Oppdragsgiver:
Barne- og familiedepartementet (BFD)
Prosjektansvarlig:
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL)
Samarbeidsorganisasjon:
Hjelpekilden
Bakgrunn:
Tiltak 19, handlingsplan mot negativ sosial kontroll (2021-2024)
Prosjektår:
2022
Barne- og familiedepartementet (BFD)
Prosjektansvarlig:
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL)
Samarbeidsorganisasjon:
Hjelpekilden
Bakgrunn:
Tiltak 19, handlingsplan mot negativ sosial kontroll (2021-2024)
Prosjektår:
2022
TILTAK 19Tiltak 19 i regjeringens handlingsplan mot negativ sosial kontroll handler om å utvikle opplæringstiltak om negativ sosial kontroll i 1. Tros- og livssynssamfunn 2. Det offentlige hjelpeapparatet I dette prosjektet vil STL jobbe med kontaktarbeid opp mot tros- og livssynssamfunnene, mens Hjelpekilden sammen med STL vil jobbe opp mot det offentlige hjelpeapparatet. |
Opplæringstiltak hjelpeapparatet, bakgrunnMasteroppgaven "Av og til skulle jeg ønske jeg hadde en hijab å skylde på eller noe som gjør meg synlig" av Minela Kosuta (UiA, 2018) gjorde viktige funn om hjelpeapparatets kompetanse om negativ sosial kontroll i kristne miljøer. I sin konklusjon på side 76 skriver hun:
Mine informanter som har etnisk norsk bakgrunn og kommer fra kristne menigheter forteller at de ikke har blitt sett eller fått hjelp fra det offentlige velferdsapparatet. En informant ble for eksempel fortalt at hun så «ulykkelig» ut, men ingen grep inn. For noen måtte det et selvmordsforsøk til før hjelpeapparatet grep inn. Andre søkte hjelp, men opplevde ikke å bli forstått. Mine informanter med innvandrerbakgrunn har blitt sett av hjelpeapparatet i mye større grad enn de informantene som har vært en del av kristne menigheter, selv om disse har vært utsatt for mye sterkere og mer alvorlig «kontroll» enn informantene med innvandrerbakgrunn (....) Hjelpeapparatets forståelse av denne utfordringen, og informantenes erfaringer med å bli sett på visse måter eller å ikke bli sett, blir forståelig sett på bakgrunn av den forståelsen av sosial kontroll som er dominerende i den offentlige debatten i dagens Norge og i de politiske dokumentene jeg har gått gjennom Det fokuseres nettopp på unge, muslimske jenter med innvandrerbakgrunn. Hvordan det snakkes og skrives nasjonalt, i offentlig debatt og i politiske dokumenter, gjenspeiler seg altså i hvem som blir sett og får hjelp ut av «for mye kontroll» i mine data. Lenke til oppgaven her. |
Tilhørighet: Tilhørighet til et religiøst miljø har definitivt mye positivt ved seg, men det innebærer også en fare for tvang og kontroll. Vi fokuserer på spenningsfeltet mellom å tilhøre en lukket menighet og være en del av storsamfunnet.
Innsyn: Myndighetene har behov for innsyn og oversikt over livet som leves også i tros- og livssynsmiljøene. Det gir også et potensiale for økt kontakt og tillit.
Dialog: Dialog er en sentral metode i prosjektet, men også målet; økt kontakt og dialog mellom tros- og livssynsmiljøene og storsamfunnet.
Innsyn: Myndighetene har behov for innsyn og oversikt over livet som leves også i tros- og livssynsmiljøene. Det gir også et potensiale for økt kontakt og tillit.
Dialog: Dialog er en sentral metode i prosjektet, men også målet; økt kontakt og dialog mellom tros- og livssynsmiljøene og storsamfunnet.
KursoppleggI 2022 vil Hjelpekilden og STL utarbeide et kursopplegg for hjelpeapparatet, der vi blant annet går gjennom disse punktene:
|
Ønsker du besøk fra oss?Eller mer informasjon om prosjektet?
Ta kontakt: [email protected] |