Den kristne avisen Dagen hadde i forrige uke en sak om Hjelpekilden, som i et intervju med Fontene hadde oppgitt hvilke trossamfunn våre medlemmer hadde bakgrunn fra. Selv om listen av trossamfunn opprinnelig var ment som en liste over bakgrunnen til våre medlemmer, og ikke ment som en sammenligning, så vil vi likevel spørre: Er det galt å sammenligne trossamfunn? En sammenligning med andre trossamfunn betyr ikke nødvendigvis at trossamfunnene ligner mye på hverandre. Det betyr bare at man trekker fram likheter og ulikheter, uten at man i utgangspunktet har tatt noen stilling til om det faktisk er noen likheter og ulikheter og hvor mye de er like og ulike. I Norge har vi et stort og mangfoldig troslandsskap, vi har store og godt etablerte trossamfunn, og mindre av nyere dato. De nye trossamfunnene som har dukket opp de siste femti årene er til tross for at de mener å følge den samme bibel og tilbe samme gud, svært ulike. I tillegg til at de er ulike, så kan den enkelte bevegelse forandre seg over tid. Videre kan den enkelte organisasjon inneholde store interne variasjoner som kan åpne for ulike tolkninger og opplevelser og kulturell praksis. Men trossamfunnene er ikke alltid like begeistret for å bli sammenlignet med hverandre. Kan det være fordi de da må forholde seg til referanser og premisser for sammenligning som andre enn de selv har satt? Kan det være at slike sammenligninger gjør at deres trossamfunn da ikke lenger fremstår som så originale og «spennende» som de ønsker? Kan det ha sammenheng med at fokus da blir satt på negative sider ved eget trossamfunn som også deles av andre trossamfunn som man mener ikke står for den fulle sannheten, eller som man mener driver vranglære? Eller kan det kort og godt bety at man ser på slike sammenligninger som en trussel mot egen troverdighet og legitimitet og det inntrykket man mener dette gir utad? Som et eksempel: Hvordan ser Jehovas vitner og den karismatiske bevegelsen på hverandre? Vårt inntrykk her er at representanter for Jehovas vitner vil mene at den karismatiske bevegelsen er en del av Satans verk, dette både fordi de tilhører "kristenheten" og dermed falsk religion, og fordi de driver med aktiviteter som de selv mener er kontrollert av Satan, som helbredelse og tungetale. Den karismatiske bevegelsen vil på sin side mene at Jehovas vitner har mistolket Bibelen, og at det er problematisk at de er fremmede for det som de anser som velsignelser fra Gud og et tegn på at man er sann kristen, som tungetale og helbredelse ved bønn.Felles for en del trossamfunn er at de har en form for elitetenkning der de ser på seg selv som hevet over andre både når hva det gjelder bibelforståelse og forhold til Gud. For slike grupper tror vi slike sammenligninger kan oppleves som en trussel mot deres egen troverdighet og verdi. Men hva er det som er så galt ved slike påpekninger? Positive likhetstrekk burde være til glede for alle. Og skulle man påvise negative likhetstrekk, hva skulle i så fall det ha å si? Er det ikke bare snakk om å akseptere fakta? Og det å kunne påvise positive og negative forskjeller og likheter mellom ulike trossamfunn, enten det dreier seg om teologi, kulturell praksis eller andre sider, er ikke det en form for kunnskap som alle burde være interessert i at kom fram? Vi kan forstå at for eksempel Stephan Christiansen finner det ubehagelig at Jesus Church blir sammenlignet med det som mange kaller for sekter, spesielt hvis han bruker "sammenlignet med" synonymt med "mange likhetstrekk med". Sekter er et negativt ladet ord som vi i Hjelpekilden ikke bruker. Og vi ser gjerne at et slikt ladet ord etter hvert vil forsvinne. Vi bruker i stedet andre betegnelser, basert på hvordan en del trossamfunn har blitt opplevd av Hjelpekilden sine medlemmer. Og det som går igjen er at de opplever trossamfunnene de kommer fra som lukkete, fundamentalistiske og usunne. Det viktigste i denne sammenhengen er ikke hvilke trossamfunn man blir sammenlignet med, eller at man blir sammenlignet, men hvordan man møter kritikken som medlemmer har rettet mot trossamfunnet. Skal man sikre seg at ens trossamfunn er sunt og ikke skadelig for medlemmene, må man jobbe med å avdekke urimeligheter, misbruk av makt og misbruk av gudstro. For å sitere en leder av et annet trossamfunn: Vi kan ikke feie uheldige tendenser ved vårt trossamfunn under teppet, for da blir vi akkurat som de trossamfunnene vi kritiserer. Hilde Langvann, 24/9-2013 Organisasjonssekretær Hjelpekilden
0 Comments
|
Kategorier
All
Arkiv
September 2024
|