|
24/3/2014 0 kommentarer Vurderer du å forlate?Å forlate et lukket trossamfunn er ingen enkel prosess, og kan i mange sammenhenger sammenlignes med å bryte et ekteskap. Vi spurte våre medlemmer inne på støttegruppen vår på FB hvilke råd de ville gi en person som vurderte å forlate trossamfunnet sitt. Vi fikk over 50 svar. Ut fra alle svarene utkrystalliserte det seg syv viktige punkter: 1. Søk råd hos mennesker som har gått gjennom det samme: Jeg ville nok bedt vedkommende om å søke opp en organisasjon, som Hjelpekilden, og for å se om han/henne kunne finne noe støtte eller hjelp i prosessen. 2. Bygg deg opp et nettverk utenfor trossamfunnet Viktig også å skaffe seg venner utenfor. Medlemskap i ulike foreninger kan være en start. 3. Vær mentalt forberedt på konsekvensene For det første må du huske på at et slikt brudd har konsekvenser. Forbered deg mentalt på å bli alene. Når du er klar til å møte alle konsekvensene, så gå ut. 4. Stol på magefølelsen Å ikke tvile på sitt valg. Livet ble uansett ulevelig der. 5. Bli sikrere på ditt valg gjennom økt kunnskap. Bygg opp en ny og mer solid virkelighetsoppfatning ved å lære vitenskap. 6. Unngå å bli bitter Og å bære med seg at bitterhet er de aller største bremsen for fremgang. Derfor er det lurt å ha mennesker rundt en som vil hjelpe en fremover istedenfor å se tilbake og bli sittende fast i en dårlig sirkel! 7. Ikke la deg skremme av advarsler mot å forlate I mange lukkede trossamfunn er forkynnelsen at man blir "Bånn ulykkelig" dersom man forlater menigheten, og at man da lever i fordervelse. For noen sitter denne propagandaen fra oppveksten så sterkt at det blir en selvoppfyllende profeti. Denne propagandaen er det største bedraget i de fleste lukkede trossamfunn. Man finner selvsagt mye elendighet i storsamfunnet, men alle de samme problemer som grov umoral, overgrep, ulykkelige ekteskap og skilsmisser er også gjeldene innad i sekter/lukkede trossamfunn( dessverre). Noen oppmuntrende ord tilslutt: Jeg tror at sann lykke er å føle at man blir elsket for den man er, helt uavhengig av religion og åndelig ståsted. Hilde Langvann, 24/3-2014 Takknemlig organisasjonssekretær for Hjelpekilden Norge
0 kommentarer
20/3/2014 1 Kommentar Sex & sekten: OvergrepNoen ganger leser vi rystende skildringer i media om seksuelle overgrep mot barn i religiøse miljøer. Det kan være katolske prester som forgriper seg på altergutter i kirkene, eller en forstander eller annen tillitsperson i en menighet som forbrutt seg mot en av menighetens barn. For oss som jobber med mennesker som har forlatt lukkede trossamfunn, så er spesielt historiene fra trossamfunnet Guds Menighet i Lofoten noe av det som gjør mest inntrykk. Guds Menighet er en lite trossamfunn med rundt 430 medlemmer, men likevel er overgrepshistoriene mange. Her er noe av hva tidligere medlemmer har fortalt oss: Jeg er en av de få i min generasjon som ikke er blitt utsatt for overgrep Antall overgripere og ofre virker unormalt høye for et trossamfunn som er såpass lite, og det er også betenkelig at historien til menigheten viser at selv grunnleggeren ble tiltalt for seksuelt misbruk på slutten av 1800-tallet. En av de mange overgrepsofrene sier noe interessant i et intervju med Lofotposten i 1995: Jeg tror de seksuelle overgrepene jeg ble utsatt for i barndommen min var en måte for faren min å avreagere sitt strenge levesett på. En annen av våre medlemmer fortalte at hun ukentlig ble seksuelt misbrukt fra hun var 7 til hun ble 15, i forbindelse med et av Jehovas vitners ukentlige møter. Istedenfor å dømme sin overgriper hadde hun denne reflekteringen: Den seksuelle drivkraften er kraftig og hadde den bare vært det i møte med mennesker - hadde den vært sunn. Men i sekter, er den skambelagt, det er ikke satt navn på. Å bli nektet å onanere, nektet å kysse i lidenskap, nekte å ta på hverandre, når man lengter, når man ikke vet hva man lengter etter, når man ikke vet hva kreftene er, da utforsker man, for