Hjelpekilden
  • Hjem
  • Vårt arbeid
    • Infomateriell >
      • Ditt liv, dine rettigheter
      • Små sko, stor tro
      • Voldsrapport
      • Trang tro?
      • Hva skal vi se etter?
      • Unge ekskluderte
    • Foredrag
    • Politisk arbeid
    • Hjelpetilbud >
      • Digitale samtalegrupper
      • Kafègruppe
      • Samtalegrupper i ditt distrikt
      • Foreldrenettverk
      • Kontaktperson
      • Chat
      • Mentorfamilie
    • Prosjekter >
      • Prosjekt TID
      • Voldsrapport
      • Den usynlige kontrollen
      • Frifall kunstutstilling
      • Podkast: Utbryterne
      • Ditt liv, dine rettigheter
      • Små sko, stor tro
      • Fra offer til ressurs
      • Etter den vanskelige troen
      • Rettighetsworkshop
  • Stemmer
  • Info
    • Info-sider om trossamfunn >
      • Brunstad Christian Church
      • Guds Menighet i Lofoten
      • Mormonerne
      • Jehovas vitner
    • Artikler
    • Faglig
    • Bokomtaler
  • Blogg
  • Om oss
    • Kontakt oss
    • Om oss >
      • Om Hjelpekilden
      • Styret
      • Lokalavdelinger
      • Logo
      • Fargepalett
    • Historikk >
      • Årlige rapporter
      • Historikk
    • Mål og vedtekter >
      • Visjon og hovedmål
      • Vedtekter
      • Etiske retningslinjer
    • Medlemskap
    • Nyhetsbrev
    • Samfunnsnytte
  • Støtt oss

Vurderer du å forlate?

24/3/2014

0 Comments

 
Å forlate et lukket trossamfunn er ingen enkel prosess, og kan i mange sammenhenger sammenlignes med å bryte et ekteskap.

Vi spurte våre medlemmer inne på støttegruppen vår på FB hvilke råd de ville gi en person som vurderte å forlate trossamfunnet sitt. Vi fikk over 50 svar.

Ut fra alle svarene utkrystalliserte det seg syv viktige punkter:
​
1. Søk råd hos mennesker som har gått gjennom det samme:
Jeg ville nok bedt vedkommende om å søke opp en organisasjon, som Hjelpekilden, og for å se om han/henne kunne finne noe støtte eller hjelp i prosessen.

At man har noen å prate med og stötte seg til, og at man har opparbeid seg ett nettverk utenfor, innen man forlater/blir ekskludert, betyr kjempemye.. Det er knalltöft å stå alene.
  
Det å ha noen å snakke med, planer for etablering av nye nettverk, går det an å finne noen som har forlatt samme miljø, som det går an å dele erfaring med på en konstruktiv måte?
 

Våg å stole på andre mennesker utenfor trossamfunnet.
 

Glem aldrig værdien af ligeværdigt netværk. Da jeg selv fraskrev mig, følte jeg mig meget afklaret, og alligevel opstod der en følelse af forladthed. Det hjalp mig utrolig meget at tale med en anden der var blevet udelukket, omkring de følelser, og støtte i veninder med samme forståelsesramme. 

Det er ingen one size fits all. Men fint å dra nytte av andres erfaringer og råd og bruke det en synes lyder fornuftig i sin egen situasjon.

Og ikke minst å snakke med andre som har vært igjennom det samme. 

Søk gjerne mot likesinnede, som her inne, vit at du ikke er aleine! 

2. Bygg deg opp et nettverk utenfor trossamfunnet
Viktig også å skaffe seg venner utenfor. Medlemskap i ulike foreninger kan være en start.

Engasjer deg gjerne i ditt lokale kulturliv, det gir deg nytt nettverk og store verdier i felles begeistring i fri utfoldelse uten krav til hverken religiøst ståsted eller åndelighet. 

Søke kontakt med andre mennesker. Selv om det kanskje ikke er lystbetont i begynnelsen. Gjerne begynne å gå i et annet miljø. Det krever kanskje litt mot. Men uansett verdt det. 

Skaffe seg et nettverk med mennesker utenfor trossamfunnet, slik at man har et sikkerhetsnett når man er klar til å hoppe av.

