|
I noen trossamfunn er det aldri noen reell trosfrihet for barn. Som følge av indoktrinering ser ikke barna noe annet valg enn å følge foreldrenes religion, noe mange senere i livet føler som et stort overgrep mot egen frihet. Men for noen barn gir denne manglende friheten seg utslag på en annen måte enn ved dåp, et invaderende inngrep på egen kropp: omskjæring. I den pågående debatten om en nedre aldersgrense for omskjæring av gutter i Norge, blir det blant annet hevdet at dette vil innebære et brudd på foreldrenes religionsfrihet. Men først, hva er den historiske bakgrunnen for kjønnslemlestelse? I førkristen tid sto erotikken sentralt både i religionen og kunsten i flere kulturer, som europeisk, indisk og kinesisk kultur. Omskjæring var ukjent, kjønnsorganene var verdifulle og skulle dyrkes og ikke lemlestes. Sett ut fra en psykologisk forståelse er reproduksjon og erotikken to adskilte områder; reproduksjon handler om evnen til forplantning, mens erotikken handler om evnen til begjær og nytelse. Ved syndefallet ble begjæret og nytelsen gjort til synd, mens nytelsen og begjæret i andre kulturer var en del av det guddommelige. I en kultur som har gjort begjæret og nytelsen til en synd, vil reproduksjonen være i fokus, den må kontrolleres. Reproduksjon kan kontrolleres på ulike måter, ved streng kontroll av kvinnen og ved at mannen samtidig lever kysk, eller ved at kvinnen ble omskjært, samtidig som menn kan leve ut sin seksualitet. Noen kulturer la størst vekt på å regulere kvinnens seksualitet. Omskjæring av kvinner regnes for å stamme fra faraoisk kultur, etter forestillingen om kvinnen som fristerinnen og mannen som erobreren. Ved å fjerne klitoris mistet kvinnen evnene til å friste mannen, og ved å syes igjen ble mannen hindret å ha samleie med henne. Semittisk kultur, som skapte jødedommen, kristendommen og islam, var en sterkt manndominert kultur og hadde i motsetning til samtidige kulturer et negativt syn på lyst og erotikk, og et fokus på reproduksjon. Omskjæringen var i denne kulturen et tegn på pakten mellom folket og Gud. I den tidlige jødedommen inngikk Abraham, som levde mellom 2000 og 1550 f. Kr, en pakt med Gud og lovet at alle menn skulle omskjæres slik at de kunne bli identifisert som Israels folk. I sin opprinnelige form ble kun den ytterste av forhuden fjernet, men på 500-tallet innførte rabbiene en ny metode for å fjerne hele forhuden, slik at det ble vanskeligere for jødiske menn å restaurere forhuden. Ved diaspora, spredningen av jødene rundt omkring i verden, har det vært viktig å opprettholde og styrke sin identitet, og omskjæringen, ritualet som knyttet dem til Abrahams ætt har derfor vært viktig å holde fast ved. Selv om det vises til kultur og religion, så har hele tiden den seksuelle begrunnelsen til mannlig omskjæring vært klar. For omkring tusen år siden sa den jødiske vismannen Moses Maimonides (1135 - 1204) at effekten av omskjæring av gutter var: "å begrense samleie, og å svekke reproduksjonsorganet så mye som mulig, og således gjøre mennesket moderat ...for det er ingen tvil om at omskjæring svekker den seksuelle opphisselsen, og av og til minsker den naturlige gleden, organet blir nødvendigvis svekket når det ble...fratatt sitt deksel fra første stund. Våre vise menn har tydelig uttalt at det er vanskelig for en kvinne som har hatt sex med en uomskåret [mann], å gi slipp på ham" (Gå til kilde)
1 Comment
Det viktigste er ikke hvorvidt trossamfunnet du tilhører eller har tilhørt blir klassifisert som en sekt, et lukket eller isolert trossamfunn, men om det er sunt eller usunt for deg.
