Kristen forkynnelse og kristne fellesskap kan sette dypt problematiske, noen ganger ødeleggende spor i menneskers sinn. Bokholderguden Gud er reglenes og moralens vokter. Menneskenes synd tolkes hovedsakelig i moralske kategorier. Derfor fører ”Gud” nøye regnskap med hva mennesker foretar seg – i ”tanker, ord og gjerninger” – og noterer hvert minst avvik fra det rette og rene liv. En god del av de eldre av dere gjenkjenner konturene av denne guden i oppdragende barnesenger som Vær forsiktig/ lille hånd hva du gjør/ lille fot hvor du går/ lille øye hva du ser….For vår Fader over der, han ser ned på jorden her/ vær forsiktig. I magasinet Strek nr1 /2015, går en artikkel nærmere inn på ulike gudsbilder i et psykologisk perspektiv, nærmere bestemt den delen av psykologien som studerer religiøs erfaring og adferd slik den tar form hos enkeltmennesker og religiøse fellesskap. En av de som har arbeidet særskilt med fenomenet destruktive gudsbilder er religionspsykologen Karl Frielingsdorf. Han deler opp i fire hovedtyper destruktive gudsbilder: Den krevende prestasjonsguden Her er gud den aldri tilfredse, den som alltid krever mer, mer fromhet, mer selvfornektelse, mer disiplin, mer arbeid, mer tjeneste for andre osv. Hvile og livsnytelse blir uttrykk for en problematisk selvopptatthet og uvillighet til å tjene Gud. Slik blir anerkjennelse og barmhjertighet stengt inne bak krav og forbehold. Den vilkårsløse nåde mister sin makt, bare kravet blir stående. Den straffende domsguden. En litt mer truende utgave av bokholderguden. Han er Lovens og Dommens gud. Han holder mennesket fast i en ufrihet dominert av usikkerhet og angst. Skyldfølelse dominerer gudsforholdet. Redselen for fortapelsen melder seg med stor kraft. Frykten for Dommen preger forholdet til Gud. Den demoniske dødsguden. Språkbruken er dramatisk, men det er altså navnet Frielingdorf gir denne varianten av de destruktive indre gudsbildene. ”Det demoniske” er her et begrep for de krefter som truer med å ødelegge livet. Det dreier seg her om en ”Gud” som bærer dette grunnbudskapet inn i sjelen: Du har ingenting av verdi. Det ville vært bedre om du ikke fantes. I allianse med den giftige nådeløse skammen er en slik gud ikke til å leve med, men framstår som en farlig trussel mot livet. For deg som har gått gjennom en religiøs bruddprosess, kan det være vel verdt å sjekke om du kjenner igjen noen av disse gudsbildene. Kunnskap om at du har hatt et destruktivt gudsbilde kan hjelpe deg å forstå mange av de utfordringene du har hatt og kanskje fremdeles har. For deg som er troende, kan det også en god ide å ta en jevnlig helsesjekk på din tro ved å måle ditt gudsbilde opp mot de fire gudene over. Hvis noen av de passer, så er det kanskje en god ide å bytte gud? Hilde Langvann, 15/3-2015 Hjelpekilden Norge Kilde: Magasinet Strek 1/15 "Når Guds ansikt blir en grimase"
0 kommentarer
Jeg vil gjerne ta opp et tema som er følsomt for religiøse mennesker. Det handler om sekter. Jeg har jobbet mye med å skape en forståelse for at menensker som har forlatt sekter, og i dette arbeidet møter jeg ofte fordommer, til og med motstand. Ikke bare fra trossamfunnene selv, men også fra helsearbeidere, politikere og andre religiøse, en motstand jeg tror bunner i vår religionsfrihet. De problemer som ofte rammer personer som har forlatt slike religiøse miljøer har som regel lite med selve religionen å gjøre. Som regel handler det om faktorer knyttet til generelle gruppemekanismer, mekanismer som vi kan finne i alle grupper. Det er når disse faktorene blir dysfunksjonelle at mennesker blir skadet, og det er akkurat det som skjer i grupper som psykologer kaller for ”high demand groups”. Man kan se samme fenomen i for eksempel ekstreme politiske bevegelser og andre ekstreme grupperinger. Her er det ikke snakk om selve læren, men selve gruppen som er blitt dysfunksjonell. Et sikkert tegn på en usunn gruppe er at det er veldig lavt under taket. Man skal ikke kritisere lederen, og har man en avvikende oppfatning skal man ikke ytre denne. Avvik blir møtt med sanksjoner, både fysisk og psykisk. Utfrysning eller