Ser mange gode råd her som fokuserer på å bygge nettverk utenfor. Men det tar tid å skaffe seg et nettverk, og da er jo selvfølgelig Hjelpekilden et godt sted å starte. 


3. Vær mentalt forberedt på konsekvensene
For det første må du huske på at et slikt brudd har konsekvenser. Forbered deg mentalt på å bli alene. Når du er klar til å møte alle konsekvensene, så gå ut.
    

De fleste som vurderer det har nok allerede kommet til et punkt som gjør at de til slutt går ut. Man bør lese seg opp slik at man er sikker på at det man gjør er riktig.    

Ta först kontakt med Hjelpekilden, prat nöye gjennom problemene som kan oppstå i kjölvannet av en slik beslutning. Det kan väre bra å forberede seg grundig mentalt. 


Vi er alle så ulike, og vi lever i ulike familierelasjoner. Noen vil kanskje gå ut med brask og bram, andre må går ut bakveien. For noen er det en rask prosess, for andre en laaaaang vei å gå. Det viktigste er å være forberedt og tenke over konsekvensene for en selv.

Men dernest ville jeg forberede vedkommende på en utfordrende periode i livet m.ht tap av venner, kanskje også familie. Være forberedt på å oppleve at vakuum/rotløshet, hvor en føler seg ganske alene og mangler tilhørighet. 

Men om jeg skulle gi råd ville det bli at du må tørre og tåle å stå alene i situasjonen, og selv om det er tøft og ensomt, så er det verdt det. Og når en føler seg liten og alene, så må en prøve å være større enn seg selv, og fokuserer på at dette skal jeg klare.

Ville sagt; jeg vet det er skummelt for du sannsynligvis mister fleste parten av vennene dine. Og tanker som "hva om læren var sann? Og jeg nå kommer til helvete..." vil nok dukke opp...


4. Stol på magefølelsen
Å ikke tvile på sitt valg. Livet ble uansett ulevelig der. 

Les om likeverd osv slik at man er rustet til å ha et sunt syn på seg selv etterpå, altså at man unngår å føle seg mindreverdig. 

Tilslutt ville jeg oppmuntret til å stole på seg selv og det valget han/henne har tatt


Huske på å stole på magefølelsen, den tar sjelden feil.

Lese avhopper-historier er bra. Da skjønner man at hvem som helst kan bli lurt inn i en sekt. Det er ikke en "svakhet" man har. Man er bare på feil sted til feil tid. Alle kan bli lurt og sektene kan sine knep for å få folk på kroken og holde dem i sitt manipulerende grep.

Det som var viktigst for min del var å være 100% ærlig med meg selv. Se ting for hva dem er, og tillate meg selv å bevege meg ut på den tynne isen jeg hadde blitt advart mot i alle år. Gå igjennom den forbudte dør og stole på hva jeg ser og hva jeg forstår der. Veien ut vil være vanskelig, men det vil bli enklere med tid 

Benytt metoder for å bevise for deg selv at det går helt fint å være trygg og ha fred, uten gud. 

Det er en sunn egoisme å sette seg selv først når man er omgitt av et fellesskap som man ikke lenger ønsker å være en del av, og som man føler ikke er bra for en.  

Innse at det å komme seg igjennom prosessen; tar tid. Man kan ikke påskynde prosessen. Akseptere store humørsvingninger..og vite at det er helt normalt er viktig. Ellers kan en nesten lure på om en begynner å "bli gal" eller lure på om man føler seg helt elendig/ ustabil fordi man har tatt et galt valg/ eller at en blir straffet av Gud.
 

5. Bli sikrere på ditt valg gjennom økt kunnskap.
Bygg opp en ny og mer solid virkelighetsoppfatning ved å lære vitenskap.
    

Det å tro noe er noe helt annet enn å vite noe. Når man tror, så er det basert på hva andre mennesker tror, mens viten er basert på egne konklusjoner som man selv trekker ut fra de kunnskapene og erfaringene man får. I bronsealderen var det viktig at alle trodde på den samme guden, for det holdt gruppen sammen. Nå i dag er det langt mer viktig å vite mer om hva det er som holder grupper sammen, enn det er er å tro på det gruppene tror på. Tro og kunnskap er i mange sammenhenger uforenelig. Mange religiøse ledere har fulgt Martin Luther's tanker om at kunnskap er noe som står i veien for troen.