å ikke bli gal. Jeg mener ikke at det er riktig, men poenget mitt var at i lukket sekt der strukturen dreier seg om kontroll og synd og skam- vil det høste mennesker av denne sorten! Begge disse overgrepsofrene fra lukkede trossamfunn har gjort en intressant observasjon. Kan det være en sammenheng mellom et restriktivt forhold til seksualitet og seksuelle overgrep? På FNs 15. AIDS-konferanse i Bangkok i 2004, provoserte USAs president George W Bush 20.000 eksperter og politikere ved å hevde at seksuell avholdenhet var viktigere i kampen mot AIDS enn kondomer. Dette er helt i tråd med USAs konservative seksualpolitikk. Enkelte stater har stadig lover som forbyr oral og anal sex og enkelte samleiestillinger, de har vært tilbakeholdende med seksualundervisning i skolene samt prevensjonsveiledning, og har strenge regler for nakenhet. Mens barn i Norge gjerne løper nakne på stranden på sommerstid, er dette helt uaktuelt i USA, der selv 1 år gamle jenter må bruke en overdel i lignende settinger. Selv kjente skulpturer og freskomalerier har måttet gjennomgå sensur, som for eksempel en statue av ung mann som har fått et kledelig belte over sine kjønnsorganer i den utstilte versjonen og noe også denne og denne saken illustrerer. I vestlig sammenheng regnes USA som det mest seksuelt undertrykkende landet i verden. Samtidig topper USA statistikk for seksuelle overgrep. Dette er et viktig paradoks. Hvorfor er det slik?
Overgrepsskandalene i den katolske kirke har vært mange, og sexologene ser dette i sammenheng med forholdet til den negative holdningen til homofili i trossamfunnet. I et miljø som fordømmer homoseksualitet har stadig flere ulykkelig skjulte homofile prester blitt avslørt etter å ha hatt sex med unge gutter. For disse prestene vil sex med voksne bli en truende bekreftelse på deres homofili, mens sex med unge gutter har i deres øyne blitt sett på som en slags ufarlig guttelek. Flere forskere påpeker derfor at kirken selv må ta ansvar for de homofile prestene og deres seksuelle tragedier og de mange ofre i dette kjølvannet. Skal fremtidige overgrep reduseres, så må kirken i første omgang godta homoseksuelle handlinger mellom mennesker, kreves det. Trossamfunn som blir konfrontert med seksuelle overgrep i deres menighet, svarer alle at de tar sterkt avstand fra seksuelle overgrep, på lik linje med Guds Menighets talsmann i denne artikkelen. Noen trossamfunn viser til og med til at de har artikler i sine publikasjoner som tar opp problematikken og som viser hvilken holdning de har til denne problematikken. Men at man tar avstand fra overgrep er irrelevant i denne sammenhengen. Et trossamfunn som knytter skam til onani og lyst, som fordømmer homoseksualitet eller sex utenfor ekteskapet, lager et miljø som gir grobunn for seksuelle overgrep. Sexologien viser at seksuell undertrykkelse i barndommen er en viktig faktor i det å utvikle seksuell overgrepsadferd, dette kommer tydelig fram i psykoterapien av slike mennesker. Skal et trossamfunn redusere fremtidige overgrep så er det ikke nok å ha en negativ holdning til overgrep, man må skape et miljø som ikke undertrykker seksualiteten. Hvis dette skal la seg gjøre må trossamfunnene løsrive seg fra de fundamentalistiske sidene ved religionen. Men religiøs liberalisme har aldri gitt makt over medlemmene, bare ved kontroll over en persons seksualitet vil man kunne utvikle total kontroll over medlemmet. Hvis frivillighet og ønske om religiøst åndelig fellesskap danner grunnlaget for den religiøse bevegelsen, og der medlemmens seksualitet ikke har betydning for forholdet til Gud eller menigheten, vil man være i rett retning. Er dette i det hele tatt mulig? Hilde Langvann, 19/3-2014 Organisasjonssekretær, Hjelpekilden Norge Kilde: Erotikk og fundamentalisme, Thore Langfeldt Les også: Sex & sekten: Onani Sex & sekten: Lyst Avhoppere forteller: Mors Sol og fars Fryd 9/3/2014 0 kommentarer Hendene over dyna!Internet har revolusjonert muligheten for