. Men samtidig må vi tørre å stille et ubehagelig spørsmål: Hva med de homofile som vokser opp i kristne miljøer i dag? Negativ sosial kontroll handler om mer enn regler og påbud. Det handler om hvordan fellesskap former menneskers frihet til å være seg selv. I mange religiøse miljøer kan man overleve kontrollen ved å tilpasse seg, ved å kle seg riktig, mene riktig, vise de rette følelsene. Men noen ganger forteller kontrollen at du er feil som menneske, gjennom den du er, og den kjærligheten du bærer i deg og har rett til å erfare for å kunne være hel. For barn og unge som oppdager at de er homofile i slike miljøer, handler dette ikke om valg, men om identitet. Å høre at du er skapt feil, at kjærligheten din er syndig, er ikke bare teologi. Det er eksistensiell undergraving. En amerikansk studie publisert i Pediatrics (Ryan et al., 2009) viser at unge skeive som møtes med sterk avvisning fra familien, ofte religiøst begrunnet, har over åtte ganger høyere risiko for selvmordsforsøk enn dem som møtes med støtte. Dette er ikke abstrakte tall. Det handler om liv som står på spill, også her i Norge. I sommer kom avgjørelsen til Statsforvalteren etter å ha vurdert om BCC bryter loven ved å ekskludere homofile som lever i parforhold. Først mente de ja; praksisen var diskriminerende og ulovlig. Men etter press fra BCCs advokater ble konklusjonen endret: diskrimineringen ble definert som et lærespørsmål, og dermed beskyttet av trosfriheten. Men loven krever mer enn en teologisk begrunnelse. For at forskjellsbehandling skal være lovlig, må den ha en saklig grunn, være nødvendig og stå i rimelig forhold til konsekvensene. Denne vurderingen gjorde ikke Statsforvalteren. Når trossamfunnets behov for eksklusjonsregler veies høyere enn konsekvensene for dem som rammes; barn og unge med åtte ganger høyere selvmordsrisiko, er det ikke forvaltningen som beskytter troen, men troen som misbrukes til å rettferdiggjøre skade. Nylig kom en ny avgjørelse, denne gang om Menigheten Samfundet, som fortsatt lærer barn at homofili er synd. Også her mente staten at praksisen ikke krenker barns rettigheter nok til å miste støtte. Til sammen danner disse sakene et mønster: Når diskriminering begrunnes teologisk, blir den lovlig. Når barn mister fellesskapet fordi de ikke passer inn i læren, blir det et spørsmål om doktrine, ikke om menneskerettigheter. Dette er ikke et lovmessig hull, men et forvaltningsmessig svik. Loven inneholder vernet som skulle beskytte barn og unge, men Statsforvalteren anvendte det ikke. Når en økning i selvmordsrisiko på åtte ganger anses som et akseptabelt utslag av trosfrihet, er det ikke jussen som svikter, men dømmekraften. Det er en etisk blindflekk. Samtidig som kirken nå beklager sin behandling av homofile, er den medlem av Norges Kristne Råd, som offentlig støttet BCC i diskrimineringssaken. Gjennom sitt medlemskap gir kirken og de øvrige medlemsorganisasjonene indirekte støtte til en praksis som fratar homofile retten til fullt fellesskap. Hvorfor tier de om dette? Hvorfor står ingen opp for de homofile barna i miljøer der kjærlighet fortsatt defineres som synd? Denne tausheten er ikke nøytral. Den oppleves som et svik. En unnskyldning for fortiden mister troverdighet dersom man vender blikket bort fra nåtiden. Vi trenger kirker og trossamfunn som viser at tro og kjærlighet ikke skal settes opp mot hverandre. Vi trenger voksne som tør å se de barna som vokser opp i religiøse fellesskap, og som allerede vet at de en dag vil miste alt, bare fordi de elsker feil person. Og vi trenger en forvaltning som forstår at trosfrihet ikke betyr frihet til å skade. For religionsfrihet handler ikke om retten til å krenke andre, den handler om friheten til å tro uten å ødelegge for andres frihet til å leve. Historien om kirkens unnskyldning er ikke ferdig. For Hjelpekilden Norge Hilde Langvann, 17/10-25 Lenker: Pressemelding fra BCC Studie om homofile og risiko for selvmord 
0 kommentarer
29/10/2016 0 kommentarer Med rett til å kikke?En av de mange rettighetene barn har i henhold til Barnekonvensjonen, men som vi kanskje ikke tenker så ofte over, er barns rett til et privatliv. Mange av våre brukere har erfart at livet i menigheten har utfordret denne rettigheten, og har følt at menighetens behov for kontroll har økt i takt med ungdommenes behov for privatliv. Som eksempel så har det å ha avvikende meninger om musikk, klær og utdanning blitt oppfattet som en provokasjon. Det samme gjelder det å ha hemmeligheter, få nye interesser eller ha venner utenfor menigheten. Seksualitet er også noe som kommer under retten til privatliv, men svært mange som har vokst opp i lukkede eller dels lukkede miljøer har ikke opplevd at dette er noe som er blitt respektert. Tvert i mot har mange opplevd et overdrevent sexfokus fra menighetens side, gjennom avhør og kontroll av ungdommene. Dette er et tema som svenske Erica Hindborg adresserte tidligere i høst i et innlegg i svenske DN.ÅSIKT. Hun har vokst opp i mormonerkirken, der det er tradisjon for såkalte ”verdighetsintervjuer” før barna kan gå inn i kirkens Tempel. Biskopen skal i den forbindelse undersøke om barna lever et liv i henhold til kyskhetsloven, og spør dem blant annet om de har tenkt, følt eller gjort noe umoralsk av seksuell art. Hvis barna forteller at de ikke oppfyller kravene til renhet, vil de bli utsatt for grundigere avhør av det som har skjedd for å få fram alle detaljer. Barna går gjennom slike intervjuer minst to ganger i året fra de er 12 år gamle fram til de er voksne, og Erica Hindborg påpeker at denne praksisen krenker barns integritet. Og hun understreker: "Ingen voksne har noe med barnas seksualitet å gjøre". Avhør av barn om seksualitet skjer ikke bare i mormonerkirken. Mange av våre brukere med bakgrunn fra ulike trossamfunn har opplevd å vært inne til det vi kan kalle for "sex-avhør" i menigheten. Der f.eks en 15-åring ikke bare skal fortelle hva eller med hvem, men hvordan, hvilke stillinger som ble brukt, om han eller hun likte det/ fikk orgasme, og om de gjorde det en gang til etterpå. En jente hadde som 14-åring fra en velmenende eldre tilsynsmann i menigheten fått spørsmål om hun hadde begynt å kjenne spesielle følelser "der nede". En annen ung gutt fikk direkte spørsmål om onani, og selv om han nektet for at han hadde dette "problemet", så gjentok tilsynsmannen spørsmålet om og om igjen. Når alle seksuelle aktiviteter og følelser blir knyttet til synd fra tidlig alder, så skaper dette mer langsiktige virkninger enn å sørge for at barna følger trossamfunnets moralregler. For den kristne så forsvinner ikke nødvendigvis skamfølelsen når man blir lovformelig gift, og mange kan fortelle om et ødelagt seksualliv. Også for de som forlater troen oppleves skamfølelsen som nærmest innprentet i ryggraden, og derfor umulig å bli kvitt. Som en av våre brukere med bakgrunn fra et annet trossamfunn uttalte: ”Jeg har vært gift med min kone i over 20 år, men føler stadig skam over at jeg har lyst til å ligge med henne. For lysten var jo en prøvelse fra Djevelen, lærte vi” En av våre brukere skriver om ungdomslederens