Hjelpekilden
  • Hjem
  • Vårt arbeid
    • Infomateriell >
      • Ditt liv, dine rettigheter
      • Små sko, stor tro
      • Voldsrapport
      • Trang tro?
      • Hva skal vi se etter?
      • Unge ekskluderte
    • Foredrag
    • Politisk arbeid
    • Hjelpetilbud >
      • Digitale samtalegrupper
      • Kafègruppe
      • Samtalegrupper i ditt distrikt
      • Foreldrenettverk
      • Kontaktperson
      • Chat
      • Mentorfamilie
    • Prosjekter >
      • Prosjekt TID
      • Voldsrapport
      • Den usynlige kontrollen
      • Frifall kunstutstilling
      • Podkast: Utbryterne
      • Ditt liv, dine rettigheter
      • Små sko, stor tro
      • Fra offer til ressurs
      • Etter den vanskelige troen
      • Rettighetsworkshop
  • Stemmer
  • Info
    • Info-sider om trossamfunn >
      • Brunstad Christian Church
      • Guds Menighet i Lofoten
      • Mormonerne
      • Jehovas vitner
    • Artikler
    • Faglig
    • Bokomtaler
  • Blogg
  • Om oss
    • Kontakt oss
    • Om oss >
      • Om Hjelpekilden
      • Styret
      • Lokalavdelinger
      • Logo
      • Fargepalett
    • Historikk >
      • Årlige rapporter
      • Historikk
    • Mål og vedtekter >
      • Visjon og hovedmål
      • Vedtekter
      • Etiske retningslinjer
    • Medlemskap
    • Nyhetsbrev
    • Samfunnsnytte
  • Støtt oss

Hva skjer med troen når man forlater trossamfunnet?

26/1/2016

1 Comment

 

Read More
1 Comment

Barn i risikomiljø

25/1/2016

0 Comments

 

Read More
0 Comments

"Svært ødeleggende for integreringen"

19/1/2016

0 Comments

 
Picture
I forrige uke gikk imam Abdikadir Mahamed Yussuf ut i Fædrelandsvennen og sa at muslimske barn ikke bør gratulere noen med dagen, gå i bursdagsselskap eller si «god jul». Uttalelsene førte til skarpe reaksjoner både fra muslimer selv, offentlig ansatte som jobber med integrering, politikere i Kristiansand lokalt og fra stortingspolitikere, i tillegg til en kaktus fra Hedningssamfunnet og debatter i sosiale media. Enden på visa ble at Yussuf trakk seg fra sin stilling.

I responsen som haglet var det hensynet til integreringen som ble påpekt. Rektor ved mottaktsskolen i Kristiansand hevdet at en slik holdning er svært ødeleggende for integreringen, det samme hevdet den profilerte imamen  Akmal Ali fra Kristiansand til Nettavisen, og Kadra Yusuf kalte imamen liksågodt for en integrasjonshemmende bremsekloss.

Stortingspolitiker Abid Raja var en av mange som så rødt av uttalelsene, og vektla sameksistens i sin argumentasjon:

Verdikampen i Norge handler om hvordan vi skal eksistere sammen og ha fellesskapsnormer og felles arenaer. Barn som spiser, leker og feirer sammen på bursdag skaper ikke bare mye glede men er også god integrering i praksis, vi legger grunnlaget for god integrering fra barndommen av - og derfor må bakstreverske meninger ikke få vinne frem.

​Den samme debatten har fått mange religiøse utbrytere til å se rødt - av litt andre grunner. Mirjam Kehlin, som selv er vokst opp i menigheten Jehovas vitner,  skrev følgende innlegg på Facebook:

Picture

For det er nettopp isolasjon og manglende integrering i det norske samfunnet som har vært et av de store problemstillingene for mange av våre brukere, som alle har til felles at de har brutt ut av kristne religiøse miljøer. Mange har brukt ord som fremmedkulturell og flyktning for å beskrive seg selv i tiden etter at de brøt med trossamfunnet. Og nekting av å delta i bursdagsselskaper har ikke vært det eneste som har hindret integrering:
​
Jeg opplevde mange begrensinger og påbud og forbud i Smiths Venner når jeg vokste opp. Men ingen brydde seg om det. Vi ble ertet pga skjørt og fletter. Men ingen satte spørsmålstegn eller turde å si imot sekten jeg gikk i. Fikk ikke være med på idrettsarrangementer, skoleturer osv. Vi ble ertet av de andre barna for dette. Bare de sterkeste tør å bryte ut. Men når det skjer tilsvarende ting i lukkede muslimske miljøer da skriker de over seg. Skjønner ikke helt dette jeg. Jeg har ofte følt meg som innvandrer fra en annen kultur. Det er noe bare en som er vokst opp i en lukket sekt kan forstå.

Vi opplever den samme manglende forståelsen for hemmende integrering i kristne miljøer i debatten om privatskoler. I fjor kom det inn to søknader for å starte private muslimske grunnskoler i Oslo, noe som utløste en ny debatt om integrering. Og når byrådet i Oslo sa nei til etablering av muslimsk skole i høst, så var dette av integreringshensyn.

Men sjeldent hører vi de samme innsigelsene når kristne trossamfunn får starte opp egne privatskoler. Er det rett og slett vanskelig for folk utenfor å forstå at norske barn kan bli forhindret å bli integrert i det norske samfunnet? Ser man seg blind på hudfarge og ikke-vestlig religionstilhørighet?


Vi vet at enkelte kristne trossamfunn oppmuntrer indirekte (via egne aktiviteter) og direkte (via forkynnelse) til en isolering av barna fra andre barn utenfor trossamfunnet og samfunnet forøvrig. For barn som er vokst opp i slike trossamfunn har den offentlige skolen fungert som et fristed fra sterk sosial kontroll, indoktrinering fra både hjem og menighet, samt fra den sterke isoleringen fra verden utenfor. Skolen har gitt barna de nødvendige verktøy til å kunne bli inkludert i samfunnet utenfor, og ikke minst til kritisk tenkning. Når barna i disse religiøse miljøene blir utsatt for en ytterligere isolering gjennom egne religiøse privatskoler, hvorfor er det da ingen som reagerer? Er det ingen som ser faren ved at barna kan få en hemmet utvikling som følge av en manglende kunnskap om livet i storsamfunnet utenfor trossamfunnet, og ikke minst en fremmedgjøring fra andre mennesker utenfor trossamfunnet?

Stortingspolitiker Abid Raja påpekte at
"verdikampen i Norge handler om hvordan vi skal eksistere sammen og ha fellesskapsnormer og felles arenaer." Det er vårt ønske at dette prinsippet ikke bare anvendes ved vurderingen av ikke-vestlige religiøse minoriteter i Norge. Politikerne må få opp øynene for at også barn som ser norske ut og snakker norsk kan føle seg som fremmed i eget land som følge av at deres foreldres kristne trossamfunn har en ikke-integrerende agenda. En agenda som ingen har turt å røre ved. Sålangt.

Hilde Langvann, 19/1-2016
​Hjelpekilden Norge
0 Comments

Nye regler for finansiering av trossamfunn

6/1/2016

0 Comments

 
Under stortingsdebatten fredag 11/12 opplyste kulturminister Thorhild Widvey  ifølge Vårt Land at hun kommer til å sende opplegg til nye støtteregler for tros- og livssynssektoren ut på høring utpå vinteren. Det handler om et helt nytt beregningsgrunnlag for livssynsorganisasjoner.

Finansiering av trossamfunn er et tema svært mange av våre brukere engasjerer seg over. For mange oppfattes det som et hån at et trossamfunn som har forårsaket dem så mye smerte mottar statlig støtte. Som et paradoks finnes det ikke et statlig støttet hjelpeapparat for mennesker som sliter med traumer knyttet til tro. Så ikke uventet ble meldingen om at finansieringsordningen nå skal under lupen møtt med jubel i våre debattfora.
Dette blir i såfall ikke første gang spørsmålet om finansiering av trossamfunn har vært på dagsorden. Under Stoltenberg II regjeringen ble det utarbeidet et forslag til en ny helhetlig livssynspolitikk, "Det livsynssåpne samfunn" (NOU 2013:1), med blant annet forslag til lov om tilskudd til tros- og livsynssamfunn. 
​
Utvalget konstaterte at mange trossamfunn står for verdier som er samfunnsskadelige, og at det er riktig å knytte nye vilkår til den offentlige støtten, og slik kunne presse trossamfunnene til å slutte med det som anses å være skadelig. Som eksempel ble det drøftet:

  • En ideologi som oppfordrer til isolasjon fra alminnelig samfunnsliv
  • Manglende likestilling av heterofile/homofile og samlivsformer
  • Manglende likestilling mellom menn og kvinner
  • Krav om å støtte opp under eller ikke å undergrave samfunnsverdier
  • En problematisk håndtering av personer som går ut av menigheten
  • En problematisk håndtering av barn og barns interesser​
  • En problematisk vervingsvirksomhet

Utvalget mente at det burde bli forbudt å oppfordre til eller bifalle «illegitime voldshandlinger» og straffereaksjoner som bryter med grunnleggende menneskerettigheter. I tillegg burde det bli forbudt å verve medlemmer ved bruk av tvang, manipulasjon og økonomiske fordeler. For å beholde økonomisk støtte mente utvalget at trossamfunnet ikke burde krenke retten til et privatliv eller hindre utmeldelse. 

Noe av det mest oppsiktsvekkende ved rapporten var forslaget om at likestilling mellom kvinner i menn i trossamfunnets ledelse skulle være et vilkår for finansiell støtte:
​
Kapittel 2 Godkjenning av rett til statstilskudd  
§ 2-2 Vilkår for statlige tilskudd

4. (...) Deltakelse i samfunnets styringsstruktur må være åpen for personer av begge kjønn. 


I forslaget ble det foreslått at det skal være særlige vilkår for å få støtte, blant annet skal 
trossamfunnene ikke oppmuntre til oppvekstsvilkår som er skadelige for barn. Som et eksempel nevnes fysiske overgrep.
​
Her er utdrag fra lovforslaget:

Kapittel 2 Godkjenning av rett til statstilskudd  
§ 2-2 Vilkår for statlige tilskudd

6. Samfunnet må ikke
a. Organisere eller oppmuntre til oppvekstvil
kår for barn som er klart skadelige for deres utvikling, for eksempel godkjenne eller forsvare vold mot barn i form av fysisk avstraffelse.
b. Oppfordre til eller bifalle illegitime voldshandlinger og straffereaksjoner som br yter med grunnleggende menneskerettigheter.
c. Verve medlemmer ved bruk av tvang, manipulasjon og økonomiske fordeler eller ved krenkelse av retten til privatliv, eller hindre utmeldelse.

I likhet med Redd Barna, presiserte også Hjelpekilden i sin høringsuttalelse at også psykiske overgrep er skadelig for barn. Skal en av vilkårene for økonomisk støtte gjelde barns oppvekstvilkår, bør ikke dette begrenses til fysisk vold. Siden vold også defineres som psykisk vold (feks trusler), så er det ingen grunn til at en norsk lovtekst skal velge en snevrere definisjon.

​Vi skrev blant annet:
​
Hjelpekilden ønsker å gjøre oppmerksom på at flere tusen barn vokser i dag opp i lukkede trossamfunn, som alle ser for seg en endetid i nær forestående framtid. Fra barna er svært små blir de tillært denne spesielle virkelighetsforståelsen. I denne virkelighetsforståelsen er også et alvorlig trusselbilde, noen skal overleve endetiden, men de fleste skal dø. Det ligger også et trusselbilde i fokus på demoner og Satan. Mange barn lærer at ulydighet kan føre til døden og nærkontakt med demoner. Endetiden er hos noen trossamfunn visuelt beskrevet i egne barnepublikasjoner trossamfunnene bruker i trosopplæringen av sine barn.

Svært mange unge og voksne som har vokst opp i lukkede trossamfunn sliter med traumer knyttet til trosopplæringen i tidlig alder. Vi ønsker å presisere at de psykiske utfordringene som følger disse traumene er den primære årsaken til eksistensen av hjelpeorganisasjoner som Hjelpekilden. Videre gjelder hovedmengden av henvendelser til oss formidling av psykologtjenester. Vårt viktigste satsingsområde i årene som kommer blir å jobbe for å øke kompetansen hos hjelpeapparatet. 