formidling og tilgang på informasjon, og har slik både gitt muligheter og utfordringer for en del trossamfunn. Det er interessant for oss andre å få et innblikk i den indre verden til en del lukkede trossamfunn, selv om verdiene som fremheves kolliderer kraftig med samfunnet forøvrig. Som i en informasjonsvideoen fra Latter Day Saints, også kjent som "Mormonerne". Videoen har vakt mye oppsikt og også blitt omtalt på Bill Maher show til stor fornøyelse blant seerne. Videoen tar opp problemet med onani, og oppmuntrer sine tilhengere til å hjelpe sine brødre til å komme seg over denne uvanen. På samme vis har en lignende video fra Jehovas vitner høstet mye oppmerksomhet, og blitt gjengitt på humoristisk vis i ymse versjoner på Youtube. Døvetolken siterer her fra kapittelet "Gain the Victory over Masturbation" fra boken Keep Yourself In Gods Love på norsk Bevar dere selv i Guds Kjærlighet fra 2008. Kapittelet har det samme budskapet som videoen over, at masturbasjon er en dårlig vane som man må overvinne. Også ikke-kristne trossamfunn som Scientologikirken er opptatt av medlemmenes seksualitet. Denne videoen viser at ledelsen i tillegg til å innta en negativ holdning til homofili, lik alle andre lukkede trossamfunn, også forbyr sine medlemmer å masturbere. En slik handling kan resultere i en bot på rundt 18.000 kr, noe som for noen kan gi flashback til middelalderens avlatshandel, der menneskers laster finansierte kirkebygg og en geistlig velstand over hele Europa. Det lille lukkede trossamfunnet "Guds Menighet" i Lofoten, har egen skole for sine barn, og lærer barna følgende om masturbasjon via en av sine publikasjoner: Om Bibelen ikke sier så mye om onani, sier den i allefall noe om urene tanker. Slike er det som regel en del av når en onanerer. Etterhvert kan et etablert og uheldig tankemønster bli et plagsomt problem. Om lukkede, trange eller fundamentalistiske trossamfunn støtter seg til Bibelen eller ei, så er alle negative til masturbasjon, på lik linje med holdning til homofili eller sex før ekteskapet. For ikke så mange tiår siden var dette en holdning som gjenspeilte seg i samfunnet forøvrig. Men hvor kommer denne holdningen fra? I den egyptiske gudeverden står masturbasjon sentralt. Atum, universets første kraft reiste seg fra det opprinnelige mørke og masturberte og ble til solguden Ra. Av hans sæd fødtes de første guddommelige skapninger, Shu, lysets og luftens gud, og hans søster Tefenet, duggens gudinne. Hennes skjede skapte morgenduggen. Fra en papyrus fra en grav kan vi se jordens selvoppholdende fruktbarhet ved at Geb, som var Tefenet og Shus sønn, suger sin egen penis og tar sæden inn i seg. Dette er den eldste beretningen om masturbasjonens hellige kraft. Fram til 1600-tallet var det lite eller ingen refleksjoner hvorvidt masturbasjon kunne være skadelig. Selv om noen av kirkens menn mente at masturbasjon var skadelig, var det andre igjen som anbefalte masturbasjen, som maleriet av Den Onanerende Munk fra 1600-tallet i Dalum kirke på Fyn i Danmark illustrer. Fra den greske antikken finnes det utallige vasebilder av både menn og kvinner som masturberer. Mens menn som oftest bruker hånden, er kvinnene avbildet med dildoer. Allerede legevitenskapens far, Galenos ca 129 -200 fkr, mente at masturbasjon var sunt og kunne virke avspennende. Galenos skrifter ble brukt til langt opp på 1600-tallet. Men på 1600- og 1700 -tallet kom onanien i fokus. Det var i tiden en økt fokus på åndelig og fysisk sunnhet, og seksualiteten kom i fokus både fra medisinsk og teologisk hold. På 1700-tallet var det en økning i tallet på dommer mot homoseksualitet, og siden homoseksualitet for mane besto i gjensidig masturbasjon, begynte man å forbinde masturbasjon med homoseksualitet. Den raske utviklingen av industrialismen bidro til nye moralske verdier som innebar orden og kontroll. Kravet om det borgerlige strukturerte livet ble nødvendig for industrialismens eksistens. Dermed ble seksuelle