kontroll av ungdommene i menigheten. Hun erfarte at kontrollen foregikk både gjennom enkeltsamtaler mellom ungdomslederen og ungdommen, men også gjennom taler på møtene. "De ville ha kontroll på om ungdommene onanerte, hvor mye de onanerte og hva de tenkte på når dem gjorde det. De ønsket også vite hvilken legning vi hadde. Hvis vi hadde en kjæreste ønsket de å vite hvor langt vi hadde gått. Fra scenen kunne de si at det er synd hvis man går lenger enn å kline på halsen før man var gift og at vi kvinner hadde et spesielt ansvar om å ikke utsette guttene for fristelser, vi måtte være sømmelige " Det som var så rart for meg som kom fra et ukristent hjem var at de i Troens Ord skulle ha mer kontroll enn f.eks mamma" En 16 år gammel jente opplevde at foreldrene anga henne til menighetens eldste for å ha hatt sex etter at de hadde funnet ut at hun brukte tampong, da de mente at bruk av tampong betydde at hun ikke lenger hadde jomfruhinnen intakt. Dette førte til et avhør hos menighetens eldste om hvorvidt hun hadde hatt sex eller ikke. Andre kan fortelle om ekstrem kontroll i forbindelse med onani: "I Bergen ble det satt opp kurs i anti-onani, vi lærte å helle kaldt vann på pikken. Vi måtte sove med hendene oppe på dynen. Ikke dusje mer en 1 minutt og vi skulle ikke legge oss i sengen før vi har så trøtte at vi sovnet etter 1 minutt." "Og ved flere møter ble folk som hadde problemer med urene tanker, pornografi og onani bedt frem til forbønn. Jeg var bare 16 år da, og kunne ikke skjønne at folk turde å gå frem for sånne ting. Alle kunne jo se hvem som gikk frem. Men de stakkarene ville vel heller frem å bli kvitt disse tankene, enn å leve i synd, og værste fall havne i helvete." En jente fra et annet trossamfunn opplevde å bli eskludert fra trossamfunnet for en periode som følge å ha vært alene med en gutt uten anstand, noe som var regelen i trossamfunnet. Ved å ha vært alene med gutten hadde hun satt seg selv i en situasjon som kunne ført til seksuell omgang. La oss stoppe litt ved denne regelen om anstand. Som de fleste av oss har opplevd, så betyr ikke det at vi er alene med noen av det motsatte (eller samme) kjønn at dette nødvendigvis vil føre til noe seksuelt. Men når det kreves en tredjeperson tilstede ved møte mellom gutt og jente, så ser det ut til at enkelte av disse trossamfunnene tror sex alltid er en konsekvens. Snakker vi ikke her om et miljø som er uvanlig sexfokusert i motsetning til samfunnet forøvrig? Men bortsett fra enkeltpersoners personlige erfaringer fra trossamfunnet, hva sier trossamfunnets egne publikasjoner om emnet? Vi har funnet fram to eksempler: Trossamfunnet "Guds Menighet" i Lofoten gir følgende veiledning i sin bok "Samlivsetikk"
I boken "Hør på den store lærer" (Watchtower, 2003), som er en bok som er rettet mot Jehovas vitners barn, kan vi lese følgende på side 59-60: Bibelen snakker om det mannlige kjønnsorgan, som kalles penis. (3. Mosebok 15: 1—3) De ytre kvinnelig kjønnsorganene kalles vulva. Jehova skapte disse delene av kroppen for at bare gifte mennesker skulle bruke dem på en spesiell måte. Demonene fryder seg når mennesker gjør noe som Jehova har forbudt. Demonene liker for eksempel at en gutt og en jente leker med hverandres kjønnsorganer. Vi vil ikke at demonene skal få noe å fryde seg over, vil vi vel? Det er tydelig at barn fra mange trossamfunn blir utsatt for sterk kontroll når det gjelder seksualitet, til tross for at dette er en alvorlig krenkelse av barns rettigheter. I tillegg til å være et rettighetsbrudd, så skaper dette også langsiktige skadevirkninger for mange. Når naturlig og sunn forvaltning av seksualitet blir forbundet med demoner, forbud og skam, så påfører man alvorlige skader på barn. Det er ikke for uten grunn at sexologisk rådgivning er noe av de profesjonelle tilbudene som etterspørres mest av våre brukere, eller at seksualitet og religion er et fast innlegg på våre seminarer. På våre samtalegrupper vier vi også alltid minst et møte for å snakke om disse utfordringene, og gjerne et til to møter for å snakke om skam og skyld. Trossamfunnene som våre brukere har bakgrunn fra har en særlig innflytelse på barnas liv, noe som er et ansvar de bør være seg bevisst. I et oppfølgende intervju med Erica Hindborg kommer hun med et kraftig budskap til trossamfunnets ledere: Lederne bør for å beskytte ungdommene best mulig, fortelle dem følgende:
Dette er gode råd til mormonerkirken og mange andre trossamfunn med lignende praksis. For la det være klart: Ingen trossamfunn har rett til å vite noe om et barns seksualitet. Barn har rett på et privatliv, og seksualitet er en del av dette. Avhør av barn vedrørende seksualitet, onani og "syndige tanker" er rett og slett uhørt. Hvis vi ønsker det beste for våre barn, bør det heller formidles til dem at seksuelle følelser er naturlige og sunne, framfor å bidra til å skape et angstfylt forhold til seksualitet gjennom å knytte naturlige følelser til noe som er skittent og skammelig. 7/3/2016 2 kommentarer Å nekte ektemannen sexI forrige uke kunne vi lese om dokumentaren "Moskeerne bag sløret", der to journalister hadde gått undercover med skjult kamera, og blant annet fanget opp følgende uttalelser: "Du har plikt til å lytte og adlyde din mann. Ektesengen er ett av de stedene som faller inn under pliktene til å lytte og adlyde" samt "Den kvinne som avviser sin mann i sengen, er syndig og gjenstridig." Uttalelsene var basert på skriftsteder i Koranen, og utløste sterke reaksjoner i Danmark. Dokumentarfeltet under denne saken ga ikke uventet muslimer det glatte lag, som om at dette er representativt for den muslimske verden, og som at dette ikke skjer i kristne trossamfunn. For oss er det ikke uvanlig å høre at skriftsteder fra en hellig skrift er blitt brukt av menn til å undertrykke kvinner. En av våre brukere er en kvinne i 30-årene, og som har bakgrunn fra et kristent trossamfunn. Etter å ha opplevd å bli voldtatt av sin ektemann gikk hun, som sedvane var i denne menigheten, til menighetens tilsynsmenn for å ta opp det som hadde skjedd. Da det kom fram at hun i lengre tid hadde nektet mannen sin sex pga en uoverensstemmelse, mente mennene hun rådførte seg med at voldtekten var hennes egen skyld, en konsekvens av at hun hadde nektet mannen sin det han i følge Bibelen hadde krav på. Andre kunne fortelle om lignende opplevelser. En kvinne kunne huske at det på menighetenes foreldremøter ble tatt opp viktigheten av at hustruen aldri nektet sinn ektemann sex. En mann kunne huske konsekvensene av dette i sitt eget hjem: "De eldste besluttet at min mor skulle voldtas tre ganger per uke (...) Han raserte hele huset da min mor drøyde i det lengste med å legge seg i håp om at han sovnet. Jeg var ca 10 år og løp ut i trusa for å hente en eldste fra blokka bortenfor." Skriftstedet de brukte i både denne og andre saker var følgende: 1.Kor. 7: 3. "Mannen skal oppfylle sin forpliktelse overfor kvinnen, og hun overfor ham. 4. Kvinnen rår ikke over sin egen kropp, det gjør mannen. På samme måte rår ikke mannen over sin egen kropp, det gjør kvinnen. 5 Dere skal ikke nekte hverandre samliv hvis dere ikke er blitt enige om det for en tid, for å leve i bønn." Det er kanskje lett å hamre løs på muslimene når det blir avdekket holdninger som ikke er vanlige i vårt moderne samfunn. Men det er viktig å huske på at med Bibelen hånd sier flere kristne menighetsledere nøyaktig det samme. Hilde Langvann, 7/3-2016
