Historikk

Hjelpekilden ble etablert i juli 2012 etter svensk modell, "Hjälpkällan". Bakgrunnen for etableringen var et ønske om å organisere hjelp og støtte til mennesker i problematiske religiøse bruddprosesser, og et ønske om å representere gruppen i offentligheten, snakke deres sak og skape positive endringer.

Med årene har Hjelpekilden gradvis forandret virksomhet. I tillegg til likepersonsarbeid og opplysningsarbeid, så har vi nå blitt en rådgivende instans som bidrar til kunnskapsøkning i hjelpeapparatet. Vi jobber i dag innen flere ulike felt, og det blir naturlig å vise Hjelpekildens historie ut ifra disse områdene:

Negativ sosial kontroll

Hjelpekilden har jobbet for bevisstgjøring av likhetstrekkene mellom utfordringer som mennesker fra innvandrede miljøer i Norge kan ha og mennesker som har brutt med strenge kristne miljøer. Vi har holdt foredrag om tematikken siden 2014, og skrev artikler i media og på vår egen hjemmeside.

I 2015 skrev Institutt for samfunnsforskning sin følgeevaluering av regjeringens "Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlig begrensninger av unges frihet». I denne rapporten ble myndighetene bedt om å se nærmere på likhetstrekkene med enkelte kristne miljøer.

Røde Kors tok kontakt med Hjelpekilden i mai 2016 med ønske om samarbeid i forbindelse med deres kampanje mot negativ sosial kontroll senere det året. Fra å ha fokus på innvandrermiljøer, ønsket de å vise at utfordringene også er like i enkelte kristne miljøer i Norge. Hjelpekilden bidro med caser, sitater og rollemodeller fra norske kristne miljøer til bruk i deres kampanje, og henvisninger til Hjelpekildens ressurser ble gjort fra Røde Kors ́ hjemmeside.

Den neste handlingsplanen om negativ sosial kontroll fulgte opp oppfordringen med å ta med Hjelpekildens perspektiver, og tok opp likhetstrekkene mellom innvandrermiljøer og lukkede kristne miljøer. I tillegg ble Hjelpekilden ført opp som en viktig ressurs. Handlingsplanen ble lansert i 2017; «Retten til å bestemme over eget liv – handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2017-2020»

Denne handlingsplanen åpnet for nye muligheter for Hjelpekilden, og fra 2018 fikk vi mulighet til å søke prosjektmidler via IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet), midler som tidligere har vært forbeholdt prosjekter som har et innvandrings-perspektiv. Vårt første prosjekt hos IMDi var «Ditt liv, dine rettigheter», som produserte og distribuerte hefter til elever i grunnskole og videregående skoler i Norge, og som ga informasjon om hvilke rettigheter som kan være utsatt i strenge religiøse miljøer, og hvor man kan søke hjelp ved rettighetsbrudd.

I forbindelse med handlingsplanen ble Hjelpekilden invitert inn til en egen referansegruppe for regjeringens handlingsplan mot negativ sosial kontroll, for representanter fra flere frivillige organisasjoner og ressursmiljøer. Gruppen skulle være et viktig ledd i deling av kunnskap og erfaringer om utviklingstrekk i berørte miljøer. Gruppen har hatt tre årlige møter siden 2018. Referansegruppen skal bestå i perioden som handlingsplanen gjelder, dvs. ut 2020.

Hjelpekilden har deltatt aktivt på møtene og fremmet flere forslag, særlig knyttet til hvordan trossamfunnene kan bidra i arbeidet mot negativ sosial kontroll, behov for kompetanseheving i sosialfaglige og psykologiske studier samt å fremme fokus på den usynlige kontrollen.
​
Hjelpekilden ble også invitert til å bidra i en workshop med Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) i forbindelse med gjennomføringen av en av tiltakene i handlingsplanen, innføringen av en mentorordning for for unge utsatt for negativ sosial kontroll. Mentorordningen er nå ferdig lansert som «Mentorfamilie» og tilbys gjennom Røde Kors.

Som følge av dette arbeidet valgte Bufdir å koordinere et faglig nettverk av frivillige organisasjoner som tilbyr ulike mentorløsninger, gjennom en Mentorhub, der også Hjelpekilden ble invitert inn.

Hjelpekilden har sammen med referansegruppen gitt innspill til neste handlingsplan til Kunnskapsministeren juni 2020. Hjelpekilden har videre hatt innspill i forbindelse med statsbudsjettet 2021, noe som førte til vedtak 395: ""Stortinget ber regjeringen særskilt inkludere tiltak mot sosial kontroll i lukkede trossamfunn, i den kommende handlingsplanen mot sosial kontroll."