utsvevelser sett på som et forfall og måtte bekjempes. Behovet for seksuell orden førte til at oppmerksomheten ble rettet mot begjæret og reproduksjonen, og det ble slik argumentert heftig mot masturbasjon. Det ble viktig å lære opp de unge til å bli dydige personer. Ordet Onani eksisterte ikke før begynnelsen av 1700-tallet, det kommer først med boken "Onania, or the Heinous Sin of Self-Pollution, And All Its Frightful Consequenses in Both Sexes, Considered. With Spiritual and Physical Advice for Those Who Have Already Injured Themselves by This Abominable Practice" Her brukes den bibelske historien om Onan som forklaring på det nye begrepet Onania, illustrert ved at en person lar sin sæd falle til bakken begår en dødssynd og dermed blir drept av Gud. Dette blir et viktig begrep i debatten om masturbasjonen, og i løpet av noen tiår er onani et allment kjent begrep. Så og si ingen fagpersoner tok til motmæle i denne debatten, og i legevitenskapen blir onani omtalt som en alvorlig sykdom på psykisk og fysisk plan, med Onanisme som sykdomsbetegnelse.Filosofer som Augustin og Rosseau vektla betydningen av kyskhet blant unge, og deres tenkning påvirker filosofer, pedagoger, forfattere og prester i en moralistisk og anti-seksuell bølge. Ungdommen skulle disiplineres til kyskhet og seksuell avholdenhet. På 1800-tallet ble onanering også anerkjent som årsak til sinnssykdom. Helseeksperter engasjerte seg også i kampen mot onani, og teoriserer om ulike matsorter som kan føre til onani. Når Kellogs Cornflakes på 1890-tallet ble introdusert så var dette som en kost som skulle nedsette seksuelle lyster og slik forhindre masturbasjon. I Norge og mange andre land dukket Grahambrødet opp, som også var et produkt ment for å stoppe masturbasjon, på lik linje med Kneipp-brødet. Aksjonen mot onanien kom fra borgerskapet, og spredte seg videre til andre grupper gjennom leger, prester og pedagoger. Motstanden mot onani kom fra filosofisk, religiøst, politisk, medisinsk og pedagogisk hold, motforestillingene var få og motreaksjonene færre. Det var først når sexologene kom på banen at onanien ble ufarliggjort, men dette var ikke uten kamp. Med den gradvis økende åpenheten omkring seksuelle spørsmål på slutten av 1900-tallet ble det også mer åpenhet om seksuelle problemer. Sexologien ble en gradvis voksende vitenskap som ikke bare dreide seg om seksuelle problemer, men like mye om endringer i holdninger til egen og andres seksualitet. Med god hjelp av vitenskapen har samfunnets holdninger til onani gradvis endret seg, slik at de fleste av oss i dag er opplyste nok til å vite at onani ikke er skadelig men tvert om er naturlig og sunt. Med kristendommens tilpasning til humanistiske prinsipper har også religionen til en viss grad også endret holdning til seksualitet. Men det har vært lite rom for sekulære synspunkter vedrørende seksualitet i fundamentalistiske trossamfunn. Dels skyldes det en uvilje mot å bli påvirket av verdslige verdier (eller vestlige verdier, hvis vi ser på islam). Og på lik linje med det tidlige industrisamfunnet har også fundementalistiske trossamfunn behov for kontroll av sine medlemmers seksualitet. I og med at seksualitet er et av de største drivkraftene i menneskers liv, vil man ved å kontrollere menneskers seksualitet oppnå kontroll over individets totale liv. Så dagens ettertanke blir dermed: Hvis du har dårlig samvittighet over å ha befølt dine egne kjønnsorganer, så kan dette være et tegn på at trossamfunnet du tilhører har kontroll over deg. Hilde Langvann, 9/3-2014 Organisasjonssekretær, Hjelpekilden Norge Kilder: Erotikk og fundamentalisme - Thore Langfeldt Les også: Sex & sekten: Lyst 4/3/2014 0 kommentarer Religiøs diagnostikkI nettleksikonet Store norske leksikon (snl.no) kan vi lese dette om Medisinens historie: Det forhistoriske menneske betraktet kanskje sykdom som demoners verk, de gamle grekere så på sykdom som en disharmoni i kroppen, middelaldermennesket oppfattet sykdom som