Hjelpekilden Kilde: Nettavisen: Danske imamer forbyr gifte kvinner å nekte mannen sex  Trossamfunnet Jehovas vitner har i de siste årene fått mye negativ oppmerksomhet i media som følge av gjentatte skandaler knyttet til seksuelle overgrep mot barn i trossamfunnet, og den interne håndteringen av dette som tillot overgrepene å fortsette. Siden 2012 har trossamfunnet som følge av slike saker på verdensbasis blitt dømt til å betale 139 millioner kroner i erstatning til ofre for seksuelle overgrep. Senere i denne måneden, 27. juli, følger den siste av en lang rekke saker mot trossamfunnet, når australske Royal Comission into Institutional Responses to Child Abuse starter sin offentlige høring for å se på Jehovas vitners håndtering av overgrepssaker i landet. JW Broadcasting er en egen nettbasert kanal for trossamfunnet Jehovas vitner, og i det timeslange programmet for juli måned er det blant annet fokus på seksuelle overgrep. Tony Morris, medlem av Jehovas vitners Styrende råd, forteller at seksuelle overgrep har eksistert i tusener av år og i alle kulturer, før det er blitt økt fokus på skadene og omfanget av dette de siste førti år. Tony Morris sier videre at Jehovas vitner som religiøs organisasjon tar kraftig avstand mot seksuelle overgrep, og hevder at organisasjonen er pro-aktiv, ved å vise til artikler i egne publikasjoner rundt tematikken så tidlig som på 80-tallet. Blant annet inneholdt publikasjonen Våkn Opp 22. juni 1982 en artikkel som advarte mot homoseksuelle menn som forgrep seg mot unge gutter. "Shame on them," sier Morris. Henvisningen til at seksuelle overgrep har skjedd i alle kulturer til alle tider oppfattes som en fraskriving av ansvar. Etter å videre ha lagt fram bevis for at trossamfunnet er uten ansvar, ved å vise til egenproduserte fordømmende artikler om tematikken, så ser vi her ut til å bli ledet til å lete etter en syndebukk for seksuelle overgrep mot barn i homofile menn. Her er det mye å ta tak i. I dette innlegget vil vi se bort fra drøftingen av juridisk ansvar, dette kan Royal Commission i Australia bedre enn oss, og det har California Court, San Diego Superior Court og London High Court drøftet tidligere. De har alle påpekt at Jehovas vitners interne håndtering av opplysninger om overgrep har beskyttet overgriperen og slik bidratt til at overgrepene har fått fortsette, noe som har gjort trossamfunnet juridisk ansvarlig for overgrep og dermed også økonomisk erstatningsansvarlig. Vi ønsker derimot å se på et ansvar som sjeldent blir drøftet. Ved å granske avisartikler de siste tredve år om sex-overgrep i forskjellige trossamfunn, kan vi se flere likheter. Alle forteller at de er klart i mot seksuelle overgrep, og at de slår hardt ned på dette. De forteller videre at de lever med Bibelen som rettesnor, og at Bibelen også fordømmer seksuelle overgrep. Og ingen trenger å betvile sannhetsgehalten i dette. Men at trossamfunn er i mot overgrep, er dessverre uinteressant i denne sammenhengen. Selvsagt fordømmer ethvert trossamfunn i likhet med samfunnet forøvrig seksuelle overgrep mot barn, det skulle ellers bare mangle. Men å innse at de selv legger grobunn for overgrep, er det liten kunnskap om.
For dessverre er det slik at et trossamfunn som knytter seksuell lyst og onani til skam, som fordømmer homoseksualitet eller sex utenfor ekteskapet, faktisk lager et miljø som gir grobunn for seksuelle overgrep. Sexologien viser at seksuell undertrykkelse i barndommen er en viktig faktor i det å utvikle seksuell overgrepsadferd, dette kommer tydelig fram i psykoterapien av mennesker som har begått seksuelle overgrep.
Når mennesker lever i miljøer med et svært restriktivt syn på seksualitet, og som stadig kjemper i mot tanker som er knyttet til seksualitet, kan dette føre til impulshandlinger som de selv ikke har kontroll over. Når slike naturlige følelser som er en del av oss mennesker ikke blir anerkjent, må den få utløp på en eller annen måte, og for mange har det dessverre opplevdes enklere å la dette gå utover små barn. Skal et trossamfunn redusere fremtidige overgrep så er det ikke nok å ha en negativ holdning til overgrep, man må skape et miljø som ikke undertrykker seksualiteten. Morris henviste til homoseksuelle menn som forgrep seg på unge gutter, noe som kan tolkes som at seksuelle overgrep anses som en av følgene av homofili. Sammenhengen er nok en annen. Forskning på de mange overgrepene gjort av prester i den katolske kirke, har avdekket at de homofile prestene anså sex med voksne menn som en truende bekreftelse på deres seksuelle legning, mens overgrep mot unge gutter ble ansett både som en uskyldig guttelek og noe som ikke ville true deres identitet eller bekrefte deres legning. Sexologene hevder at homofile som lever i et miljø som fordømmer homofili, og som derfor har valgt å undertrykke sin seksualitet, rett og slett står i fare for å utvikle overgrepsadferd. Flere forskere påpeker derfor at kirken selv må ta ansvar for de homofile prestene og deres seksuelle tragedier og de mange ofre i dette kjølvannet. Det samme ønsker vi å si til trossamfunn som Jehovas vitner, Brunstad kristne menighet, Guds menighet, menigheter i Trosbevegelsen og flere, der vi kjenner til utallige overgrepssaker: Ta ansvar! Dere har skapt et miljø som fordømmer all seksualitet som ikke foregår i et heterofilt ekteskap, og dermed selv lagt grobunn for seksuelle overgrep. Å vise til at dere har Bibelen som rettesnor og at dere fordømmer seksuelle overgrep oppleves som kunnskapsløst og som en uverdig ansvarsfraskrivelse. Dere kan skrive så mange velmenende artikler om tematikken som dere måtte ønske, men dette hjelper ikke. Så lenge dere har holdninger som undertrykker seksualitet, så vil det alltid være en risiko for seksuelle overgrep i deres miljø. Og dette bør dere ta ansvar for. Et annet ankepunkt er når internjustis tilrettelegger for at overgrep kan fortsette. Dette tar vi opp i neste blogginnlegg. Hilde Langvann, 7/7-2015 Hjelpekilden Norge Kilder: JW Broadcasting juli måned (42:00) JW Broadcasting, film til barn om seksuelle overgrep Sex & Sekten: Overgrep Bacheloroppgave: Lukkede trossamfunn og seksualitet (anonym) JW lawsuit 2012 JW lawsuit 2014 JW lawsuit 2015 Royal Commission i Australia, høringer 27. juli 2015 Guds Menighet om overgrep I debatten rundt homofiles rettigheter i kirken, kan man i kommentarfeltet i de mest konservative kristne avisene se at det er en lang vei å gå før man i de trangeste religiøse miljøene vil utvikle et mer humant og mindre fordømmende syn på homoseksualitet. I debatten skyter man bibelvers mot hverandre, og der den ene siden viser til kjærlighetsbudet og at vi alle er skapt i Guds bilde, hevder den andre siden at homofili er unaturlig og at Gud er motstander av homofili.
