Seksualitet er også noe som kommer under retten til privatliv, men svært mange som har vokst opp i lukkede eller dels lukkede miljøer har ikke opplevd at dette er noe som er blitt respektert. Tvert i mot har mange opplevd et overdrevent sexfokus fra menighetens side, gjennom avhør og kontroll av ungdommene. Dette er et tema som svenske Erica Hindborg adresserte tidligere i høst i et innlegg i svenske DN.ÅSIKT. Hun har vokst opp i mormonerkirken, der det er tradisjon for såkalte ”verdighetsintervjuer” før barna kan gå inn i kirkens Tempel. Biskopen skal i den forbindelse undersøke om barna lever et liv i henhold til kyskhetsloven, og spør dem blant annet om de har tenkt, følt eller gjort noe umoralsk av seksuell art. Hvis barna forteller at de ikke oppfyller kravene til renhet, vil de bli utsatt for grundigere avhør av det som har skjedd for å få fram alle detaljer. Barna går gjennom slike intervjuer minst to ganger i året fra de er 12 år gamle fram til de er voksne, og Erica Hindborg påpeker at denne praksisen krenker barns integritet. Og hun understreker: "Ingen voksne har noe med barnas seksualitet å gjøre". Avhør av barn om seksualitet skjer ikke bare i mormonerkirken. Mange av våre brukere med bakgrunn fra ulike trossamfunn har opplevd å vært inne til det vi kan kalle for "sex-avhør" i menigheten. Der f.eks en 15-åring ikke bare skal fortelle hva eller med hvem, men hvordan, hvilke stillinger som ble brukt, om han eller hun likte det/ fikk orgasme, og om de gjorde det en gang til etterpå. En jente hadde som 14-åring fra en velmenende eldre tilsynsmann i menigheten fått spørsmål om hun hadde begynt å kjenne spesielle følelser "der nede". En annen ung gutt fikk direkte spørsmål om onani, og selv om han nektet for at han hadde dette "problemet", så gjentok tilsynsmannen spørsmålet om og om igjen. Når alle seksuelle aktiviteter og følelser blir knyttet til synd fra tidlig alder, så skaper dette mer langsiktige virkninger enn å sørge for at barna følger trossamfunnets moralregler. For den kristne så forsvinner ikke nødvendigvis skamfølelsen når man blir lovformelig gift, og mange kan fortelle om et ødelagt seksualliv. Også for de som forlater troen oppleves skamfølelsen som nærmest innprentet i ryggraden, og derfor umulig å bli kvitt. Som en av våre brukere med bakgrunn fra et annet trossamfunn uttalte:
En av våre brukere skriver om ungdomslederens kontroll av ungdommene i menigheten. Hun erfarte at kontrollen foregikk både gjennom enkeltsamtaler mellom ungdomslederen og ungdommen, men også gjennom taler på møtene. "De ville ha kontroll på om ungdommene onanerte, hvor mye de onanerte og hva de tenkte på når dem gjorde det. De ønsket også vite hvilken legning vi hadde. Hvis vi hadde en kjæreste ønsket de å vite hvor langt vi hadde gått. Fra scenen kunne de si at det er synd hvis man går lenger enn å kline på halsen før man var gift og at vi kvinner hadde et spesielt ansvar om å ikke utsette guttene for fristelser, vi måtte være sømmelige
En 16 år gammel jente opplevde at foreldrene anga henne til menighetens eldste for å ha hatt sex etter at de hadde funnet ut at hun brukte tampong, da de mente at bruk av tampong betydde at hun ikke lenger hadde jomfruhinnen intakt. Dette førte til et avhør hos menighetens eldste om hvorvidt hun hadde hatt sex eller ikke. Andre kan fortelle om ekstrem kontroll i forbindelse med onani:
En jente fra et annet trossamfunn opplevde å bli eskludert fra trossamfunnet for en periode som følge å ha vært alene med en gutt uten anstand, noe som var regelen i trossamfunnet. Ved å ha vært alene med gutten hadde hun satt seg selv i en situasjon som kunne ført til seksuell omgang. La oss stoppe litt ved denne regelen om anstand. Som de fleste av oss har opplevd, så betyr ikke det at vi er alene med noen av det motsatte (eller samme) kjønn at dette nødvendigvis vil føre til noe seksuelt. Men når det kreves en tredjeperson tilstede ved møte mellom gutt og jente, så ser det ut til at enkelte av disse trossamfunnene tror sex alltid er en konsekvens. Snakker vi ikke her om et miljø som er uvanlig sexfokusert i motsetning til samfunnet forøvrig? Men bortsett fra enkeltpersoners personlige erfaringer fra trossamfunnet, hva sier trossamfunnets egne publikasjoner om emnet? Vi har funnet fram to eksempler: Trossamfunnet "Guds Menighet" i Lofoten gir følgende veiledning i sin bok "Samlivsetikk"
