Sex & sekten: Onani

I Bergen ble det satt opp kurs i anti-onani, vi lærte å helle kaldt vann på pikken. Vi måtte sove med hendene oppe på dynen. Ikke dusje mere en 1 minutt og vi skulle ikke legge oss i sengen før vi har så trøtte at vi sovnet etter 1 minutt. (Gunnar, 41 år)

I en familie fikk guttene  bundet armene sine om kvelden for å ikke runke. (Therese, 38 år)

Husker selv hvor fokus det var på å ikke onanere, og vet at det var flere som var redd som unge at de havnet i helvete når de runket. Og ved flere møter ble folk som hadde problemer med urene tanker, pornografi og onani bedt frem til forbønn. Jeg var bare 16 år da, og kunne ikke skjønne at folk turde å gå frem for sånne ting. Alle kunne jo se hvem som gikk frem. Men de stakkarene ville vel heller frem å bli "kvitt" disse tankene, enn å leve i synd, og værste fall havne i helvete. (Einar, 35 år)

Husker muttern tok for seg lillebror og meg, tipper vi var 14 og 15, og sa at "om man gir Satan lillefingern, tar han straks hele hånda!" før hun oppfordret oss til å holde hendene over dyna.  (Hanne, 40 år)

Jeg husker jeg fikk den boken De Unge Spør. Da vi snakket om det om å ha seksuelle lyster, ble vi oppfordret til å be til Jehova for å få fjernet lystene. (Aina, 45 år)

Jeg husker at den ungdomsboka jeg hadde da jeg var ungdom, omtalte at onani kunne føre til homoseksualitet og griskhet. (Joel, 40 år)


(sitatene er hentet fra Hjelpekildens medlemmer, navnene er endret)

For hundre år siden ble onani regnet som et stort helseproblem. Omskjæring, terapi og medisin ble brukt for å utrydde styggedommen. I Norge innførte helsemyndighetene kroppsøving i skolen for å få stanset den skadelige onanien blant skolebarn. I dag derimot er det en utbredt aksept for at onani er normalt og sunt for både kvinner og menn, unge og voksne.

Slik er det ikke i lukkede trossamfunn. Som sitatene fra våre medlemmer over viser, anses onani stadig som noe som må bekjempes, noe som er syndig og kan føre til alvorlige konsekvenser for en persons forhold til Gud.

I boken "Hør på den store lærer" (Watchtower, 2003), som er en bok som er rettet mot Jehovas vitners barn, kan vi lese følgende på side 59-60:

Bibelen snakker om det mannlige kjønnsorgan, som kalles penis. (3. Mosebok 15: 1—3) De ytre kvinnelig kjønnsorganene kalles vulva. Jehova skapte disse delene av kroppen for at bare gifte mennesker skulle bruke dem på en spesiell måte. Demonene fryder seg når mennesker gjør noe som Jehova har forbudt. Demonene liker for eksempel at en gutt og en jente leker med hverandres kjønnsorganer. Vi vil ikke at demonene skal få noe å fryde seg over, vil vi vel? 

I boken "De unge spør" (Watchtower, 2008), som er en bok som er rettet mot Jehovas vitners ungdommer, kan vi lese følgende på side 243 under avsnittet "Problemet med onani":

Noen ungdommer prøver å døyve seksuell opphisselse ved å onanere. Men det kan føre til alvorlige problemer. Bibelen formaner de kristne: «Så død da deres lemmer som er på jorden, med hensyn til utukt, urenhet, seksuell lyst, skadelig begjær og griskhet.» (Kolosserne 3: 5) Å onanere er det stikk motsatte av å ’døde seksuell lyst’. Det stimulerer og forsterker seksuelle lyster! Hvis du onanerer, kan du bli ’slave under dine begjær og lyster (Titus 3:3)

I avsnittet "Ha kontroll over tankene dine" i samme bok på side 245 kommer følgende råd:

Apostelen Paulus sa: «Jeg slår løs på kroppen min og fører den som en slave.» (1. Korinter 9: 27) Kanskje du på lignende måte må være streng mot deg selv når det virker som om sinnet ditt blir invadert av tanker om det annet kjønn. Hvis tankene ikke blir borte, så prøv med noe fysisk aktivitet. Bibelen sier:«Kroppslig øving er nyttig til litt.» (1.Timoteus4: 8) Å gå en tur i rask tempo eller å bruke noen minutter på annen fysisk aktivitet kan være alt som skal til for at du skal klare å bekjempe uønskede tanker

Sier virkelig Bibelen noe om onani?
Ordet onani stammer fra den bibelske historien om Onan. Onans storebror Er døde etter en uenighet med Gud. Hans far Juda tvangsgifter Onan med Ers enke Tamar for å sikre eldstesønnen avkom. Men Onan nekter å gjøre sin brors enke gravid, og lar sin sæd gå til spille på marken. Det ser ikke Gud nådig på, og lar ham dø.  Årsaken var at det å ha mange kvinner som ikke hadde noen mann var et stort problem, og på den tida regulerte man det på denne måten. Gud straffet Onan fordi han ikke gjorde sin plikt, ikke fordi han stimulerte sine egne kjønnsorganer. Historien om Onan fokuserer altså ikke på onani, men på at han ikke ville gjøre sin plikt. Onani blir faktisk ikke omtalt noe sted i Bibelen. 