Men stemmer dette? Argumentet om at homofili er unaturlig blir vanskelig å støtte da det har eksistert i alle kulturer til alle tider, og siden det også eksisterer i dyreriket. Forskere har funnet at hos 1500 arter foretrekker noen dyr alltid eller ofte sex med partner av samme kjønn. Og historisk kritisk lesning av bibeltekstene gir ikke entydige svar på hvordan kirken skal forholde seg til homoseksualiteten. Den negative holdningen til homoseksualitet i det nye testamentet stammer fra brev den kristne misjonæren apostelen Paulus skrev til de første kristne menighetene. I denne sammenhengen er det verdt å nevne at vi vet at Paulus hadde et syn på kvinnen som vi i dag tar avstand fra, det samme gjelder Paulus´ syn på slaveri. Tidligere fant man bibelsk belegg for at man kunne undertrykke mennesker med annen hudfarge, det gjør man ikke lenger. Det er en kjensgjerning at vår tolkning av Bibelen alltid er preget av den forståelsen vi til enhver tid har av menneskeverd og samkvem mennesker i mellom. Kan Paulus´ holdning til homofili forklares historisk? Når Kristendommen oppsto eksisterte den side om side med andre kulturer, blant annet gresk og romersk kultur som dyrket både fruktbarhet og erotikken. Både menn og kvinner hadde et frodig seksualliv der erotikken sto i høysetet, og biseksualiteten var utbredt mellom begge kjønn. En av mange skikker i antikkens Hellas og Romerrikke var pederasti, der voksne menn hadde seksuelle forhold til yngre gutter fra 12-års alderen og oppover, såkalt "gutteskjending". Disse homoseksuelle båndene skal ha blitt en stor utfordring for Paulus´ misjonsvirksomhet i Lilleasia. I hellenistisk kultur var kjærlighet mellom menn ansett som mer verdifullt enn kjærlighet mellom menn og kvinner, noe som hang sammen med synet på kvinner som uten egen verdi. Det hellinistiske synet kolliderte med det kristne budskapet om at begge kjønn var av samme verdi overfor Gud. Jødene kom fra en kultur som hadde et restriktivt syn på seksualitet i sterk kontrast til samtidige kulturer, der seksualiteten var forbeholdt mellom mann og kvinne i reproduksjonsøyemed.. Mange mener at Paulus tok avstand fra homoseksualitet mellom menn som en reaksjon på grekernes pederasti. Handlet tekstene om dette, så kan ikke bibelversene brukes mot gjensidige og likeverdige homofile parforhold i dag. En annen ting som er verdt å vite, er at homoseksuelle handlinger også var en del av kultusen i avgudstemplene, noe som gjorde det viktig for den tidens kristne å ta avstand til homoseksualitet. De fleste konservative trossamfunn som stiller seg negativ til homoseksualietet i dag, skiller ofte mellom homoseksualitet og homoseksuelle handlinger. De kan mene at det å være homofil i seg selv ikke er syndig, men at synden er knyttet til homoseksuelle handlinger. Det er interessant å se at dette synet er en arv fra Platon og filosofien om dualismen. Platon mente at livet var en kamp mellom legeme og sjel, og gjennom et slikt dualistisk menneskesyn kunne kristendommen syndiggjøre kroppen og dens lyster, i tråd med den kristne seksualforståelse som fortalte at seksualitet ikke knyttet til reproduksjon var synd. Kirkens historiske fokus på medlemmenes seksualitet er relatert til makt. Religiøs liberalisme har aldri gitt makt over medlemmene, bare ved kontroll over en persons seksualitet vil man kunne utvikle total kontroll over medlemmet. Seksualiteten er en av våre viktigste og sterkeste drivkrafter, og undertrykking av seksualitet skaper usunn utvikling av mennesket. For eksempel ser forskere overgrep i den katolske kirke i lys av et miljø som fordømmer homoseksualitet, og påpeker at hvis fremtidige overgrep skal reduseres, så må kirken i første omgang godta homoseksuelle handlinger mellom mennesker. Ideelt sett burde et kristent miljø være basert på ønske om et religiøst åndelig fellesskap. Ideelt sett burde ikke medlemmenes seksualitet ha betydning til forholdet til Gud eller menigheten. Men som holdningene i det konservative kristne miljøet viser, det er desverre en lang vei å gå, særlig når de mest innbitte motstanderne ikke er åpne for kunnskap som slike innlegg gir, og isteden tviholder på gamle utdaterte holdninger. Som det gamle sagnet om kirkens menn som nektet å se gjennom Galileos teleskop for å slik kunne holde på sitt verdensbilde om at jorden er flat. Det krever mot å endre mening. Hilde Langvann, 14.04.2014 Organisasjonssekretær Hjelpekilden Norge Kilder: Thore Langfeldt: Erotikk og fundamentalisme Om tolkning av Bibeltekster om homofili: http://www.kirken.no/larenemnd/laeren06/sider/kap3-6.html Om kirkens endrede syn i teologiske spørsmål, har dette relevans for spørsmålet om homofilt samliv? http://www.kirken.no/larenemnd/laeren06/sider/kap3-8.html Les også: Historiske endringer i holdning til homoseksualitet: "Menn som ligger med menn" - del 1 Sex & Sekten: Lyst Sex & Sekten: Overgrep Sex & Sekten: Onani I førkristen tid var menneskenes seksualitet uten betydning for deres forhold til gudene. Om man hadde sex med en av samme kjønn, om man hadde sex uten å være gift, om man onanerte eller hadde ulike partnere, så var dette likegyldig for menneskenes forhold til religionen.
Seksualiteten var i noen kulturer adskilt religionen, og i andre kulturer var nytelsen og begjæret ansett som en del av det guddommelige. Våre eldste skriftkulturer og mytologier viser at homoseksuelle handlinger og erotisk tiltrekning mellom personer av samme kjønn har vært kjent i årtusener. Evnen til å fullføre samleie med en mann var ikke sett på som noe unaturlig eller galt, men en naturlig del av samfunnskultur og viktige ritualer. Så hva skjedde? Sivilisasjonens vugge, Mesopotamia, var i flere tusen år preget av sumerne, som regnes som den første litterære kultur. Sivilisasjonen hadde sin høydepunkt rundt 3-2000 år før vår tidsregning. De dyrket erotikken og fruktbarheten, noe som gradvis tok slutt med den semittiske invasjonen i området rundt 2300 år før vår tidsregning. Semittene hadde med seg en mannsdominert kultur, noe som førte til en reduksjon både for kvinnens frihet og den seksuelle frihet. I semittisk kultur var seksualiteten forbeholdt mellom mann og kvinne, og da i reproduksjonsøyemed. Dette fikk konsekvenser for synet på homoseksualitet. Jødenes syn på seksualitet endres tydelig med det babylonske fangenskapet. For å hindre å bli assimilert i babylonsk kultur og for å styrke sin identitet, så utformet jødene sine religiøse teser med sterk vekt på reproduksjon, med strengere regler rundt det seksuelle enn tidligere, noe som sto i sterk kontrast til babylonernes dyrking av erotikken. Den semittiske kulturen skapte de tre store verdensreligionene; jødedommen, kristendommen og islam, hvorav to av dem også ble sterke statsreligioner. Synet på seksualitet og også homoseksualitet, påvirket derfor også innholdet i de jødiske skrifter, og senere også i det nye testamentet. Men uavhengig av hva som måtte stå i Bibelen, Talmud eller Koranen, så er det forvalterne av religionen som bestemmer kursen. Den kristne seksualforståelsen utviklet seg over tid, med påvirkning fra ulike filosofer og retninger. Fram til 1100-tallet var det få som brydde seg om homoseksulle handlinger, men særlig fra det 13. århundre utviklet det seg en økt intoleranse med innflytelsen fra Thomas Aquinas. Han mente at all seksualitet som ikke var knyttet til reproduksjon, var unaturlig og syndig. Dermed ble både masturbasjon og homoseksualitet bannlyst. I middelalderen dukket det derfor opp mange kristne tekster som fordømte homofile og lesbiske, og det var nå man første gang omtalte homofili som unaturlig, og både anal og oral sex kunne medføre dødsstraff. Først på midten av 1800-tallet blir begrepet homoseksualitet som legning etablert. Med framveksten av sexologien på slutten av 1800-tallet så ble det herskende synet på homofili utfordret, og med gjennombruddet for kristen humanisme internasjonalt på 1960-tallet, har kirken etterhvert tilpasset seg humanismens endrede holdninger til seksualitet. Fra å være fordømmende overfor homofili, har kirken gradvis begynt å akseptere homofilt samliv og ekteskap. Men som kirkemøtet 2014 i Kristiansand og holdningene fra det konservativ-kristne Norge viser, så er det fremdeles en lang vei å gå. Kilder: Thore Langfeldt: "Erotikk og fundamentalisme" p3.no: "Når ble det galt å være homo?" Hilde Langvann - 12.04.14 Organisasjonssekretær Hjelpekilden Norge 20/3/2014 