Handlingsplanen: Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (2021-2024) ble lansert 16/6-2021, og inneholdt 3 egne tiltak rettet mot lukkede trossamfunn: Tiltak 18: Utvikle kunnskapsgrunnlaget om utsatte i tros- og livssynssamfunn, Tiltak 19: Utvikle opplæringstiltak om negativ sosial kontroll i tros- og livssynssamfunn, Tiltak 20: Inkludere temaene negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse i ny veileder for tros- og livssynssamfunn.

I forbindelse med tiltak 19 i handlingsplanen, ble Hjelpekilden invitert til å samarbeide med Samarbeidsrådet for tros og livssynssamfunn, som har fått oppdrag fra BFD å ha ansvar for tiltak 19. Sammen har vi utviklet prosjekt TID, som skal tilby opplæringstiltak gjennom workshops overfor både trossamfunn og hjelpeapparat i løpet av 2022.

Psykisk helse

Siden oppstart har vi jobbet med å få satt søkelys i offentligheten på psykiske helseutfordringer for mennesker i religiøse bruddprosesser. I 2014 ble vi invitert av Mental Helse for å holde foredrag på Verdensdagen for Mental Helse. Vi samarbeidet også med Bymisjonen i deres prosjekt «Guds brente barn» (2014-2015), og har bidratt til informanter til en  masteroppgave om psykisk helse etter brudd med usunne religiøse miljøer («Troen som ble byrde», B. Dybing 2014)
​
I 2018 ble vi medlem av Rådet for psykisk helse. Vi har ennå ikke gjennomført særskilte prosjekter med fokus på psykisk helse, men jobber stadig for at kompetansen om psykisk helse og mennesker i religiøse bruddprosesser skal heves.

​Siden 2017 ha vi vært invitert inn til høgskolen VID for å undervise elever i sosialfaglig utdannelse på master og bachelor-nivå om religiøse bruddprosesser og psykisk helse.

Vi har videre gitt innspill til Helse- og omsorgskomiteen i forbindelse med Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (2019) og har i forbindelse med den langvarige prosessen med utviklingen av en ny tros- og livssynslov flere ganger gitt innspill om psykiske utfordringer for mennesker i religiøse bruddprosesser og behovet for et godt hjelpeapparat, i tillegg til sanksjoner mot religiøse miljøer som fremmer psykisk uhelse gjennom rettighetsbrudd.

Barns rettigheter

Vi har tidlig hatt fokus på barns rettigheter i kontrollerende religiøse milljøer. Dette førte til et viktig samarbeid med Redd Barna, blant annet i form av prosjektsamarbeid. «Etter den vanskelige troen» (2015-2016) var et toårig prosjekt som tok sikte på oppstart av samtalegrupper flere steder i landet, og ble støttet av Extrastiftelsen (nå Stiftelsen Dam).

I 2016 ble vi medlem av Forum for barnekonvensjonen i Norge, og vi skrev en skyggerapport til konvensjonens rapport til FNs barnekomite. I vårt innspill viste vi til hvilke brudd på barns rettigheter våre brukere har erfart i sin oppvekst, og hvordan myndighetene kan bidra til å forebygge slike brudd. Spesifikt etterlyste vi den lovede kompetansehevingen som ble en helsepolitisk målsetting i 2009, samt en plan for bedre oppfølging og tilsyn med religiøse privatskoler, dialogarbeid med trossamfunn for å forebygge seksuelle overgrep, i tillegg til statlig støtte til et kompetansesenter som kan samarbeide både med myndigheter, trossamfunn og brukere for å gi god informasjon om barns rettigheter.

I forbindelse med rapporten til FNs barnekomite ønsket Barneombudet og Forum for barnekonvensjonen å tilrettelegge for at barn og unge får levert sin egen rapport om hvordan de opplever oppfyllelsen av sine egne rettigheter. I barnas egen rapport ville de inkludere erfaringene og synspunktene til barn og unge som har vokst opp i lukkede, dels lukkede eller ytterliggående trossamfunn i Norge. I denne forbindelse arrangerte vi i 2016 i samarbeid med Redd Barna en workshop for ungdommer som hadde vokst opp i lukkede religiøse miljøer. Workshopen ga ungdommene en unik mulighet til å formidle sine erfaringer og ytre sine meninger på egne premisser, og mulighet til å bidra inn i og påvirke den offentlige debatten om barns oppvekst i lukkede religiøse miljøer i Norge. Barnas egen rapport ble sendt inn til FN i mars 2017.

Barnevoldsutvalget ble oppnevnt av regjeringen i 2015 og skulle gjennomgå alvorlige saker der barn og ungdom har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt. Som ledd i dette arbeidet ble Hjelpekilden invitert til sekretariatet for Barnevoldsutvalget i høst for å komme med innspill om omsorgssvikt mot barn i strenge religiøse miljøer. Rapporten ble lansert i 2017: «Svikt og svik, NOU 2017:12»  

I 2018 fikk vi støtte til prosjektet «Små sko, stor tro», som var i samarbeid med Redd Barna og er finansiert av Extrastiftelsen. Prosjektet skulle produsere og distribuere hefter til førstelinjen i Norge, og gi informasjon om oppvekstsvilkår for barn som vokser opp i strenge religiøse miljøer og utfordringer de kan leve med. Vi arrangerte en ny workshop med ungevoksne blant Hjelpekildens medlemmer og brukere, og fikk innspill på ønsket innhold i heftet. En referansegruppe med deltagere fra Barneombudet, Bufdir, IMDi, Modum Bad, NOVA, Røde Kors og Redd Barna bidro med innspill på innhold og språklige grep. Heftet ble ferdig trykket desember 2018 og lansert februar 2019.