Man bør lese seg opp slik at man er sikker på at det man gjør er riktig.


Still spørsmål ved alt.  

6. Unngå å bli bitter
Og å bære med seg at bitterhet er de aller største bremsen for fremgang. Derfor er det lurt å ha mennesker rundt en som vil hjelpe en fremover istedenfor å se tilbake og bli sittende fast i en dårlig sirkel!


Først å fremst ikke la følelsen av ensomhet, skuffelse (egen og fra de gjenværende) og frustrasjon (over situasjon) ta overhånd!  


7. Ikke la deg skremme av advarsler mot å forlate
I mange lukkede trossamfunn er forkynnelsen at man blir "Bånn ulykkelig" dersom man forlater menigheten, og at man da lever i fordervelse. For noen sitter denne propagandaen fra oppveksten så sterkt at det blir en selvoppfyllende profeti. Denne propagandaen er det største bedraget i de fleste lukkede trossamfunn. Man finner selvsagt mye elendighet i storsamfunnet, men alle de samme problemer som grov umoral, overgrep, ulykkelige ekteskap og skilsmisser er også gjeldene innad i sekter/lukkede trossamfunn( dessverre). 

Det er lett for å tenke hvis noe går galt i livet at nå får jeg straff for at jeg forlot. Det kan bringe en inn i en negativ spiral. Derfor veldig viktig å ikke gi seg eller se seg tilbake. Men tenke positivt! Og søke hjelp hvis en trenger det.

Noen oppmuntrende ord tilslutt:
Jeg tror at sann lykke er å føle at man blir elsket for den man er, helt uavhengig av religion og åndelig ståsted. 

Så våg å ta steget, og vi her inne kan hjelpe deg å slippe føle på ensomheten etter å ha forlatt trossamfunnet.

Å vente til den perfekte anledningen nytter ikke. Det kommer ingen perfekt anledning. Det er bare å bestemme seg, og å gjøre det.

Man er ikke svak som blir medlem av en sekt. Men kan er STERK når en bryter ut!


Gå og vit at det kan smerte
Vær tro imot mage/hjerte
All endring især eksistensiell
krever sin natt etter en kveld
Men husk at lyset dagen venter
Du får betalt med renters rente


Hilde Langvann, 24/3-2014
Takknemlig organisasjonssekretær for Hjelpekilden Norge

Les også:
Den siste døren
0 Comments

Sex & sekten: Overgrep

20/3/2014

0 Comments

 
Noen ganger leser vi rystende skildringer i media om seksuelle overgrep mot barn i religiøse miljøer. Det kan være katolske prester som forgriper seg på altergutter i kirkene, eller en forstander eller annen tillitsperson i en menighet som forbrutt seg mot en av menighetens barn.

For oss som jobber med mennesker som har forlatt lukkede trossamfunn, så er spesielt historiene fra trossamfunnet Guds Menighet i Lofoten noe av det som gjør mest inntrykk. Guds Menighet er en lite trossamfunn med rundt 430 medlemmer, men likevel er overgrepshistoriene mange. Her er noe av hva tidligere medlemmer har fortalt oss:
Jeg er en av de få i min generasjon som ikke er blitt utsatt for overgrep 

Vi var noen gutter som fikk unngjelde av en godt betrodd voksen mann. Vi var tøffe og tok det opp med menighetens leder. Vi ble tatt imot med skepsis. Mannen måtte opp på talerstolen å beklage hvis han hadde forvoldt noen ulempe. Så gikk livet videre som ingenting hadde skjedd.

Vi så jo at ho slutta å vaske seg, og skjønte at det var noe galt, og så viste det seg at ho også hadde blitt misbrukt av (….) Dattera hans hadde alltid holdt ungene sine unna han, for ho visste, kanskje hadde ho også blitt misbrukt av han.

Jeg fikk jo ikke leke med noen av de andre ungene, og først når jeg ble voksen fikk jeg vite at det var fordi de ville beskytte ungene sine mot faren min. Så da må de jo ha visst at han misbrukte meg.
Antall overgripere og ofre virker unormalt høye for et trossamfunn som er såpass lite, og det er også betenkelig at historien til menigheten viser at selv grunnleggeren ble tiltalt for seksuelt misbruk på slutten av 1800-tallet. 