1 Kommentar Sex & sekten: OvergrepNoen ganger leser vi rystende skildringer i media om seksuelle overgrep mot barn i religiøse miljøer. Det kan være katolske prester som forgriper seg på altergutter i kirkene, eller en forstander eller annen tillitsperson i en menighet som forbrutt seg mot en av menighetens barn. For oss som jobber med mennesker som har forlatt lukkede trossamfunn, så er spesielt historiene fra trossamfunnet Guds Menighet i Lofoten noe av det som gjør mest inntrykk. Guds Menighet er en lite trossamfunn med rundt 430 medlemmer, men likevel er overgrepshistoriene mange. Her er noe av hva tidligere medlemmer har fortalt oss: Jeg er en av de få i min generasjon som ikke er blitt utsatt for overgrep Antall overgripere og ofre virker unormalt høye for et trossamfunn som er såpass lite, og det er også betenkelig at historien til menigheten viser at selv grunnleggeren ble tiltalt for seksuelt misbruk på slutten av 1800-tallet. En av de mange overgrepsofrene sier noe interessant i et intervju med Lofotposten i 1995: Jeg tror de seksuelle overgrepene jeg ble utsatt for i barndommen min var en måte for faren min å avreagere sitt strenge levesett på. En annen av våre medlemmer fortalte at hun ukentlig ble seksuelt misbrukt fra hun var 7 til hun ble 15, i forbindelse med et av Jehovas vitners ukentlige møter. Istedenfor å dømme sin overgriper hadde hun denne reflekteringen: Den seksuelle drivkraften er kraftig og hadde den bare vært det i møte med mennesker - hadde den vært sunn. Men i sekter, er den skambelagt, det er ikke satt navn på. Å bli nektet å onanere, nektet å kysse i lidenskap, nekte å ta på hverandre, når man lengter, når man ikke vet hva man lengter etter, når man ikke vet hva kreftene er, da utforsker man, for å ikke bli gal. Jeg mener ikke at det er riktig, men poenget mitt var at i lukket sekt der strukturen dreier seg om kontroll og synd og skam- vil det høste mennesker av denne sorten! Begge disse overgrepsofrene fra lukkede trossamfunn har gjort en intressant observasjon. Kan det være en sammenheng mellom et restriktivt forhold til seksualitet og seksuelle overgrep? På FNs 15. AIDS-konferanse i Bangkok i 2004, provoserte USAs president George W Bush 20.000 eksperter og politikere ved å hevde at seksuell avholdenhet var viktigere i kampen mot AIDS enn kondomer. Dette er helt i tråd med USAs konservative seksualpolitikk. Enkelte stater har stadig lover som forbyr oral og anal sex og enkelte samleiestillinger, de har vært tilbakeholdende med seksualundervisning i skolene samt prevensjonsveiledning, og har strenge regler for nakenhet. Mens barn i Norge gjerne løper nakne på stranden på sommerstid, er dette helt uaktuelt i USA, der selv 1 år gamle jenter må bruke en overdel i lignende settinger. Selv kjente skulpturer og freskomalerier har måttet gjennomgå sensur, som for eksempel en statue av ung mann som har fått et kledelig belte over sine kjønnsorganer i den utstilte versjonen og noe også denne og denne saken illustrerer. I vestlig sammenheng regnes USA som det mest seksuelt undertrykkende landet i verden. Samtidig topper USA statistikk for seksuelle overgrep. Dette er et viktig paradoks. Hvorfor er det slik?
Overgrepsskandalene i den katolske kirke har vært mange, og sexologene ser dette i sammenheng med forholdet til den negative holdningen til homofili i trossamfunnet. I et miljø som fordømmer homoseksualitet har stadig flere ulykkelig skjulte homofile prester blitt avslørt etter å ha hatt sex med unge gutter. For disse prestene vil sex med voksne bli en truende bekreftelse på deres homofili, mens sex med unge gutter har i deres øyne blitt sett på som en slags ufarlig guttelek. Flere forskere påpeker derfor at kirken selv må ta ansvar for de homofile prestene og deres seksuelle tragedier og de mange ofre i dette kjølvannet. Skal fremtidige overgrep reduseres, så må kirken i første omgang godta homoseksuelle handlinger mellom mennesker, kreves det. Trossamfunn som blir konfrontert med seksuelle overgrep i deres menighet, svarer alle at de tar sterkt avstand fra seksuelle overgrep, på lik linje med Guds Menighets talsmann i denne artikkelen. Noen trossamfunn viser til og med til at de har artikler i sine publikasjoner som tar opp problematikken og som viser hvilken holdning de har til denne problematikken. Men at man tar avstand fra overgrep er irrelevant i denne sammenhengen. Et trossamfunn som knytter skam til onani og lyst, som fordømmer homoseksualitet eller sex utenfor ekteskapet, lager et miljø som gir grobunn for seksuelle overgrep. Sexologien viser at seksuell undertrykkelse i barndommen er en viktig faktor i det å utvikle seksuell overgrepsadferd, dette kommer tydelig fram i psykoterapien av slike mennesker. Skal et trossamfunn redusere fremtidige overgrep så er det ikke nok å ha en negativ holdning til overgrep, man må skape et miljø som ikke undertrykker seksualiteten. Hvis dette skal la seg gjøre må trossamfunnene løsrive seg fra de fundamentalistiske sidene ved religionen. Men religiøs liberalisme har aldri gitt makt over medlemmene, bare ved kontroll over en persons seksualitet vil man kunne utvikle total kontroll over medlemmet. Hvis frivillighet og ønske om religiøst åndelig fellesskap danner grunnlaget for den religiøse bevegelsen, og der medlemmens seksualitet ikke har betydning for forholdet til Gud eller menigheten, vil man være i rett retning. Er dette i det hele tatt mulig? Hilde Langvann, 19/3-2014 Organisasjonssekretær, Hjelpekilden Norge Kilde: Erotikk og fundamentalisme, Thore Langfeldt Les også: Sex & sekten: Onani Sex & sekten: Lyst Avhoppere forteller: Mors Sol og fars Fryd 9/3/2014 0 kommentarer Hendene over dyna!Internet har revolusjonert muligheten for formidling og tilgang på informasjon, og har slik både gitt muligheter og utfordringer for en del trossamfunn. Det er interessant for oss andre å få et innblikk i den indre verden til en del lukkede trossamfunn, selv om verdiene som fremheves kolliderer kraftig med samfunnet forøvrig. Som i en informasjonsvideoen fra Latter Day Saints, også kjent som "Mormonerne". Videoen har vakt mye oppsikt og også blitt omtalt på Bill Maher show til stor fornøyelse blant seerne. Videoen tar opp problemet med onani, og oppmuntrer sine tilhengere til å hjelpe sine brødre til å komme seg over denne uvanen. På samme vis har en lignende video fra Jehovas vitner høstet mye oppmerksomhet, og blitt gjengitt på humoristisk vis i ymse versjoner på Youtube. Døvetolken siterer her fra kapittelet "Gain the Victory over Masturbation" fra boken Keep Yourself In Gods Love på norsk Bevar dere selv i Guds Kjærlighet fra 2008. Kapittelet har det samme budskapet som videoen over, at masturbasjon er en dårlig vane som man må overvinne. Også ikke-kristne trossamfunn som Scientologikirken er opptatt av medlemmenes seksualitet. Denne videoen viser at ledelsen i tillegg til å innta en negativ holdning til homofili, lik alle andre lukkede trossamfunn, også forbyr sine medlemmer å masturbere. En slik handling kan resultere i en bot på rundt 18.000 kr, noe som for noen kan gi flashback til middelalderens avlatshandel, der menneskers laster finansierte kirkebygg og en geistlig velstand over hele Europa. Det lille lukkede trossamfunnet "Guds Menighet" i Lofoten, har egen skole for sine barn, og lærer barna følgende om masturbasjon via en av sine publikasjoner: Om Bibelen ikke sier så mye om onani, sier den i allefall noe om urene tanker. Slike er det som regel en del av når en onanerer. Etterhvert kan et etablert og uheldig tankemønster bli et plagsomt problem. Om lukkede, trange eller fundamentalistiske trossamfunn støtter seg til Bibelen eller ei, så er alle negative til masturbasjon, på lik linje med holdning til homofili eller sex før ekteskapet. For ikke så mange tiår siden var dette en holdning som gjenspeilte seg i samfunnet forøvrig. Men hvor kommer denne holdningen fra? I den egyptiske gudeverden står masturbasjon sentralt. Atum, universets første kraft reiste seg fra det opprinnelige mørke og masturberte og ble til solguden Ra. Av hans sæd fødtes de første guddommelige skapninger, Shu, lysets og luftens gud, og hans søster Tefenet, duggens gudinne. Hennes skjede skapte morgenduggen. Fra en papyrus fra en grav kan vi se jordens selvoppholdende fruktbarhet ved at Geb, som var Tefenet og Shus sønn, suger sin egen penis og tar sæden inn i seg. Dette er den eldste beretningen