Likepersonsarbeid

Etter oppstart etablerte vi hjelpetilbudene Fadderordningen og Vakttelefon. Etter hvert fikk vi innspill på behovet for å treffes i små grupper, og vi startet arbeidet med å etablere samtalegrupper. Fadderordningen endret navn til «Samtalepartner», og erfaringene med tilbudet gjorde at vi i 2017 kunne lansere retningslinjer for frivillige. Vi hadde i en periode tilbudet «Hjelpekildens Chat», men den er fra 2019 midlertid lagt ned i påvente av bedre løsninger. Fra 2019 ble også tibudet «Vakttelefon» lagt ned pga få henvendelser og mye arbeid knyttet til administering av tilbudet. Erfaringen var at de fleste som ønsket å snakke på telefon ringte daglig leder framfor vakttelefonen. Pr 2019 var det kun tilbudet om samtalepartner og samtalegrupper som var tilgjengelig gjennom Hjelpekilden. Det har vært arrangert en rekke opplæringsseminar for frivillige gjennom prosjekttilskudd både fra Extrastiftelsen (2016-2017) og Imdi (2019). 

Med pandemien i 2020 måtte vi tenke alternativt, og fikk innvilget støtte fra Stiftelsen DAM for oppstart av digitale samtalegrupper, som har vist seg å være en god løsning som vi tar med oss også etter pandemien. 

Vold i nære relasjoner

Våren 2019 ble Hjelpekilden invitert av RVTS Øst til å holde foredrag på den årlige Krisesenterkonferansen. Hvilken kunnskap trenger krisesenteransatte for å møte kvinner som kommer fra strenge religiøse miljøer? Hvorfor blir disse kvinnene ofte i voldelige relasjoner, og hvordan forholder de seg til hjelp? Vi ble senere engasjert til å holde et lignende foredrag for Kripos på deres årlige seminar om vold i nære relasjoner for politi og påtale i mars 2020, samt Konfliktrådet høsten 2020.
 
I arbeidet med foredragene engasjerte vi flere kvinner i Hjelpekildens nettverk som har erfaring fra voldelige relasjoner. Tilbakemeldingene viste at vi sitter på mye kompetanse gjennom brukererfaring i vårt nettverk. Arbeidet med foredraget viste også at det er behov for å systematisere vår kunnskap om tematikken i en rapport, slik at krisesenteransatte og andre som møter kvinner i voldelige relasjoner med bakgrunn fra slike religiøse miljøer, har tilgjengelig kunnskap. Det ble derfor besluttet å søke prosjektmidler i 2020 for å gjøre tilgjengelig kompetanse om voldsutsatte i lukkede religiøse miljøer, noe som ble innvilget våren 2021. Prosjektet resulterte i rapporten "Gud har satt deg i denne situasjonen for at du skal lære noe", som kan leses digitalt på nettsiden voldogtro.no.

Daglig drift

​Hjelpekilden har siden oppstarten hatt tilknyttet en frivillig som har tatt seg av daglig drift og prosjekter, daglig leder Hilde Langvann. Daglig drift har aldri vært lønnet, da Hjelpekilden ikke har hatt driftstilskudd. Det har vært jobbet i flere år å sikre stabil drift av Hjelpekilden. Hjelpekildens virksomhet har vært muliggjort gjennom prosjektstøtte til de ulike prosjektene vi har fått gjennom siden 2015.
Nær halvparten av arbeidet som er gjort så langt er ulønnet og utenfor prosjektarbeidet. Arbeidet består hovedsakelig i å ta imot henvendelser fra mennesker i problematiske religiøse bruddprosesser. Noen skal gis et tilbud om samtalegrupper, noe som må administreres og planlegges, andre trenger en samtalepartner i sitt distrikt. I tillegg tar vi imot telefoner fra mennesker som trenger noen å snakke med, og kan i den forbindelse møte både selvmordsproblematikk og tunge psykiske utfordringer. Vi har i økende grad også henvendelser fra fagpersoner som søker mer kunnskap, og har holdt foredrag for/gitt råd til helsesøstre, krisesentre, barnevern, lærere, psykologer, BUPP og minoritetsrådgivere. Vi har også en rekke henvendelser fra pårørende som trenger råd, i tillegg til henvendelser fra medier, forskere og studenter.