En av de mange overgrepsofrene sier noe interessant i et intervju med Lofotposten i 1995:

Jeg tror de seksuelle overgrepene jeg ble utsatt for i barndommen min var en måte for faren min å avreagere sitt strenge levesett på.
En annen av våre medlemmer fortalte at hun ukentlig ble seksuelt misbrukt fra hun var 7 til hun ble 15, i forbindelse med et av Jehovas vitners ukentlige møter. Istedenfor å dømme sin overgriper hadde hun denne reflekteringen:
Den seksuelle drivkraften er kraftig og hadde den bare vært det i møte med mennesker - hadde den vært sunn. Men i sekter, er den skambelagt, det er ikke satt navn på. Å bli nektet å onanere, nektet å kysse i lidenskap, nekte å ta på hverandre, når man lengter, når man ikke vet hva man lengter etter, når man ikke vet hva kreftene er, da utforsker man, for å ikke bli gal. Jeg mener ikke at det er riktig, men poenget mitt var at i lukket sekt der strukturen dreier seg om kontroll og synd og skam- vil det høste mennesker av denne sorten!
Begge disse overgrepsofrene fra lukkede trossamfunn har gjort en intressant observasjon. Kan det være en sammenheng mellom et restriktivt forhold til seksualitet og seksuelle overgrep?

På FNs 15. AIDS-konferanse i Bangkok i 2004, provoserte USAs president George W Bush 20.000 eksperter og politikere ved å hevde at seksuell avholdenhet var viktigere i kampen mot AIDS enn kondomer. Dette er helt i tråd med USAs konservative seksualpolitikk. Enkelte stater har stadig lover som forbyr oral og anal sex og enkelte samleiestillinger, de har vært tilbakeholdende med seksualundervisning i skolene samt prevensjonsveiledning, og har strenge regler for nakenhet.

Mens barn i Norge gjerne løper nakne på stranden på sommerstid, er dette helt uaktuelt i USA, der selv 1 år gamle jenter må bruke en overdel i lignende settinger. Selv kjente skulpturer og freskomalerier har måttet gjennomgå sensur, som for eksempel en statue av ung mann som har fått et kledelig belte over sine kjønnsorganer i den utstilte versjonen og noe også denne og denne saken illustrerer.
I vestlig sammenheng regnes USA som det mest seksuelt undertrykkende landet i verden. Samtidig topper USA statistikk for seksuelle overgrep. Dette er et viktig paradoks. Hvorfor er det slik?

Overgrepsskandalene i den katolske kirke har vært mange, og sexologene ser dette i sammenheng med forholdet til den negative holdningen til homofili i trossamfunnet. I et miljø som fordømmer homoseksualitet har stadig flere ulykkelig skjulte homofile prester blitt avslørt etter å ha hatt sex med unge gutter. For disse prestene vil sex med voksne bli en truende bekreftelse på deres homofili, mens sex med unge gutter har i deres øyne blitt sett på som en slags ufarlig guttelek. Flere forskere påpeker derfor at kirken selv må ta ansvar for de homofile prestene og deres seksuelle tragedier og de mange ofre i dette kjølvannet. Skal fremtidige overgrep reduseres, så må kirken i første omgang godta homoseksuelle handlinger mellom mennesker, kreves det.

Trossamfunn som blir konfrontert med seksuelle overgrep i deres menighet, svarer alle at de tar sterkt avstand fra seksuelle overgrep, på lik linje med Guds Menighets talsmann i denne artikkelen. Noen trossamfunn viser til og med til at de har artikler i sine publikasjoner som tar opp problematikken og som viser hvilken holdning de har til denne problematikken.

​
Men at man tar avstand fra overgrep er irrelevant i denne sammenhengen. Et trossamfunn som knytter skam til onani og lyst, som fordømmer homoseksualitet eller sex utenfor ekteskapet, lager et miljø som gir grobunn for seksuelle overgrep. Sexologien viser at seksuell undertrykkelse i barndommen er en viktig faktor i det å utvikle seksuell overgrepsadferd, dette kommer tydelig fram i psykoterapien av slike mennesker. Skal et trossamfunn redusere fremtidige overgrep så er det ikke nok å ha en negativ holdning til overgrep, man må skape et miljø som ikke undertrykker seksualiteten.