Det er tydelig at barn fra mange trossamfunn blir utsatt for sterk kontroll når det gjelder seksualitet, til tross for at dette er en alvorlig krenkelse av barns rettigheter. I tillegg til å være et rettighetsbrudd, så skaper dette også langsiktige skadevirkninger for mange. Når naturlig og sunn forvaltning av seksualitet blir forbundet med demoner, forbud og skam, så påfører man alvorlige skader på barn. Det er ikke for uten grunn at sexologisk rådgivning er noe av de profesjonelle tilbudene som etterspørres mest av våre brukere, eller at seksualitet og religion er et fast innlegg på våre seminarer. På våre samtalegrupper vier vi også alltid minst et møte for å snakke om disse utfordringene, og gjerne et til to møter for å snakke om skam og skyld. Trossamfunnene som våre brukere har bakgrunn fra har en særlig innflytelse på barnas liv, noe som er et ansvar de bør være seg bevisst. I et oppfølgende intervju med Erica Hindborg kommer hun med et kraftig budskap til trossamfunnets ledere: Lederne bør for å beskytte ungdommene best mulig, fortelle dem følgende:
Dette er gode råd til mormonerkirken og mange andre trossamfunn med lignende praksis. For la det være klart: Ingen trossamfunn har rett til å vite noe om et barns seksualitet. Barn har rett på et privatliv, og seksualitet er en del av dette. Avhør av barn vedrørende seksualitet, onani og "syndige tanker" er rett og slett uhørt. Hvis vi ønsker det beste for våre barn, bør det heller formidles til dem at seksuelle følelser er naturlige og sunne, framfor å bidra til å skape et angstfylt forhold til seksualitet gjennom å knytte naturlige følelser til noe som er skittent og skammelig.
0 Comments
Det er kanskje lett å hamre løs på muslimene når det blir avdekket holdninger som ikke er vanlige i vårt moderne samfunn. Men det er viktig å huske på at med Bibelen hånd sier flere kristne menighetsledere nøyaktig det samme. Hilde Langvann, 7/3-2016 Hjelpekilden Kilde: Nettavisen: Danske imamer forbyr gifte kvinner å nekte mannen sex I debatten rundt homofiles rettigheter i kirken, kan man i kommentarfeltet i de mest konservative kristne avisene se at det er en lang vei å gå før man i de trangeste religiøse miljøene vil utvikle et mer humant og mindre fordømmende syn på homoseksualitet. I debatten skyter man bibelvers mot hverandre, og der den ene siden viser til kjærlighetsbudet og at vi alle er skapt i Guds bilde, hevder den andre siden at homofili er unaturlig og at Gud er motstander av homofili.
Men stemmer dette? Argumentet om at homofili er unaturlig blir vanskelig å støtte da det har eksistert i alle kulturer til alle tider, og siden det også eksisterer i dyreriket. Forskere har funnet at hos 1500 arter foretrekker noen dyr alltid eller ofte sex med partner av samme kjønn. Og historisk kritisk lesning av bibeltekstene gir ikke entydige svar på hvordan kirken skal forholde seg til homoseksualiteten. Den negative holdningen til homoseksualitet i det nye testamentet stammer fra brev den kristne misjonæren apostelen Paulus skrev til de første kristne menighetene. I denne sammenhengen er det verdt å nevne at vi vet at Paulus hadde et syn på kvinnen som vi i dag tar avstand fra, det samme gjelder Paulus´ syn på slaveri. Tidligere fant man bibelsk belegg for at man kunne undertrykke mennesker med annen hudfarge, det gjør man ikke lenger. Det er en kjensgjerning at vår tolkning av Bibelen alltid er preget av den forståelsen vi til enhver tid har av menneskeverd og samkvem mennesker i mellom. Kan Paulus´ holdning til homofili forklares historisk? Når Kristendommen oppsto eksisterte den side om side med andre kulturer, blant annet