"Jeg har INGEN utenfor. Er det vanskelig å få nye venner når man forlater?" (Jenny, 33 år) Å forlate et lukket trossamfunn, kan ikke sidestilles med å forlate Den norske kirke eller en hvilken som helst annen organisasjon. Flere av våre medlemmer er fremdeles medlem i trossamfunnet sitt, og for svært mange av de som har forlatt trossamfunnet har dette vært en vanskelig prosess. Hvorfor er det slik? Er det ikke bare melde seg ut? Mulige fordeler ved et medlemskap Når så mange erfarer at det er vanskelig å forlate et lukket trossamfunn, må vi se hvilke faktorer som gjør at så mange velger å bli. Hvilke mulige fordeler kan det være ved et medlemskap i et lukket trossamfunn? Svar på livets store spørsmål Et trossamfunn kan dekke behovene for den som ønsker klare svar på livets store spørsmål, og som trenger å vite meningen med livet. Trossamfunnets lære kan forteller deg hvorfor du er født, hva du bør gjøre med livet ditt, hva som skjer når du dør, og kan i tillegg gi veiledning til alle utfordringer du møter mellom fødsel og død. For mange kan dette virke betryggende. Gruppen; trygghet og rutiner Videre, det å være i en gruppe kan forbedre livskvaliteten på mange måter. Gruppetilhørigheten gir stor trygghet, der alle har samme livsanskuelser, samme verdier og ikke minst felles aktiviteter. De sosiale båndene som dannes i en menighet skaper et trygt og givende liv for mange. Personer med et liv preget av kaos og mangel på struktur vil gjennom menighetens møtevirksomhet og felles aktiviteter få hjelp til å få et liv med rutiner og forutsigbarhet. Sosialt samhold I menigheten kan mange finne det samholdet de ikke finner i storsamfunnet. Dette viser seg spesielt positivt når noen i menigheten trenger hjelp, er syk eller trenger praktisk hjelp. Et tidligere medlem uttrykker det slik: Jeg har stått og malt kjøkken til eldre søstre jeg ikke vet hvem er. Jeg passet barn i det uendelige, for jeg ville hjelpe. Jeg åpnet hjemmet for bokstudie og studentvitner som hadde dårlig råd. Og jeg gjorde det av et genuint ønske om å hjelpe til. Karriere og status I menigheten er det mulig for personer som faller utenfor i storsamfunnet å finne en tilhørighet og rolle. En som mangler utdannelse kan gjøre en karriere i menigheten (gjelder fortrinnsvis menn), da en slik karriere i menigheten ikke krever utdannelse. Med en lederstilling i en menighet vil man samtidig kunne oppnå en sosial status som i storsamfunnet gjerne kommer med utdannelse, yrke og inntekt. Et annet tidligere medlem sammenfatter godene ved medlemsskapet slik:
Vi ser at det er flere mulige goder ved et medlemskap ved et lukket trossamfunn, og disse må vi ha i bakhodet når vi skal forstå hvorfor mange synes det kan være vanskelig å forlate, eller hvorfor så mange vender tilbake etter å ha forlatt. Faktorer som gjør det vanskelig å forlate For barn som er sosialisert inn i et trossamfunn kan det være spesielt vanskelig å forlate et trossamfunn. Lojalitet til foreldrene eller bryte med alt? Når barnet skal finne sin egen identitet er det naturlige at det ønsker å etterligne sine foreldre. Det skal en del til for et barn å velge en annen livskurs enn foreldrene, spesielt hvis det bare koker ned til to muligheter: Å følge foreldrene og troens vei, eller å bryte med alt man er opplært til og sosialisert inn i. Tilhørighet eller "de utenfor" Oppvekst i trossamfunn handler om å føle tilhørighet og mestring gjennom forsterkning og åndelighet. Det symbolske språket og avstanden til ”de utenfor” hjelper til å styrke båndene innad i troen, samtidig som angsten for disse andre forsterkes gjennom fryktskapende utsagn om at andre ikke er til å stole på, at de er syndere, dyrkere av falsk religion eller skal ødelegge for trossamfunnet. Dette sitatet fra boken Lev med Jehovas dag i tankene kan gi en pekepinn på hvorfor det blir slik: Tenk nå på såkalte venner du har som ikke tilber Jehova. Har du ikke lagt merke til at ’nettopp de guttene, eller jentene, som har pakt med hverandre’, som har knyttet vennskapsbånd, ofte bedrar hverandre og ’legger et nett under’ sine såkalte venner? De mener kanskje at de vennene de har ført bak lyset, er godtroende og mangler skjelneevne, så de ikke gjennomskuer knepene … Tror du at slike ”venner” virkelig ville ha brydd seg om deg hvis du fikk problemer? Sosiale bånd I et lukket trossamfunn opplever den enkelte sosial status og vennskap. Trossamfunnets mål blir personens mål og selvrealisering. Å forlate trossamfunnet vil derfor bety at man brått står uten nettverk og den sosiale status man var vant med. Tvil undertrykkes Det er lite rom for tvil, for dette kan føre til frafall. Snakker man med menighetens ledere om dette blir tvilen mest sannsynlig tidlig kuet. Lydighet mot autoriteter hemmer kritikk Å være kritiske til hva ens egne foreldre og bestevenner tror på er også vanskelig, spesielt dersom trossamfunnet har spesielt fokus på lydighet mot autoritetene. Med tanke på den investering man har gjort i trossamfunnet, lojalitetsfølelsen man føler overfor sine foreldre og menigheten, de sosiale bånd man har til gruppen og avstanden til det som er utenfor, så er det ikke vanskelig å forstå at det kan oppleves vanskelig å forlate trossamfunnet, eller at man ofte søker seg tilbake dit. Spesielt vanskelig blir det for de som gjennom å forlate sin tro også mister kontakten med sin familie. Vi ser på omtalen av vanskene med å bryte ut, at medlemskapet i et lukket trossamfunn er helt særegent sammenlignet med andre trossamfunn.