For deg som er medlem av en menighet er de viktig at du spør deg selv: Blir jeg sett og tatt imot som den jeg er? Er det rom for å tenke kritisk rundt det som formidles, eller blir kritiske spørmål ansett som en trussel mot fellesskapet? Er det sunt for meg? Hva som er sunt eller usunt kan være subjektivt for den enkelte, men det finnes likevel en liten sjekkliste man kan følge for å få en viss pekepinn. Usunne trossamfunn: - er en religiøs minoritet som mener de har den eneste rette sannheten. - har et sort/ hvitt verdensbilde der gruppen er utvalgt og alt utenfor er ondt og må bekjempes. - tillater ikke spørsmål ved ideologien, tvil er et onde som må bekjempes. - har lite rom for avvikende meninger og adferd, det er et sterkt konformitetspress. - holder skjult deler av læren og åpenbarer den litt etter litt etterhvert som du anses moden nok. - har klare reaksjoner ved utmeldinger, og regler for hvordan medlemmer skal forholde seg til medlemmer som har valgt å forlate menigheten. Sunne trossamfunn: - har ingen hemmeligheter som skal skjules, du vet hva du går inn i på forhånd - aksepterer ikke manipulasjon og kontroll av medlemmene - har ingen pastor/ leder/ ledergruppe som anses som et "overmenneske" eller nærmere Gud enn andre. - har ikke svar på alt, det er lov å tvile og oppleve at livet er vanskelig. - ser ikke på verden utenfor som en trussel - anser familien som viktig, uansett om de er medlem av trossamfunnet eller ei - sier ikke at det er en sammenheng mellom dine økonomiske bidrag til menigheten og din lykke eller forhold til Gud. Hilde Langvann, 22/4-2014 Kilde: Guds Brente Barn - Bymisjonen Lederskap 02/2006, artikkel "Hva skiller sunne grupper fra usunne?" I debatten rundt homofiles rettigheter i kirken, kan man i kommentarfeltet i de mest konservative kristne avisene se at det er en lang vei å gå før man i de trangeste religiøse miljøene vil utvikle et mer humant og mindre fordømmende syn på homoseksualitet. I debatten skyter man bibelvers mot hverandre, og der den ene siden viser til kjærlighetsbudet og at vi alle er skapt i Guds bilde, hevder den andre siden at homofili er unaturlig og at Gud er motstander av homofili.
Men stemmer dette? Argumentet om at homofili er unaturlig blir vanskelig å støtte da det har eksistert i alle kulturer til alle tider, og siden det også eksisterer i dyreriket. Forskere har funnet at hos 1500 arter foretrekker noen dyr alltid eller ofte sex med partner av samme kjønn. Og historisk kritisk lesning av bibeltekstene gir ikke entydige svar på hvordan kirken skal forholde seg til homoseksualiteten. Den negative holdningen til homoseksualitet i det nye testamentet stammer fra brev den kristne misjonæren apostelen Paulus skrev til de første kristne menighetene. I denne sammenhengen er det verdt å nevne at vi vet at Paulus hadde et syn på kvinnen som vi i dag tar avstand fra, det samme gjelder Paulus´ syn på slaveri. Tidligere fant man bibelsk belegg for at man kunne undertrykke mennesker med annen hudfarge, det gjør man ikke lenger. Det er en kjensgjerning at vår tolkning av Bibelen alltid er preget av den forståelsen vi til enhver tid har av menneskeverd og samkvem mennesker i mellom. Kan Paulus´ holdning til homofili forklares historisk? Når Kristendommen oppsto eksisterte den side om side med andre kulturer, blant annet gresk og romersk kultur som dyrket både fruktbarhet og erotikken. Både menn og kvinner hadde et frodig seksualliv der erotikken sto i høysetet, og biseksualiteten var utbredt mellom begge kjønn. En av mange skikker i antikkens Hellas og Romerrikke var pederasti, der voksne menn hadde seksuelle forhold til yngre gutter fra 12-års alderen og