gresk og romersk kultur som dyrket både fruktbarhet og erotikken. Både menn og kvinner hadde et frodig seksualliv der erotikken sto i høysetet, og biseksualiteten var utbredt mellom begge kjønn. En av mange skikker i antikkens Hellas og Romerrikke var pederasti, der voksne menn hadde seksuelle forhold til yngre gutter fra 12-års alderen og oppover, såkalt "gutteskjending". Disse homoseksuelle båndene skal ha blitt en stor utfordring for Paulus´ misjonsvirksomhet i Lilleasia. I hellenistisk kultur var kjærlighet mellom menn ansett som mer verdifullt enn kjærlighet mellom menn og kvinner, noe som hang sammen med synet på kvinner som uten egen verdi. Det hellinistiske synet kolliderte med det kristne budskapet om at begge kjønn var av samme verdi overfor Gud. Jødene kom fra en kultur som hadde et restriktivt syn på seksualitet i sterk kontrast til samtidige kulturer, der seksualiteten var forbeholdt mellom mann og kvinne i reproduksjonsøyemed.. Mange mener at Paulus tok avstand fra homoseksualitet mellom menn som en reaksjon på grekernes pederasti. Handlet tekstene om dette, så kan ikke bibelversene brukes mot gjensidige og likeverdige homofile parforhold i dag. En annen ting som er verdt å vite, er at homoseksuelle handlinger også var en del av kultusen i avgudstemplene, noe som gjorde det viktig for den tidens kristne å ta avstand til homoseksualitet. De fleste konservative trossamfunn som stiller seg negativ til homoseksualietet i dag, skiller ofte mellom homoseksualitet og homoseksuelle handlinger. De kan mene at det å være homofil i seg selv ikke er syndig, men at synden er knyttet til homoseksuelle handlinger. Det er interessant å se at dette synet er en arv fra Platon og filosofien om dualismen. Platon mente at livet var en kamp mellom legeme og sjel, og gjennom et slikt dualistisk menneskesyn kunne kristendommen syndiggjøre kroppen og dens lyster, i tråd med den kristne seksualforståelse som fortalte at seksualitet ikke knyttet til reproduksjon var synd. Kirkens historiske fokus på medlemmenes seksualitet er relatert til makt. Religiøs liberalisme har aldri gitt makt over medlemmene, bare ved kontroll over en persons seksualitet vil man kunne utvikle total kontroll over medlemmet. Seksualiteten er en av våre viktigste og sterkeste drivkrafter, og undertrykking av seksualitet skaper usunn utvikling av mennesket. For eksempel ser forskere overgrep i den katolske kirke i lys av et miljø som fordømmer homoseksualitet, og påpeker at hvis fremtidige overgrep skal reduseres, så må kirken i første omgang godta homoseksuelle handlinger mellom mennesker. Ideelt sett burde et kristent miljø være basert på ønske om et religiøst åndelig fellesskap. Ideelt sett burde ikke medlemmenes seksualitet ha betydning til forholdet til Gud eller menigheten. Men som holdningene i det konservative kristne miljøet viser, det er desverre en lang vei å gå, særlig når de mest innbitte motstanderne ikke er åpne for kunnskap som slike innlegg gir, og isteden tviholder på gamle utdaterte holdninger. Som det gamle sagnet om kirkens menn som nektet å se gjennom Galileos teleskop for å slik kunne holde på sitt verdensbilde om at jorden er flat. Det krever mot å endre mening. Hilde Langvann, 14.04.2014 Organisasjonssekretær Hjelpekilden Norge Kilder: Thore Langfeldt: Erotikk og fundamentalisme Om tolkning av Bibeltekster om homofili: http://www.kirken.no/larenemnd/laeren06/sider/kap3-6.html Om kirkens endrede syn i teologiske spørsmål, har dette relevans for spørsmålet om homofilt samliv? http://www.kirken.no/larenemnd/laeren06/sider/kap3-8.html Les også: Historiske endringer i holdning til homoseksualitet: "Menn som ligger med menn" - del 1 Sex & Sekten: Lyst Sex & Sekten: Overgrep Sex & Sekten: Onani I førkristen tid var menneskenes seksualitet uten betydning for deres forhold til gudene. Om man hadde sex med en av samme kjønn, om man hadde sex uten å være gift, om man onanerte eller hadde ulike partnere, så var dette likegyldig for menneskenes forhold til religionen.