Det er av avgjørende betydning for barna at lovverket anerkjenner psykiske overgrep som skadelige oppvekstsvilkår hos barn ved å føye til psykiske overgrep som et eksempel ved siden av fysiske overgrep i lovtekstens 6 a)

Med regjeringsskiftet ble lovforslaget skrotet, og i ettertid er vi mange som har ventet på den nye regjeringens forslag til ny livssynspolitikk. Hvis det nå endelig knyttes visse vilkår til offentlig støtte til trossamfunn, kan dette gi viktige signaler til trossamfunn som har samfunnskadelige verdier. På sikt kan dette både bedre oppvekstvilkår for barn av medlemmer samt forhindre problematiske religiøse bruddprosesser for mange.

Vi venter i spenning og har store forhåpninger for 2016!


​
Hilde Langvann, 6/1-2016

Hjelpekilden Norge


Les også
NOU 2013:1 Det livsynssåpne samfunn


0 Comments

    Kategorier

    All
    Æreskultur
    Barns Rettigheter
    Ekskludering
    Hjelpetilbud
    Identitet
    Indoktrinering
    Integrering
    Juss
    Overgrep
    Politikk
    Privatskoler
    Psykisk Helse
    Seksualitet
    Skråblikk
    Sosial Kontroll
    Usunn Tro
    Veien Ut
    Veien Videre
    Vold I Nære Relasjoner

    Arkiv

    November 2022
    July 2022
    June 2022
    May 2022
    April 2022
    September 2021
    March 2021
    January 2021
    December 2020
    November 2020
    October 2020
    May 2020
    April 2020
    March 2020
    January 2020
    December 2019
    October 2019
    November 2018
    October 2018
    June 2018
    May 2018
    April 2018
    November 2017
    October 2017
    September 2017
    July 2017
    June 2017
    May 2017
    March 2017
    December 2016
    October 2016
    September 2016
    August 2016
    June 2016
    May 2016
    March 2016
    January 2016
    December 2015
    November 2015
    October 2015
    August 2015
    July 2015
    May 2015
    March 2015
    February 2015
    January 2015
    October 2014
    August 2014
    July 2014
    May 2014
    April 2014
    March 2014
    February 2014
    January 2014
    December 2013
    November 2013
    October 2013
    September 2013
    August 2013
    June 2013
    May 2013
    April 2013
    March 2013
    February 2013
    January 2013

  • Hjem
  • Vårt arbeid
    • Infomateriell >
      • Ditt liv, dine rettigheter
      • Små sko, stor tro
      • Voldsrapport
      • Trang tro?
      • Hva skal vi se etter?
      • Unge ekskluderte
    • Foredrag
    • Politisk arbeid
    • Hjelpetilbud >
      • Digitale samtalegrupper
      • Kafègruppe
      • Samtalegrupper i ditt distrikt
      • Foreldrenettverk
      • Kontaktperson
      • Chat
      • Mentorfamilie
    • Prosjekter >
      • Prosjekt TID
      • Voldsrapport
      • Den usynlige kontrollen
      • Frifall kunstutstilling
      • Podkast: Utbryterne
      • Ditt liv, dine rettigheter
      • Små sko, stor tro
      • Fra offer til ressurs
      • Etter den vanskelige troen
      • Rettighetsworkshop
  • Stemmer
  • Info
    • Info-sider om trossamfunn >
      • Brunstad Christian Church
      • Guds Menighet i Lofoten
      • Mormonerne
      • Jehovas vitner
    • Artikler
    • Faglig
    • Bokomtaler
  • Blogg
  • Om oss
    • Kontakt oss
    • Om oss >
      • Om Hjelpekilden
      • Styret
      • Lokalavdelinger
      • Logo
      • Fargepalett
    • Historikk >
      • Årlige rapporter
      • Historikk
    • Mål og vedtekter >
      • Visjon og hovedmål
      • Vedtekter
      • Etiske retningslinjer
    • Medlemskap
    • Nyhetsbrev
    • Samfunnsnytte
  • Støtt oss