ekskludering er vanlige metoder. Det finnes alltid harde interne regler for medlemmers adferd, og noen grupper utvikler til og med et internt juridisk system som i noen tilfeller kolliderer med samfunnets lover. Når man forlater en slik gruppe er det først og fremst den harde kontrollen man har vært utsatt for som setter psykiske og emosjonelle spor – de fysiske og psykiske sanksjonene. Det finnes også et annet fenomen som setter spor etterpå, den eksistensielle tomhet som oppstår når man forlater en tro som har gjennomsyret hele ens liv. Dette utløser mye tankevirksomhet hos avhopperne. Det handler igjen ikke om selve troen du har forlatt, men at du brått står uten noe form for verdensbilde eller forklaringsmodell for hvordan verden er konstruert. Som jeg skrev innledningsvis, så mistenker jeg at motstanden jeg ofte møter bunner i vår trosfrihet. Vår religionsfrihet gjør at det blir vanskelig å snakke om og få gehør for at mennesker i religiøse grupperinger kan få vanskeligheter. Det blir sett på som et angrep på religionen, noe jeg håper at du som har lest så langt ser at dette ikke er snakk om. Håpet er at vi kan være enig i at det ikke er snakk om religion, og at vi kan snakke om disse problemstillingene på et mer konstruktivt vis. Til slutt vil jeg komme med et annet håp: at religiøse samfunn skal våge å drøfte hvordan man kan inngå å la seg utnytte av sjarmerende bedragere, pedofile og psykopater. Det finnes ikke noe belegg for at troende mennesker er mer lettlurte gerenelt. Det handler ikke om bristende intelligens, men om en humanisme og vilje til å tro godt om mennesker. Dette er gode egenskapere, men dessverre gjør det en samtidig til et lettere offer for bedragere og andre mørkemenn. Håkan Järva, 5/3-2015 Lenke til original tekst: Öppet brev til religiøsa foretredare" Oversatt av Hilde Langvann Hjelpekilden Norge Dette er en oversettelse av blogginnlegget "Öppet brev til religiösa företrädare" av psykolog Håkan Järvå, som sto publisert 5/3-15. Innlegget er oversatt med tillatelse fra forfatteren.
På en Wiki-How side kom vi over artikkelen "How to Leave the Old Apostolic Lutheran Church". Denne har 12 gode råd til den som skal forlate trossamfunnet. Vi syntes rådene var såpass gode og allmenngyldige at vi har oversatt og presenterer dem her:
1/3/2015 1 Kommentar Tenke sjælEt av de mest avgjørende vendepunktene for en av våre frivillige var når hun som ung misjonær snakket med en mann som etter hennes innøvde presentasjon spurte henne: ”Men du da, hva mener du om dette her?” ”Jeg?” svarte hun. ”Det er jo ikke meningen at jeg skal mene noe. Ikke noe annet enn hva de i styrende råd har bestemt at jeg skal mene” Med det samme ordene kom ut av munnen hørte hun det selv, og han hørte det, han dro på smilebåndet og satte hodet på skakke, før han sa nøyaktig det hun skjønte han ville si. "Jasså, får dere ikke lov å tenke selv?" "Jo! Men..." Hun stammet og stotret og følte seg både sint og flau, og opplevelsen la seg som en sten i magen hennes for en lang tid. Men i dag tenker hun på dette som det først skrittet på vei ut, dagen hun skjønte at hun hadde sluttet å tenke selv. Hun, som hadde tatt Ex.Phil på universitet bare for få år siden, hun som kunne alt om kritisk tenkning og vitenskapelig metode. Hun vet ikke når det hadde skjedd, men kort tid etter at hun hadde begynt å studere Bibelen med dem, så forsvant alt hun hadde lært som dugg for solen. Det er mye som forandrer seg når man blir med i et lukket eller fundamentalistisk trossamfunn. Over natten så forandrer hele verdensbildet seg, fra å være nyansert så er plutselig alt sort/ hvitt. Enten er man med eller mot. Verden utenfor er ond, menigheten er god. Verden er løgn, trossamfunnet har sannheten. Og dette aksepterer du. Fra å være i et individ-fokusert samfunn befinner du deg plutselig i et samfunn der gruppen går foran individet, der din verdi er som et gruppemedlem, ikke som individ. Fra å leve i et samfunn som verdsetter demokratiske prinsipper som retten til å kritisere, så lærer du at kritikk er negativt og kan bli straffet. Og dette aksepterer du. Du lærer at en elite