oppover, såkalt "gutteskjending". Disse homoseksuelle båndene skal ha blitt en stor utfordring for Paulus´ misjonsvirksomhet i Lilleasia. I hellenistisk kultur var kjærlighet mellom menn ansett som mer verdifullt enn kjærlighet mellom menn og kvinner, noe som hang sammen med synet på kvinner som uten egen verdi. Det hellinistiske synet kolliderte med det kristne budskapet om at begge kjønn var av samme verdi overfor Gud. Jødene kom fra en kultur som hadde et restriktivt syn på seksualitet i sterk kontrast til samtidige kulturer, der seksualiteten var forbeholdt mellom mann og kvinne i reproduksjonsøyemed.. Mange mener at Paulus tok avstand fra homoseksualitet mellom menn som en reaksjon på grekernes pederasti. Handlet tekstene om dette, så kan ikke bibelversene brukes mot gjensidige og likeverdige homofile parforhold i dag. En annen ting som er verdt å vite, er at homoseksuelle handlinger også var en del av kultusen i avgudstemplene, noe som gjorde det viktig for den tidens kristne å ta avstand til homoseksualitet. De fleste konservative trossamfunn som stiller seg negativ til homoseksualietet i dag, skiller ofte mellom homoseksualitet og homoseksuelle handlinger. De kan mene at det å være homofil i seg selv ikke er syndig, men at synden er knyttet til homoseksuelle handlinger. Det er interessant å se at dette synet er en arv fra Platon og filosofien om dualismen. Platon mente at livet var en kamp mellom legeme og sjel, og gjennom et slikt dualistisk menneskesyn kunne kristendommen syndiggjøre kroppen og dens lyster, i tråd med den kristne seksualforståelse som fortalte at seksualitet ikke knyttet til reproduksjon var synd. Kirkens historiske fokus på medlemmenes seksualitet er relatert til makt. Religiøs liberalisme har aldri gitt makt over medlemmene, bare ved kontroll over en persons seksualitet vil man kunne utvikle total kontroll over medlemmet. Seksualiteten er en av våre viktigste og sterkeste drivkrafter, og undertrykking av seksualitet skaper usunn utvikling av mennesket. For eksempel ser forskere overgrep i den katolske kirke i lys av et miljø som fordømmer homoseksualitet, og påpeker at hvis fremtidige overgrep skal reduseres, så må kirken i første omgang godta homoseksuelle handlinger mellom mennesker. Ideelt sett burde et kristent miljø være basert på ønske om et religiøst åndelig fellesskap. Ideelt sett burde ikke medlemmenes seksualitet ha betydning til forholdet til Gud eller menigheten. Men som holdningene i det konservative kristne miljøet viser, det er desverre en lang vei å gå, særlig når de mest innbitte motstanderne ikke er åpne for kunnskap som slike innlegg gir, og isteden tviholder på gamle utdaterte holdninger. Som det gamle sagnet om kirkens menn som nektet å se gjennom Galileos teleskop for å slik kunne holde på sitt verdensbilde om at jorden er flat. Det krever mot å endre mening. Hilde Langvann, 14.04.2014 Organisasjonssekretær Hjelpekilden Norge Kilder: Thore Langfeldt: Erotikk og fundamentalisme Om tolkning av Bibeltekster om homofili: http://www.kirken.no/larenemnd/laeren06/sider/kap3-6.html Om kirkens endrede syn i teologiske spørsmål, har dette relevans for spørsmålet om homofilt samliv? http://www.kirken.no/larenemnd/laeren06/sider/kap3-8.html Les også: Historiske endringer i holdning til homoseksualitet: "Menn som ligger med menn" - del 1 Sex & Sekten: Lyst Sex & Sekten: Overgrep Sex & Sekten: Onani I førkristen tid var menneskenes seksualitet uten betydning for deres forhold til gudene. Om man hadde sex med en av samme kjønn, om man hadde sex uten å være gift, om man onanerte eller hadde ulike partnere, så var dette likegyldig for menneskenes forhold til religionen.