om masturbasjonens hellige kraft. Fram til 1600-tallet var det lite eller ingen refleksjoner hvorvidt masturbasjon kunne være skadelig. Selv om noen av kirkens menn mente at masturbasjon var skadelig, var det andre igjen som anbefalte masturbasjen, som maleriet av Den Onanerende Munk fra 1600-tallet i Dalum kirke på Fyn i Danmark illustrer. Fra den greske antikken finnes det utallige vasebilder av både menn og kvinner som masturberer. Mens menn som oftest bruker hånden, er kvinnene avbildet med dildoer. Allerede legevitenskapens far, Galenos ca 129 -200 fkr, mente at masturbasjon var sunt og kunne virke avspennende. Galenos skrifter ble brukt til langt opp på 1600-tallet. Men på 1600- og 1700 -tallet kom onanien i fokus. Det var i tiden en økt fokus på åndelig og fysisk sunnhet, og seksualiteten kom i fokus både fra medisinsk og teologisk hold. På 1700-tallet var det en økning i tallet på dommer mot homoseksualitet, og siden homoseksualitet for mane besto i gjensidig masturbasjon, begynte man å forbinde masturbasjon med homoseksualitet. Den raske utviklingen av industrialismen bidro til nye moralske verdier som innebar orden og kontroll. Kravet om det borgerlige strukturerte livet ble nødvendig for industrialismens eksistens. Dermed ble seksuelle utsvevelser sett på som et forfall og måtte bekjempes. Behovet for seksuell orden førte til at oppmerksomheten ble rettet mot begjæret og reproduksjonen, og det ble slik argumentert heftig mot masturbasjon. Det ble viktig å lære opp de unge til å bli dydige personer. Ordet Onani eksisterte ikke før begynnelsen av 1700-tallet, det kommer først med boken "Onania, or the Heinous Sin of Self-Pollution, And All Its Frightful Consequenses in Both Sexes, Considered. With Spiritual and Physical Advice for Those Who Have Already Injured Themselves by This Abominable Practice" Her brukes den bibelske historien om Onan som forklaring på det nye begrepet Onania, illustrert ved at en person lar sin sæd falle til bakken begår en dødssynd og dermed blir drept av Gud. Dette blir et viktig begrep i debatten om masturbasjonen, og i løpet av noen tiår er onani et allment kjent begrep. Så og si ingen fagpersoner tok til motmæle i denne debatten, og i legevitenskapen blir onani omtalt som en alvorlig sykdom på psykisk og fysisk plan, med Onanisme som sykdomsbetegnelse.Filosofer som Augustin og Rosseau vektla betydningen av kyskhet blant unge, og deres tenkning påvirker filosofer, pedagoger, forfattere og prester i en moralistisk og anti-seksuell bølge. Ungdommen skulle disiplineres til kyskhet og seksuell avholdenhet. På 1800-tallet ble onanering også anerkjent som årsak til sinnssykdom. Helseeksperter engasjerte seg også i kampen mot onani, og teoriserer om ulike matsorter som kan føre til onani. Når Kellogs Cornflakes på 1890-tallet ble introdusert så var dette som en kost som skulle nedsette seksuelle lyster og slik forhindre masturbasjon. I Norge og mange andre land dukket Grahambrødet opp, som også var et produkt ment for å stoppe masturbasjon, på lik linje med Kneipp-brødet. Aksjonen mot onanien kom fra borgerskapet, og spredte seg videre til andre grupper gjennom leger, prester og pedagoger. Motstanden mot onani kom fra filosofisk, religiøst, politisk, medisinsk og pedagogisk hold, motforestillingene var få og motreaksjonene færre. Det var først når sexologene kom på banen at onanien ble ufarliggjort, men dette var ikke uten kamp. Med den gradvis økende åpenheten omkring seksuelle spørsmål på slutten av 1900-tallet ble det også mer åpenhet om seksuelle problemer. Sexologien ble en gradvis voksende vitenskap som ikke bare dreide seg om seksuelle problemer, men like mye om endringer i holdninger til egen og andres seksualitet. Med god hjelp av vitenskapen har samfunnets holdninger til onani gradvis endret seg, slik at de fleste av oss i dag er opplyste nok til å vite at onani ikke er skadelig men tvert om er naturlig og sunt. Med kristendommens tilpasning til humanistiske prinsipper har også religionen til en viss grad også endret holdning til seksualitet. Men det har vært lite rom for sekulære synspunkter vedrørende seksualitet i fundamentalistiske trossamfunn. Dels skyldes det en uvilje mot å bli påvirket av verdslige verdier (eller vestlige verdier, hvis vi ser på islam). Og på lik linje med det tidlige industrisamfunnet har også fundementalistiske trossamfunn behov for kontroll av sine medlemmers seksualitet. I og med at seksualitet er et av de største drivkraftene i menneskers liv, vil man ved å kontrollere menneskers seksualitet oppnå kontroll over individets totale liv. Så dagens ettertanke blir dermed: Hvis du har dårlig samvittighet over å ha befølt dine egne kjønnsorganer, så kan dette være et tegn på at trossamfunnet du tilhører har kontroll over deg. Hilde Langvann, 9/3-2014 Organisasjonssekretær, Hjelpekilden Norge Kilder: Erotikk og fundamentalisme - Thore Langfeldt Les også: Sex & sekten: Lyst 31/5/2013 0 kommentarer Sex & sekten: LystSiden jeg ikke hadde spor etter blod under neglene etter voldtekten, mente de at jeg egentlig ikke hadde kjempet nok for min dyd, og spurte meg om jeg hadde likt å bli voldtatt. (Hanne, 35 år) I lukkede trossamfunn er det et særskilt fokus på seksualitet. Samfunnet utenfor trossamfunnet blir sett på som umoralsk og sexfokusert, og trossamfunnet selv har strenge moralnormer overfor sine medlemmer. Det er ikke tillatt med homoseksuell praksis, onani eller sex før ekteskapet. Seksualiteten er først og fremst for reproduksjonen del, og lysten og begjæret er ofte ansett som negative følelser som skal bekjempes. Menighetens fokus på dette seksualsynet og de kraftige sanksjonene som følger når medlemmer eller barn bryter disse reglene, gjør at mange får et angstfullt forhold til sin egen seksualitet. Lyst og begjær blir forbundet med skam. Og ikke minst vil det å bryte disse moralnormene føre til et ødeleggende forhold til Gud. I førkristen tid var menneskenes seksualitet uten betydning for deres forhold til gudene. Om man hadde sex med en av samme kjønn, om man hadde sex uten å være gift, om man onanerte eller hadde ulike partnere, så var dette likegyldig i forhold til religion. Seksualiteten var adskilt religiøsiteten. Gudene brydde seg ikke om hva vi gjorde på soverommet. Selv om de var mange og ulike, så var de fleste førkristne religionene preget av et positivt forhold til erotikk og fruktbarhet. Omskjæring av kjønnsorganene var ukjent både i europeisk, indisk og kinesisk kultur. Kjønnsorganene skulle ikke mutileres, de skulle dyrkes. Masturbasjon ble ansett som en viktig måte å styrke potensen på, både alene og sammen med noen, og det virket ikke til å eksistere spesielle tabuer knyttet til homoseksualitet. Og i forhold til seksualitet hadde også kvinnene en langt friere stilling enn den som fulgte med kristendommens idealer. I kulturene i førkristen tid sto erotikken sentralt både i religion og kunsten. Vi kjenner til fruktbarhetsriter som ble feiret med pomp og prakt, og store fallossymboler hogd ut i stein. Måten erotikken, som er evnen til begjær og nytelse, frodig ble fremstilt på gjennom malerier og andre kunstverk vitner om et samfunn med et sunnere og langt mer avslappet forhold til seksualitet enn hva vi har i dag. Så hva skjedde? De gamle religionene var ikke statsreligioner, og dermed sårbare for den fremmede religionen Kristendommen, som spredte seg oppover i Europa i årene etter Jesu død. Den erotiske seksuelle uttrykksformen ble derfor gradvis erstattet med den kristne puritanismen. De første fire århundrene etter Jesu fødsel sto folkeerotikken mer sentralt blant de europeiske kristne enn den ble siden. Kristendommen hadde ennå ikke fått innflytelse over folkeerotikken, og kristendommen hadde på denne tiden heller ikke noen filosofisk analyse over seksualiteten. En religiøs bevegelse fra 200-tallet skulle få stor innflytelse på de store statsreligionenes seksualnormer. Dette var Manikeismen, som raskt spredte seg til Europa, Nord-Afrika og Asia. I denne læren var alt det kjødelige syndig. Begjæret og lysten ble ansett som destruktivt for den menneskelige utvikling og forholdet til Gud. Seksualitet skulle være forbeholdt reproduksjonen, og den skulle ikke knyttes til lyst og begjær slik det hadde vært tidligere. På 400-tallet begynner denne læren gradvis å få fotfeste både innen Islam, Jødedommen og Kristendommen, noe som førte det til at begge disse store