i trossamfunnet har direkte kontakt med Gud og formidler til deg fra han alt du trenger å vite. Derfor trenger du ikke å tenke selv lenger, det er noen andre som tenker for deg, som lærer deg hva du skal mene om alt. Og alt dette aktsepterer du. Men hva skjer når du slutter å tenke selv? Rent biologisk? I et intervju med svenske Dagen forteller psykolog Håkan Järva at den harde maktstrukturen i et totalitært miljø fører til at de underordnede utvikler en lydighetsrefleks. I et slikt miljø slutter man å bruke en spesifikk del av hjernen, den delen som tenker egne tanker, som står for det analytiske og det reflekterende. Dette fører til at medlemmene ikke bare venner seg til at noen tenker for en og tar beslutninger for en, men man blir faktisk avhengig av dette. Hva skjer da når man går ut av trossamfunnet? Heldigvis, noen utbrytere lar seg aldri indoktrinere, og det er nettopp derfor de forlater trossamfunnet. I tenårene kommer barna i den reflekterende og filosoferende alderen, og det er gjerne da de snur ryggen til forelderenes religion. Dette i motsetning til de indoktrinerte barna, som i den reflekterende alderen isteden leter etter kilder som bekrefter dets religiøse overbevisning. Så for en del utvikles aldri lydighetsrefleksen. Men hva med alle de andre? Mange av våre brukere forteller om beslutningsvegring: Ti år etter at jeg gikk ut hadde jeg tvangshandlinger på nærmest alt jeg foretok meg. Helt ned til hvilken smørpakke på butikken jeg skulle kjøpe. Da jeg tok dette opp med en psykolog jeg gikk til den gang da, sa han etter flere økter at "du lider rett og slett av beslutningsvegring, du". Jeg ba til og med psykologen tenke for meg, eller gi meg "svaret" ved ulike spørsmål han stilte meg. Som i at han måtte velge for meg. Men det var noe i meg som ikke stolte på min egen dømmekraft, mine egne instinkt. Som heller ville ta imot andres valg. Dette var så merkelig for meg å innse. Jeg har kommet ett stykke på vei siden den gang, men motivasjonen for å gjøre ting for en selv, uten å bli fortalt det, er veldig problematisk. Noe som for en mann med stolthet, kan være særdeles selvdestruktivt. Noen av våre andre frivillige kan gi en pekepinn på hvordan man kommer seg videre: Ikke lett å møte verden alene etter og blitt indoktrinert fra du var barn..det er en lang vei å gå...ting tar tid..jeg har ihvertfall jobbet mye med tanker og lest endel psykologi, tror det er viktig med kunnskap om hva en religiøs sekt gjør med deg..også lærer man etterhvert ved egen erfaring..men jammen har det vært tøffe tak da man føler seg alene og ingen forstår hva du sliter med Da jeg trakk meg tilbake var det ikke fordi jeg mente det var noe galt med JV, det var meg det var noe galt med - jeg som ikke klarte å være et godt nok vitne. Så startet en prossess hvor jeg tok til meg ny kunnskap og ny lærdom og etterhvert innså jeg tårnets sanne natur. Så til og begynne med fulgte jeg de gamle tankemønstrene - ihvertfall til en viss grad. Men nå var det vel også slik at jeg i flere år "innenfor" allerede hadde vært en smule på tvers. Men frigjøringen fra det gamle tankegodset tok tid. Kunnskap om egen prosess er nøkkelen til å reparere skaden. Å vite at du har vært i et autoritært trossamfunn er noe som hjelper. Å vite at det i autoritært oppbygde trossamfunn er vanlig å passivt bli diktert hva du skal tenke, er en kunnskap som hjelper. Å forstå at det ikke er noe feil med deg, er en kunnskap som er avgjørende. Noen ganger kan denne veien være vanskelig å gå alene. Hjelpekilden tar sikte på opprette samtalegrupper for mennesker i religiøse bruddprosesser flere steder i landet i løpet av de neste årene. Gjennom å samtale med andre i samme situasjon kan man bearbeide sår og gjøre overgangen fra trossamfunnet lettere. Tema som vil bli tatt opp er feks, negative gudsbilder, hvordan etablere nytt nettverk, traumer og angst for dommedag, å akseptere seg selv som et helt menneske mfl. Er du interessert i å delta eller ønsker mer informasjon? Ta kontakt via vårt kontaktskjema eller les mer i lenken under. Hilde Langvann, 1/3-2015 Hjelpekilden Norge |
Her er vi |
|