I neste ukes blogginnlegg vil vi forklare nærmere hvordan troen i lukkede trossamfunn er noe man er, i motsetning til andre trossamfunn, der troen er noe man har, og hvordan menigheten som et eget sosialt system former medlemmenes selvforståelse og verdisyn. Hilde Langvann, 27/2-2013 Organisasjonssekretær, Hjelpekilden Innlegget er basert på en bacheloroppgave fra en sosialfaglig student som ønsker å være anonym. Kilder: Statens offentliga utredningar. SOU 1998:113. I god tro. Samhället och nyandligheten. Totland, Kjell. 2006. Nyreligiøse bevegelser og mental helse. Watchtower Library. 2006. Lev med Jehovas dag i tankene.
0 kommentarer
- Jeg forlot menigheten for 20 år siden. Men nå kom altså kollapsen (Anne, 39 år) Kjenner du noen som har forlatt et lukket trossamfunn? Jobber du i hjelpeapparatet og har som klient en som har forlatt et slikt trossamfunn? For å bedre forstå hva den religiøse avhopperen går igjennom, kan det være greit å kjenne til de vanlige etterreaksjonene som kan oppstå hos den som har forlatt et lukket trossamfunn. I en undersøkelse av 43 tidligere medlemmer av Livets Ord Bibelskole i 1991 kom det fram at angst, skyldfølelse og emosjonelle forstyrrelser var typisk, og at hver fjerde person hadde forsøkt å ta selvmord etter avsluttet medlemskap. I en empirisk studie fra 2003 av 157 tidligere medlemmer fra ulike sekter fant de følgende hovedtrekk: tilbøyelighet til depresjon og angst, dårlig selvbilde, tapsopplevelse, vanskelighet i sosiale relasjoner, familieproblemer, engstelse for seksualitet, ustabilt følelsesliv, anlegg for psykosomatiske plager, skjule fortiden og aggresjon mot gruppen. I boken "Troende til litt av hvert" skriver Tord Sveinall at 2/3 av utbrytere av lukkede trossamfunn har langvarige følelsesmessige vanskeligheter. Han hevder at det er et klart forhold mellom tiden man har vært et aktivt medlem i et sektmiljø og den tiden det psykisk sett tar å melde seg ut Depresjon, angst, aggresjon og sorg er vanlige ettervirkninger. Under følger en omtale av vanlige ettervirkninger: Selvbebreidelse, fornekter at trossamfunnet har gjort "feil" De vanskeligste tilfellene er de som er blitt ekskludert men som likevel mener at sekten de er ekskludert fra har ”sannheten”. Med trossamfunnets briller betrakter de seg selv, og ser seg selv derfor som syndere; det er de det er noe galt med, ikke trossamfunnet. Depresjon og aggresjon Å frivillig forlate et sektmiljø kan føre til depresjon over å ha mistet mange år av livet sitt. Depresjonen går ofte over i aggressivitet overfor trossamfunnet, og selvforakt og selvbebreidelse kommer gjerne snikende. Motstridende følelser Flere som har vokst opp i trossamfunnet har motstridende følelser, de ser de positive sidene som store samlinger og sosialt fellesskap, men også de negative og vonde sidene i form av sosial isolering og mobbing. Mister faste holdepunkter
Mange utbrytere mister sine faste holdepunkter den første tiden etter bruddet og skal gjenoppbygge hele tilværelsen. Angst Mange opplever et kaos av følelser i form av angst for andre, fortapelse og å skulle bli sett ned på. Ensomhet Med å bryte med et trossamfunn vil mange samtidig miste sitt nettverk av både familie og venner, og vil føle stor ensomhet. Tier om sine opplevelser/ bakgrunn Samtidig er utbryteren ofte redd for at ikke andre skal tro på det den forteller, og er redd for å si noe ufordelaktig om menigheten de var en del av. Flyter mellom ulike virkelighetsoppfatninger Man forandrer heller ikke virkelighetsoppfatning over natten, og vil nok i en periode flyte mellom det man var vant til i sekten og i den nye virkeligheten. Skyldfølelse Personen opplever stadig å komme til kort i forhold til de normer som er satt, noe som er vanlig i etterkant av kriser. Beslutningsvegring Vurderings- og bedømmingsevne er sterkt redusert. Personen