statsreligionene utviklet et manikeistisk seksualsyn. Fra å først ha et fokus på gudstilbedelsen, utvikler både Islam, Jødedommen og Kristendommen en teologi som også fokuserer sterkt på den troendes seksualitet. Fra nå av skulle seksualiteten være forbeholdt reproduksjonen. Legemets lyster, kroppen og begjæret, representerte synden også i ekteskapet. Den som levde i sølibat var nærmere det guddommelige enn den som henga seg til lystene, selv innen ekteskapet. I motsetning til den greske religionen, som ikke hadde et presteskap med makt i seg selv, ble kristendommen raskt en statsmakt som etterhvert bestemte alle lover og regler for menneskelig omgang. Etter hvert ble det kirkens ledere som i stadig sterkere grad skulle bestemme over vårt forhold til seksualitet, ikke den vanlige mann og kvinne. Fra slutten av 1800-tallet fødes en ny vitenskap, sexologien, som utfordrer det herskende synet på seksualitet. Pionerer innen forskningen hevder at onanien ikke er skadelig, tvert om er det selve skamfølelsen overfor sine lyster som er det skadelige. Det herskende synet på homofili blir også sterkt utfordret. Samfunnet var ikke klar for vitenskapens funn, og teoriene når i liten grad ut i samfunnet. Gjennombruddet kom først på 60- og 70-tallet. På 60-tallet skjer det samtidig et gjennombrudd for kristen humanisme internasjonalt. Demokrati og menneskerettigheter blir anerkjent og betydningen av vitenskap og kritisk tenkning blir fremhevet. På denne måten gjorde humanistiske idealer seg gjeldende i kristendommen. Når de kristne statsstyrene vektlegger demokratiske og humanistiske prinisipper, har de etter hvert måtte tilpasse seg humanismens endrende holdninger til seksualitet. Når samfunnet i dag aksepterer sex før ekteskapet, fri abort, onani og homoseksualitet, har teologer derfor prøvd å tilpasse Bibelen en mer liberal forståelse av seksualitet. Vi har sett at kirken har gått fra å være fordømmende overfor homofili, til å gradvis akseptere både homofilt samliv og ekteskap. Dette står i sterk kontrast til fundamentalistiske religioner. I muslimske land med fundamentalistiske styrer, har verken demokratiske eller humanistiske prinsipper fått slippe til. Dermed er det heller ikke blitt nevneverdig endringer i deres syn på seksualitet. Siden kravet om demokratisering er av moralsk karakter og kommer fra Vesten, frykter mange muslimer at Vesten vi demoralisere deres egen kultur. Dette styrker fundamentalismen og synet på vesten som den store moralske fiende. På lik linje med fundamentalistiske statsreligioner, har humanistiske og demokratiske prinsipper heller ikke fått slippe til i fundamentalistiske trossamfunn eller sektene. Arven fra manikeismen sitter derfor fremdeles sterkt i lukkede trossamfunn. Seksualiteten er forbeholdt reproduksjonen i ekteskapet. Seksualiteten er derfor utelukket fra den som ikke lever i ekteskap, og skam og skyldfølelse er virkemidler for å holde de unge og ugifte til disse moralnormene. Kan fundamentalistiske trossamfunn utvikle en humanistisk holdning til seksualitet?
Seksualitet er en stor og viktig del av en persons identitet og selvforståelse. Fundamentalismen er avhengig av kontroll over individenes totale liv og virkelighetsforståelse. Ved kontroll over en persons seksualitet vil kontrollen gå ut over det rent seksuelle, dette er et skritt i retningen av total kontroll. Det er derfor lite trolig at lukkede trossamfunn vil endre sin holdning til seksualitet. Dette er svært uheldig på flere måter. Når det settes opp leveregler som få er i stand til å oppfylle, så vil overtredelse skape skyld og skam hos individet. Dette blir fulgt av en mindreverdighetsfølelse, eller følelsen av å ikke ha noen verdi. Hver gang individet forfeiler målet blir selvfølelsen mindre, helt til den blir nærmest selvutslettende. Angst, depresjon og suicidalitet kan være noen av konsekvensene ved et slikt selvbilde, og mange bærer med seg et vanskelig forhold til sin egen seksualitet i mange år, selv etter å ha blitt lovformelig gift. Selv om seksualsynet i lukkede trossamfunn står i sterk kontrast til det liberaliserte seksualsynet i storsamfunnet i Vesten, er det likevel interessant å merke seg hvordan det gamle kristne reproduksjonsfokuset på seksualitet likevel henger igjen både i religion og samfunnsliv. Når feks kirken aksepterte bruk av prevensjon utenfor ekteskapet, så har det vært begrunnet med medisinske hensyn (faren for Aids). Lysten og begjæret blir stadig ikke anerkjent som positive dimensjoner i og utenfor ekteskapet, og noen normalisering av seksualitet som ikke er knyttet til reproduksjon blir derfor umuliggjort. Selv om de fleste av oss har et avslappet forhold til seksualitet, så er den offentlige seksualmoral i stor grad fremdeles preget av det samme reproduksjonsfokuset. Dette gjenspeiles i seksualundervisningen, som fortrinnsvis er rettet mot befruktning, abort, prevensjon og kjønnssykdommer, og som unngår å omtale lysten og gleden. De unge lærer lite om hvordan man skal frigjøre seg fra tabuene og skammen. Når vi som voksne snakker med våre barn om seksualitet, er det også reproduksjonen vi forklarer, ikke følelsene. Den seksuelle frigjøring til tross, vi er generasjoner og kanskje århundrer fra å ha det samme forholdet til seksualitet som fantes i Europa og den øvrige verden før de store statsreligionene. Neste innlegg i serien "Sex & sekten" vil se nærmere på hvordan fundamentalismens reproduksjonsfokus på seksualitet vanskeliggjør bekjempelsen av seksuelle overgrep. Hilde Langvann, 31/5-2013 Skribent og organisasjonsssekretær i Hjelpekilden Norge. Kilder: Erotikk og fundamentalisme, Thore Langfeldt, 2005 Les også: Sex & sekten: Onani 9/5/2013 2 kommentarer Sex & sekten: OnaniI Bergen ble det satt opp kurs i anti-onani, vi lærte å helle kaldt vann på pikken. Vi måtte sove med hendene oppe på dynen. Ikke dusje mere en 1 minutt og vi skulle ikke legge oss i sengen før vi har så trøtte at vi sovnet etter 1 minutt. (Gunnar, 41 år) For hundre år siden ble onani regnet som et stort helseproblem. Omskjæring, terapi og medisin ble brukt for å utrydde styggedommen. I Norge innførte helsemyndighetene kroppsøving i skolen for å få stanset den skadelige onanien blant skolebarn. I dag derimot er det en utbredt aksept for at onani er normalt og sunt for både kvinner og menn, unge og voksne. Slik er det ikke i lukkede trossamfunn. Som sitatene fra våre medlemmer over viser, anses onani stadig som noe som må bekjempes, noe som er syndig og kan føre til alvorlige konsekvenser for en persons forhold til Gud. I boken "Hør på den store lærer" (Watchtower, 2003), som er en bok som er rettet mot Jehovas vitners barn, kan vi lese følgende på side 59-60: Bibelen snakker om det mannlige kjønnsorgan, som kalles penis. (3. Mosebok 15: 1—3) De ytre kvinnelig kjønnsorganene kalles vulva. Jehova skapte disse delene av kroppen for at bare gifte mennesker skulle bruke dem på en spesiell måte. Demonene fryder seg når mennesker gjør noe som Jehova har forbudt. Demonene liker for eksempel at en gutt og en jente leker med hverandres kjønnsorganer. Vi vil ikke at demonene skal få noe å fryde seg over, vil vi vel? I boken "De unge spør" (Watchtower, 2008), som er en bok som er rettet mot Jehovas vitners ungdommer, kan vi lese følgende på side 243 under avsnittet "Problemet med onani": Noen ungdommer prøver å døyve seksuell opphisselse ved å onanere. Men det kan føre til alvorlige problemer. Bibelen formaner de kristne: «Så død da deres lemmer som er på jorden, med hensyn til utukt, urenhet, seksuell lyst, skadelig begjær og griskhet.» (Kolosserne 3: 5) Å onanere er det stikk motsatte av å ’døde seksuell lyst’. Det stimulerer og forsterker seksuelle lyster! Hvis du onanerer, kan du bli ’slave under dine begjær og lyster (Titus 3:3) I avsnittet "Ha kontroll over tankene dine" i samme bok på side 245 kommer følgende råd: Apostelen Paulus sa: «Jeg slår løs på kroppen min og fører den som en slave.» (1. Korinter 9: 27) Kanskje du på lignende måte må være streng mot deg selv når det virker som om sinnet ditt blir invadert av tanker om det annet kjønn. Hvis tankene ikke blir borte, så prøv med noe fysisk aktivitet. Bibelen sier:«Kroppslig øving er nyttig til litt.» (1.Timoteus4: 8) Å gå en tur i rask tempo eller å bruke noen minutter på annen fysisk aktivitet kan være alt som skal til for at du skal klare å bekjempe uønskede tanker Sier virkelig Bibelen noe om onani?