Hvor kommer dette negative synet på onani fra? 
Opp gjennom århundrene skrives det lite om onani. De gamle grekerne nevner det knapt, og middelalderens store moraltenkere er heller ikke så strenge på det. Der analsex, selv med ektefellen, kunne bety minst ti års hard botsgang, var det nok med ti dagers lett botsgang for «den ensomme last» på 1200-tallet. Kirken brente, hengte og straffet hekser, sodomitter, horebukker og påståtte kuskjendere gjennom hele middelalderen, men onanistene slapp stort sett billig unna.

Det er i år 1712 at den moderne frykten for masturbasjon får sin fødsel, mener historikerne. Det er da den britiske forleggeren, mykpornografen og selvutnevnte legen John Martens gir ut en pamflett med den konsise tittelen «Onania; eller, Den Avskyelige Selvbesmittelsens Synd, og alle dens Fryktelige Konsekvenser, i begge KJØNN betraktet, med Åndelige og Kjødelige Råd til dem som allerede har skadet seg selv gjennom denne vederstyggelige skikk». «Onania» inneholdt detaljerte beskrivelser av lesernes egne opplevelser med styggedommen, og ble raskt en bestselger. Heldigvis fantes det en kur mot den sterkt nedbrytende lasten. Den styrkende miksturen, solgt av den samme dr. Martens, kostet tolv shilling, mer enn to ukers lønn for en vanlig engelsk tjener. Produkter som penisbur, gjerne med pigger eller elektrisk støt, ereksjonsalarmer og sovehansker var også innbringende. Utover 1700-tallet sprer ordet onani seg fra kvakksalverbransjen og inn i leksika. I 1759 gir den anerkjente sveitsiske legen Samuel Auguste David Tissot ut «Onanismen», der han kunne fortelle sjokkerte lesere om en mann hvis uttørkede hjerne begynte å skrangle inne i kraniet etter for mange seksuelle utskeielser

For leger som var ute av stand til å behandle mange av datidas sykdommer, var onani en bedre forklaring å gi pasienten enn å innrømme egen utilstrekkelighet. Masturbasjon fikk skylda for tuberkulose, galskap, sviktende ryggrad, epilepsi, kviser, blindhet, svikt i nervesystemet, tretthet og dødsfall i ung alder. Ut over 1800-tallet blir det i USA og Storbritannia vanlig å omskjære guttebarn for å hindre dem i å onanere. Fortvilte foreldre festet trange penisringer eller kyskhetsbelter på barna sine for å unngå skadelig manipulering av penis. Enkelte barneleger anbefalte også fjerning av klitoris på jentebarn, og i 1894 blir 11 gutter innlagt på asyl kastrert for å få bukt med deres sykelige onani.

På begynnelsen av 1900-tallet begynte onanifrykten å dempe seg. Legene fant bedre forklaringer på tuberkulose, epilepsi, depresjoner og andre sykdommer som tidligere ble knyttet til masturbering. Studier viste at folk flest onanerte fra tid til annen, uten at verden gikk under av den grunn. 

Hvorfor henger onanifrykten stadig igjen i lukkede trossamfunn?
Seksualitet er en stor og viktig del av en persons identitet og selvforståelse. Om du har kontroll over personens seksualitet vil kontrollen gå ut over det rent seksuelle, dette er et skritt i retningen av total kontroll. For et lukket trossamfunn er det viktig å ha kontroll over individets totale liv, selve virkelighetsforståelsen til medlemmene.

Hvis en kan sette opp leveregler som strengt tatt ingen er i stand til å oppfylle, så vil overtredelse skape skyld og skam hos individet, noe som gjør det enda lettere å ha total kontroll. Personen får mindreverdighetsfølelse - eller rettere sagt - følelsen av ikke å ha noen verdi, og sitter derved i saksa. For hver gang individet "forfeiler målet" blir selvfølelsen mindre - helt til den blir nærmest selvutslettende. 

Vår erfaring etter å ha snakket med mange religiøse avhoppere som har vokst opp med denne sterke formen for kontroll over ens egen seksualitet, er at man tidlig forbinder sine lyster og sin seksualitet med skam og skyldfølelse. Selv om man gjør det riktige i forhold til sitt trossamfunn, at man gifter seg og forbeholder sin seksualitet til sin ektefelle, så forsvinner ofte ikke denne følelsen av skam og skyld. For en del blir seksualitet vanskelig livet ut.


Til deg som er ung og troende: Du kommer ikke til helvete for å onanere, og det vil heller ikke føre til den sikre død i et Harmageddon. Du vil ikke klare å skuffe din Gud ved å onanere, til det finnes det nok langt mer alvorligere kandidater. Du skader ingen ved å stimulere dine egne kjønnsorganer, så hvorfor skulle din Gud bry seg om dette? 

Det er skyldfølelsen for å onanere som er skadelig for deg, ikke selve onaneringen.


9/5-2013, Hilde Langvann
Skribent og organisasjonssekretær for Hjelpekilden

Les mer:
Sex & sekten: Lyst
Selskapet Vakttårnet om onani
Religionenes syn på onani
Mormonkirkens offisielle syn på onani

Kilder:
Onaniens historie - reportasje fra Magasinet, Dagbladet, 2004
Hør på den store lærer, publikasjon fra Vakttårnet, 2003
De unge spør, publikasjon fra Vakttårnet, 2008

Gå tilbake til bloggen