Seksualiteten var i noen kulturer adskilt religionen, og i andre kulturer var nytelsen og begjæret ansett som en del av det guddommelige. Våre eldste skriftkulturer og mytologier viser at homoseksuelle handlinger og erotisk tiltrekning mellom personer av samme kjønn har vært kjent i årtusener. Evnen til å fullføre samleie med en mann var ikke sett på som noe unaturlig eller galt, men en naturlig del av samfunnskultur og viktige ritualer. Så hva skjedde? Sivilisasjonens vugge, Mesopotamia, var i flere tusen år preget av sumerne, som regnes som den første litterære kultur. Sivilisasjonen hadde sin høydepunkt rundt 3-2000 år før vår tidsregning. De dyrket erotikken og fruktbarheten, noe som gradvis tok slutt med den semittiske invasjonen i området rundt 2300 år før vår tidsregning. Semittene hadde med seg en mannsdominert kultur, noe som førte til en reduksjon både for kvinnens frihet og den seksuelle frihet. I semittisk kultur var seksualiteten forbeholdt mellom mann og kvinne, og da i reproduksjonsøyemed. Dette fikk konsekvenser for synet på homoseksualitet. Jødenes syn på seksualitet endres tydelig med det babylonske fangenskapet. For å hindre å bli assimilert i babylonsk kultur og for å styrke sin identitet, så utformet jødene sine religiøse teser med sterk vekt på reproduksjon, med strengere regler rundt det seksuelle enn tidligere, noe som sto i sterk kontrast til babylonernes dyrking av erotikken. Den semittiske kulturen skapte de tre store verdensreligionene; jødedommen, kristendommen og islam, hvorav to av dem også ble sterke statsreligioner. Synet på seksualitet og også homoseksualitet, påvirket derfor også innholdet i de jødiske skrifter, og senere også i det nye testamentet. Men uavhengig av hva som måtte stå i Bibelen, Talmud eller Koranen, så er det forvalterne av religionen som bestemmer kursen. Den kristne seksualforståelsen utviklet seg over tid, med påvirkning fra ulike filosofer og retninger. Fram til 1100-tallet var det få som brydde seg om homoseksulle handlinger, men særlig fra det 13. århundre utviklet det seg en økt intoleranse med innflytelsen fra Thomas Aquinas. Han mente at all seksualitet som ikke var knyttet til reproduksjon, var unaturlig og syndig. Dermed ble både masturbasjon og homoseksualitet bannlyst. I middelalderen dukket det derfor opp mange kristne tekster som fordømte homofile og lesbiske, og det var nå man første gang omtalte homofili som unaturlig, og både anal og oral sex kunne medføre dødsstraff. Først på midten av 1800-tallet blir begrepet homoseksualitet som legning etablert. Med framveksten av sexologien på slutten av 1800-tallet så ble det herskende synet på homofili utfordret, og med gjennombruddet for kristen humanisme internasjonalt på 1960-tallet, har kirken etterhvert tilpasset seg humanismens endrede holdninger til seksualitet. Fra å være fordømmende overfor homofili, har kirken gradvis begynt å akseptere homofilt samliv og ekteskap. Men som kirkemøtet 2014 i Kristiansand og holdningene fra det konservativ-kristne Norge viser, så er det fremdeles en lang vei å gå. Kilder: Thore Langfeldt: "Erotikk og fundamentalisme" p3.no: "Når ble det galt å være homo?" Hilde Langvann - 12.04.14 Organisasjonssekretær Hjelpekilden Norge Noen ganger leser vi rystende skildringer i media om seksuelle overgrep mot barn i religiøse miljøer. Det kan være katolske prester som forgriper seg på altergutter i kirkene, eller en forstander eller annen tillitsperson i en menighet som forbrutt seg mot en av menighetens barn. For oss som jobber med mennesker som har forlatt lukkede trossamfunn, så er spesielt historiene fra trossamfunnet Guds Menighet i Lofoten noe av det som gjør mest inntrykk. Guds Menighet er en lite trossamfunn med rundt 430 medlemmer, men likevel er overgrepshistoriene mange. Her er noe av hva tidligere medlemmer har fortalt oss: Jeg er en av de få i min generasjon som ikke er blitt utsatt for overgrep Antall overgripere og ofre virker unormalt høye for et trossamfunn som er såpass lite, og det er også betenkelig at historien til menigheten viser at selv grunnleggeren ble tiltalt for seksuelt misbruk på slutten av 1800-tallet. En av de mange overgrepsofrene sier noe interessant i et intervju med Lofotposten i 1995: Jeg tror de seksuelle overgrepene jeg ble utsatt for i barndommen min var en måte for faren min å avreagere sitt strenge levesett på. En annen av våre medlemmer fortalte at hun