Hvis dette skal la seg gjøre må trossamfunnene løsrive seg fra de fundamentalistiske sidene ved religionen. Men religiøs liberalisme har aldri gitt makt over medlemmene, bare ved kontroll over en persons seksualitet vil man kunne utvikle total kontroll over medlemmet. Hvis frivillighet og ønske om religiøst åndelig fellesskap danner grunnlaget for den religiøse bevegelsen, og der medlemmens seksualitet ikke har betydning for forholdet til Gud eller menigheten, vil man være i rett retning. Er dette i det hele tatt mulig?



Hilde Langvann, 19/3-2014
Organisasjonssekretær, Hjelpekilden Norge



Kilde:
Erotikk og fundamentalisme, Thore Langfeldt

Les også:
Sex & sekten: Onani
Sex & sekten: Lyst
Avhoppere forteller: Mors Sol og fars Fryd

0 Comments

Hendene over dyna!

9/3/2014

0 Comments

 

Read More
0 Comments

Religiøs diagnostikk

4/3/2014

0 Comments

 

Read More
0 Comments

    Kategorier

    All
    Æreskultur
    Barns Rettigheter
    Ekskludering
    Hjelpetilbud
    Identitet
    Indoktrinering
    Integrering
    Juss
    Overgrep
    Politikk
    Privatskoler
    Psykisk Helse
    Seksualitet
    Skråblikk
    Sosial Kontroll
    Usunn Tro
    Veien Ut
    Veien Videre
    Vold I Nære Relasjoner

    Arkiv

    November 2022
    July 2022
    June 2022
    May 2022
    April 2022
    September 2021
    March 2021
    January 2021
    December 2020
    November 2020
    October 2020
    May 2020
    April 2020
    March 2020
    January 2020
    December 2019
    October 2019
    November 2018
    October 2018
    June 2018
    May 2018
    April 2018
    November 2017
    October 2017
    September 2017
    July 2017
    June 2017
    May 2017
    March 2017
    December 2016
    October 2016
    September 2016
    August 2016
    June 2016
    May 2016
    March 2016
    January 2016
    December 2015
    November 2015
    October 2015
    August 2015
    July 2015
    May 2015
    March 2015
    February 2015
    January 2015
    October 2014
    August 2014
    July 2014
    May 2014
    April 2014
    March 2014
    February 2014
    January 2014
    December 2013
    November 2013
    October 2013
    September 2013
    August 2013
    June 2013
    May 2013
    April 2013
    March 2013
    February 2013
    January 2013

  • Hjem
  • Vårt arbeid
    • Infomateriell >
      • Ditt liv, dine rettigheter
      • Små sko, stor tro
      • Voldsrapport
      • Trang tro?
      • Hva skal vi se etter?
      • Unge ekskluderte
    • Foredrag
    • Politisk arbeid
    • Hjelpetilbud >
      • Digitale samtalegrupper
      • Kafègruppe
      • Samtalegrupper i ditt distrikt
      • Foreldrenettverk
      • Kontaktperson
      • Chat
      • Mentorfamilie
    • Prosjekter >
      • Prosjekt TID
      • Voldsrapport
      • Den usynlige kontrollen
      • Frifall kunstutstilling
      • Podkast: Utbryterne
      • Ditt liv, dine rettigheter
      • Små sko, stor tro
      • Fra offer til ressurs
      • Etter den vanskelige troen
      • Rettighetsworkshop
  • Stemmer
  • Info
    • Info-sider om trossamfunn >
      • Brunstad Christian Church
      • Guds Menighet i Lofoten
      • Mormonerne
      • Jehovas vitner
    • Artikler
    • Faglig
    • Bokomtaler
  • Blogg
  • Om oss
    • Kontakt oss
    • Om oss >
      • Om Hjelpekilden
      • Styret
      • Lokalavdelinger
      • Logo
      • Fargepalett
    • Historikk >
      • Årlige rapporter
      • Historikk
    • Mål og vedtekter >
      • Visjon og hovedmål
      • Vedtekter
      • Etiske retningslinjer
    • Medlemskap
    • Nyhetsbrev
    • Samfunnsnytte
  • Støtt oss