er vant til å bli fortalt hva den skal tro, tenke, lære og lytte til. Beslutningsvegringen kan settes i sammenheng med tap av at andre tidligere tok valgene, og at en nå er overlatt til seg selv. Unngåelsesatferd Man kan ofte føle en redsel overfor det man har forlatt. De forsøker å holde seg unna steder de vet medlemmene holder til og ferdes, gjerne av frykt for å bli overtalt til å bli med tilbake eller for å bli konfrontert med sin avgjørelse. Følelsen av å miste kontakten med Gud Ved å forlate trossamfunnet kan man oppleve et åndelig tomrom. Noen trossamfunn forteller i tillegg at det er fortapelse som venter dersom man forlater menigheten, noe som naturligvis vil bidra til økt angst. Seksuelle problemer Kanskje har vedkommende levd i et strengt miljø der det var klare regler for hvordan kontakten med det annet kjønn skulle forløpe, eller fordømmende holdninger til homofili. Resultatet kan bli en selvutslettende seksualitet der eksempelvis skamfølelse viser seg etter hvert og kan gi langvarige problemer. Mentale vansker Dommedagsfokus kan føre til eller fremprovosere angst. Motvilje overfor ”de utenfor” kan gi følelse av ensomhet, demonisering kan skape paranoide og psykotiske tilstander. Krav om underkastelse og absolutt lydighet kan føre til egosvakhet. Redsel for nye grupper Svært mange opplever redsel for å havne i nye grupper, hvor man igjen kan bli manipulert. Sorg Å forlate et trossamfunn, kan i mange tilfeller sammenlignes med den sorgprosessen man gjennomgår ved en skilsmisse eller ved at noen nære dør. Når man opplever et betydningsfullt tap, vil man oppleve sorg. Man sørger på ulikt vis, og vanlige sorgreaksjoner er:
Det er tydelig at mennesker som bryter ut av eller ekskluderes fra isolerte kristne trossamfunn har mye å bære på. Det er en kjent sak at mennesker ikke kommer ut av en krise uten psykologisk bearbeiding. At tiden skal lege alle sår stemmer ikke helt med virkeligheten. Riktignok glemmer man over tid grunnen til sine reaksjoner og følelser, men de er der like fullt og kommer tilbake i nye situasjoner. De kan komme tilbake som nye symptomer, som angst og søvnproblemer. Det er samtidig viktig å vite at ubearbeidede tap kan forsterke kommende tap. For svært mange er det derfor viktig å bli fulgt opp profesjonelt for å få behandling for de ulike ettervirkningene man opplever. Å ha kunnskap om og å klare å gjenkjenne vanlige etterreaksjoner hos personer som har forlatt lukkede trossamfunn er viktig for å kunne forstå den religiøse avhopperen. For å kunne gi hjelp er det videre viktig å ha kunnskap om hvorfor det er så vanskelig å bryte med og hvorfor så mange går tilbake til trossamfunnet. Dette vil vi komme tilbake til i neste ukes blogginnlegg. Hilde Langvann, 19/2-2013 Organisasjonssekretær i Hjelpekilden Innlegget er basert på en bacheloroppgave fra en sosialfaglig student som ønsker å være anonym. Kilder: Nishida, K. & Kuroda, F. 2003. A study of psychological problems after leaving destructive cults: The effects of the progress period after leaving and counseling. Redd Barna. 2005. Til tross for tro. Beretninger om å vokse opp i isolerte trossamfunn. Sveinall, Arne Tord. 2000. Troende til litt av hvert. Om religiøs sekterisme og sjelesorg. Swartling, P. G., & Swartling, G. (1991). Vanlig med psykiske vansker hos forhenværende medlemmer av Livets Ord. Totland, Kjell. 2006. Nyreligiøse bevegelser og mental helse. Bugge, Kari E, Hilde Eriksen og Oddbjørn Sandvik. 2003. Sorg. Les også full artikkel: Å forlate et lukket trossamfunn Se også flere blogginnlegg |
Kategorier
Alle Æreskultur Barns Rettigheter Ekskludering Hjelpetilbud Identitet Indoktrinering Integrering Juss Overgrep Politikk Privatskoler Psykisk Helse Seksualitet Skråblikk Sosial Kontroll Usunn Tro Veien Ut Veien Videre Vold I Nære Relasjoner Arkiv
januar 2026
|
Her er vi |
|