ukentlig ble seksuelt misbrukt fra hun var 7 til hun ble 15, i forbindelse med et av Jehovas vitners ukentlige møter. Istedenfor å dømme sin overgriper hadde hun denne reflekteringen: Den seksuelle drivkraften er kraftig og hadde den bare vært det i møte med mennesker - hadde den vært sunn. Men i sekter, er den skambelagt, det er ikke satt navn på. Å bli nektet å onanere, nektet å kysse i lidenskap, nekte å ta på hverandre, når man lengter, når man ikke vet hva man lengter etter, når man ikke vet hva kreftene er, da utforsker man, for å ikke bli gal. Jeg mener ikke at det er riktig, men poenget mitt var at i lukket sekt der strukturen dreier seg om kontroll og synd og skam- vil det høste mennesker av denne sorten! Begge disse overgrepsofrene fra lukkede trossamfunn har gjort en intressant observasjon. Kan det være en sammenheng mellom et restriktivt forhold til seksualitet og seksuelle overgrep? På FNs 15. AIDS-konferanse i Bangkok i 2004, provoserte USAs president George W Bush 20.000 eksperter og politikere ved å hevde at seksuell avholdenhet var viktigere i kampen mot AIDS enn kondomer. Dette er helt i tråd med USAs konservative seksualpolitikk. Enkelte stater har stadig lover som forbyr oral og anal sex og enkelte samleiestillinger, de har vært tilbakeholdende med seksualundervisning i skolene samt prevensjonsveiledning, og har strenge regler for nakenhet. Mens barn i Norge gjerne løper nakne på stranden på sommerstid, er dette helt uaktuelt i USA, der selv 1 år gamle jenter må bruke en overdel i lignende settinger. Selv kjente skulpturer og freskomalerier har måttet gjennomgå sensur, som for eksempel en statue av ung mann som har fått et kledelig belte over sine kjønnsorganer i den utstilte versjonen og noe også denne og denne saken illustrerer. I vestlig sammenheng regnes USA som det mest seksuelt undertrykkende landet i verden. Samtidig topper USA statistikk for seksuelle overgrep. Dette er et viktig paradoks. Hvorfor er det slik?
Overgrepsskandalene i den katolske kirke har vært mange, og sexologene ser dette i sammenheng med forholdet til den negative holdningen til homofili i trossamfunnet. I et miljø som fordømmer homoseksualitet har stadig flere ulykkelig skjulte homofile prester blitt avslørt etter å ha hatt sex med unge gutter. For disse prestene vil sex med voksne bli en truende bekreftelse på deres homofili, mens sex med unge gutter har i deres øyne blitt sett på som en slags ufarlig guttelek. Flere forskere påpeker derfor at kirken selv må ta ansvar for de homofile prestene og deres seksuelle tragedier og de mange ofre i dette kjølvannet. Skal fremtidige overgrep reduseres, så må kirken i første omgang godta homoseksuelle handlinger mellom mennesker, kreves det. Trossamfunn som blir konfrontert med seksuelle overgrep i deres menighet, svarer alle at de tar sterkt avstand fra seksuelle overgrep, på lik linje med Guds Menighets talsmann i denne artikkelen. Noen trossamfunn viser til og med til at de har artikler i sine publikasjoner som tar opp problematikken og som viser hvilken holdning de har til denne problematikken. Men at man tar avstand fra overgrep er irrelevant i denne sammenhengen. Et trossamfunn som knytter skam til onani og lyst, som fordømmer homoseksualitet eller sex utenfor ekteskapet, lager et miljø som gir grobunn for seksuelle overgrep. Sexologien viser at seksuell undertrykkelse i barndommen er en viktig faktor i det å utvikle seksuell overgrepsadferd, dette kommer tydelig fram i psykoterapien av slike mennesker. Skal et trossamfunn redusere fremtidige overgrep så er det ikke nok å ha en negativ holdning til overgrep, man må skape et miljø som ikke undertrykker seksualiteten. Hvis dette skal la seg gjøre må trossamfunnene løsrive seg fra de fundamentalistiske sidene ved religionen. Men religiøs liberalisme har aldri gitt makt over medlemmene, bare ved kontroll over en persons seksualitet vil man kunne utvikle total kontroll over medlemmet. Hvis frivillighet og ønske om religiøst åndelig fellesskap danner grunnlaget for den religiøse bevegelsen, og der medlemmens seksualitet ikke har betydning for forholdet til Gud eller menigheten, vil man være i rett retning. Er dette i det hele tatt mulig? Hilde Langvann, 19/3-2014 Organisasjonssekretær, Hjelpekilden Norge Kilde: Erotikk og fundamentalisme, Thore Langfeldt Les også: Sex & sekten: Onani Sex & sekten: Lyst Avhoppere forteller: Mors Sol og fars Fryd |