Ordet onani stammer fra den bibelske historien om Onan. Onans storebror Er døde etter en uenighet med Gud. Hans far Juda tvangsgifter Onan med Ers enke Tamar for å sikre eldstesønnen avkom. Men Onan nekter å gjøre sin brors enke gravid, og lar sin sæd gå til spille på marken. Det ser ikke Gud nådig på, og lar ham dø. Årsaken var at det å ha mange kvinner som ikke hadde noen mann var et stort problem, og på den tida regulerte man det på denne måten. Gud straffet Onan fordi han ikke gjorde sin plikt, ikke fordi han stimulerte sine egne kjønnsorganer. Historien om Onan fokuserer altså ikke på onani, men på at han ikke ville gjøre sin plikt. Onani blir faktisk ikke omtalt noe sted i Bibelen. Hvor kommer dette negative synet på onani fra? Opp gjennom århundrene skrives det lite om onani. De gamle grekerne nevner det knapt, og middelalderens store moraltenkere er heller ikke så strenge på det. Der analsex, selv med ektefellen, kunne bety minst ti års hard botsgang, var det nok med ti dagers lett botsgang for «den ensomme last» på 1200-tallet. Kirken brente, hengte og straffet hekser, sodomitter, horebukker og påståtte kuskjendere gjennom hele middelalderen, men onanistene slapp stort sett billig unna. Det er i år 1712 at den moderne frykten for masturbasjon får sin fødsel, mener historikerne. Det er da den britiske forleggeren, mykpornografen og selvutnevnte legen John Martens gir ut en pamflett med den konsise tittelen «Onania; eller, Den Avskyelige Selvbesmittelsens Synd, og alle dens Fryktelige Konsekvenser, i begge KJØNN betraktet, med Åndelige og Kjødelige Råd til dem som allerede har skadet seg selv gjennom denne vederstyggelige skikk». «Onania» inneholdt detaljerte beskrivelser av lesernes egne opplevelser med styggedommen, og ble raskt en bestselger. Heldigvis fantes det en kur mot den sterkt nedbrytende lasten. Den styrkende miksturen, solgt av den samme dr. Martens, kostet tolv shilling, mer enn to ukers lønn for en vanlig engelsk tjener. Produkter som penisbur, gjerne med pigger eller elektrisk støt, ereksjonsalarmer og sovehansker var også innbringende. Utover 1700-tallet sprer ordet onani seg fra kvakksalverbransjen og inn i leksika. I 1759 gir den anerkjente sveitsiske legen Samuel Auguste David Tissot ut «Onanismen», der han kunne fortelle sjokkerte lesere om en mann hvis uttørkede hjerne begynte å skrangle inne i kraniet etter for mange seksuelle utskeielser For leger som var ute av stand til å behandle mange av datidas sykdommer, var onani en bedre forklaring å gi pasienten enn å innrømme egen utilstrekkelighet. Masturbasjon fikk skylda for tuberkulose, galskap, sviktende ryggrad, epilepsi, kviser, blindhet, svikt i nervesystemet, tretthet og dødsfall i ung alder. Ut over 1800-tallet blir det i USA og Storbritannia vanlig å omskjære guttebarn for å hindre dem i å onanere. Fortvilte foreldre festet trange penisringer eller kyskhetsbelter på barna sine for å unngå skadelig manipulering av penis. Enkelte barneleger anbefalte også fjerning av klitoris på jentebarn, og i 1894 blir 11 gutter innlagt på asyl kastrert for å få bukt med deres sykelige onani. På begynnelsen av 1900-tallet begynte onanifrykten å dempe seg. Legene fant bedre forklaringer på tuberkulose, epilepsi, depresjoner og andre sykdommer som tidligere ble knyttet til masturbering. Studier viste at folk flest onanerte fra tid til annen, uten at verden gikk under av den grunn. Hvorfor henger onanifrykten stadig igjen i lukkede trossamfunn? Seksualitet er en stor og viktig del av en persons identitet og selvforståelse. Om du har kontroll over personens seksualitet vil kontrollen gå ut over det rent seksuelle, dette er et skritt i retningen av total kontroll. For et lukket trossamfunn er det viktig å ha kontroll over individets totale liv, selve virkelighetsforståelsen til medlemmene. Hvis en kan sette opp leveregler som strengt tatt ingen er i stand til å oppfylle, så vil overtredelse skape skyld og skam hos individet, noe som gjør det enda lettere å ha total kontroll. Personen får mindreverdighetsfølelse - eller rettere sagt - følelsen av ikke å ha noen verdi, og sitter derved i saksa. For hver gang individet "forfeiler målet" blir selvfølelsen mindre - helt til den blir nærmest selvutslettende. Vår erfaring etter å ha snakket med mange religiøse avhoppere som har vokst opp med denne sterke formen for kontroll over ens egen seksualitet, er at man tidlig forbinder sine lyster og sin seksualitet med skam og skyldfølelse. Selv om man gjør det riktige i forhold til sitt trossamfunn, at man gifter seg og forbeholder sin seksualitet til sin ektefelle, så forsvinner ofte ikke denne følelsen av skam og skyld. For en del blir seksualitet vanskelig livet ut. Til deg som er ung og troende: Du kommer ikke til helvete for å onanere, og det vil heller ikke føre til den sikre død i et Harmageddon. Du vil ikke klare å skuffe din Gud ved å onanere, til det finnes det nok langt mer alvorligere kandidater. Du skader ingen ved å stimulere dine egne kjønnsorganer, så hvorfor skulle din Gud bry seg om dette? Det er skyldfølelsen for å onanere som er skadelig for deg, ikke selve onaneringen. 9/5-2013, Hilde Langvann Skribent og organisasjonssekretær for Hjelpekilden |
Her er vi |
|