Seksualiteten var i noen kulturer adskilt religionen, og i andre kulturer var nytelsen og begjæret ansett som en del av det guddommelige. Våre eldste skriftkulturer og mytologier viser at homoseksuelle handlinger og erotisk tiltrekning mellom personer av samme kjønn har vært kjent i årtusener. Evnen til å fullføre samleie med en mann var ikke sett på som noe unaturlig eller galt, men en naturlig del av samfunnskultur og viktige ritualer. Så hva skjedde? Sivilisasjonens vugge, Mesopotamia, var i flere tusen år preget av sumerne, som regnes som den første litterære kultur. Sivilisasjonen hadde sin høydepunkt rundt 3-2000 år før vår tidsregning. De dyrket erotikken og fruktbarheten, noe som gradvis tok slutt med den semittiske invasjonen i området rundt 2300 år før vår tidsregning. Semittene hadde med seg en mannsdominert kultur, noe som førte til en reduksjon både for kvinnens frihet og den seksuelle frihet. I semittisk kultur var seksualiteten forbeholdt mellom mann og kvinne, og da i reproduksjonsøyemed. Dette fikk konsekvenser for synet på homoseksualitet. Jødenes syn på seksualitet endres tydelig med det babylonske fangenskapet. For å hindre å bli assimilert i babylonsk kultur og for å styrke sin identitet, så utformet jødene sine religiøse teser med sterk vekt på reproduksjon, med strengere regler rundt det seksuelle enn tidligere, noe som sto i sterk kontrast til babylonernes dyrking av erotikken. Den semittiske kulturen skapte de tre store verdensreligionene; jødedommen, kristendommen og islam, hvorav to av dem også ble sterke statsreligioner. Synet på seksualitet og også homoseksualitet, påvirket derfor også innholdet i de jødiske skrifter, og senere også i det nye testamentet. Men uavhengig av hva som måtte stå i Bibelen, Talmud eller Koranen, så er det forvalterne av religionen som bestemmer kursen. Den kristne seksualforståelsen utviklet seg over tid, med påvirkning fra ulike filosofer og retninger. Fram til 1100-tallet var det få som brydde seg om homoseksulle handlinger, men særlig fra det 13. århundre utviklet det seg en økt intoleranse med innflytelsen fra Thomas Aquinas. Han mente at all seksualitet som ikke var knyttet til reproduksjon, var unaturlig og syndig. Dermed ble både masturbasjon og homoseksualitet bannlyst. I middelalderen dukket det derfor opp mange kristne tekster som fordømte homofile og lesbiske, og det var nå man første gang omtalte homofili som unaturlig, og både anal og oral sex kunne medføre dødsstraff. Først på midten av 1800-tallet blir begrepet homoseksualitet som legning etablert. Med framveksten av sexologien på slutten av 1800-tallet så ble det herskende synet på homofili utfordret, og med gjennombruddet for kristen humanisme internasjonalt på 1960-tallet, har kirken etterhvert tilpasset seg humanismens endrede holdninger til seksualitet. Fra å være fordømmende overfor homofili, har kirken gradvis begynt å akseptere homofilt samliv og ekteskap. Men som kirkemøtet 2014 i Kristiansand og holdningene fra det konservativ-kristne Norge viser, så er det fremdeles en lang vei å gå. Kilder: Thore Langfeldt: "Erotikk og fundamentalisme" p3.no: "Når ble det galt å være homo?" Hilde Langvann - 12.04.14 Organisasjonssekretær Hjelpekilden Norge |
Kategorier
All
Arkiv
September 2024
|