Guds straffedom, mens vi i vår tid oftest ser på sykdom som et resultat av biologiske prosesser som kan forklares dersom våre naturvitenskapelige og medisinske kunnskaper er gode nok. I vår moderne tid har vi leger og psykologer som kan hjelpe oss med å diagnostisere våre problemer. Og i motsetning til tidligere tider, der man fant årsaksforklaringer i ens persons forhold til gudene, så har vi dag en mer vitenskapelig orientert forklaringsmodell. Men i en del religiøse miljøer henger troen på det guddommelige som en forklaringsmodell stadig igjen. Og da snakker vi ikke om små isolerte kulturer langt borte fra vestlig sivilisasjon, men i vårt eget land. En av våre medlemmer forlot sitt trossamfunn for noen år siden. Kort tid etter var hun involvert i en trafikkulykke som har ført til at hun den dag i dag sliter med kroniske plager. Et familiemedlem med bakgrunn fra karismatiske trossamfunn konfronterte henne med følgende påstand: ”Ulykken var Guds måte å advare deg på, for å få deg bort fra den stien du har valgt, og for å gjøre deg ydmyk igjen” Smertene hun derfor daglig erfarer er i denne virkelighetsforståelsen Guds straff for at hun ikke har vendt tilbake til et liv i gudstro. Svært mange kan fortelle om en lignende holdning til psykiske lidelser. En ung jente son tok kontakt med oss i fjor hadde slitt med psykiske lidelser i årevis, og ble tett fulgt opp av psykiatrien som følge av dette. Langt nede, og på leting etter en mening med tilværelsen, ble hun 18 år gammel med i en frikirke i misjonsforbundet. Pastoren fortalte henne her at hennes problemer kunne bli borte ved å fjerne onde ånder, og motarbeidet slik den behandlingsprosessen hun var i gang med i psykiatrien. I dag har hun forlatt trossamfunnet, men trenger mer oppfølging enn noensinne fra psykiatrien, noe som kompliseres ytterligere ved at psykologene ikke forstår hva hun har vært gjennom av religiøse traumer i menigheten. En annen jente med bakgrunn fra Smiths venner kan fortelle om en venninne som sluttet på antidepressiva da hennes far fortalte at ”depresjon er fra Djevelen”. Dette kan forklare hvorfor en annen jente fra samme menighet opplevde på bibelundervisningen i regi av menigheten å bli sterkt advart mot å gå til psykolog og andre hjelpemottak, da dette var en synd. Psykiske lidelser har her og i andre menigheter ofte blitt ansett som et tegn på at man har syndet, ikke har bedt nok eller ikke er åndelig sterk nok. Selv om mange lukkede trossamfunn nå i de siste årene offisielt har åpnet for at medlemmene kan få hjelp hos det offentlige hjelpeapparatet, så henger troen igjen i både menigheter og familier, som uttalelsen fra denne damen illustrerer: Søsknene mine har gitt beskjed til alle om å si til andre at hun sliter med ryggen hvis de spør, ikke at hun er på psykiatrisk. For da vil folk tro at hun ikke har god nok tro, tenk for en skam. Denne middelalderske forklaringsmodellen på lidelser er sterkt kompliserende for mennesker med sterkt tro, når den i tillegg spiller på skyld, som disse nybakte foreldrene erfarte: Jeg vet om noen som fikk et handikappet barn som ble unnfanget utenfor ekteskap. En av lederne i menigheten (pinsemenighet) mente at barnet ble født handikappet fordi det var Guds straff for at foreldrene hadde hatt sex utenfor ekteskapet. Som om det ikke er ille nok å få et barn som har smerter og ikke er friskt, men så skal man også bli påført skyldfølelse, og tenke at man kan takke seg selv. I denne forklaringsmodellen er loven om årsak og virkning erstattet med Gud, og religiøse retorikere har slik satt seg over naturen. Når man har en virkelighetsforståelse som sier at alt er fra Gud, så vil selv medgang og god helse forklares med at man har seiret over det onde. Men hvilken gudstro er sunnest, troen på en tilgivende og kjærlig Gud eller en dømmende og straffende Gud? Som en av våre medlemmer påpekte: Hvis noe hendte deg, hvilken forklaring ville motivert deg til å reise deg og komme deg videre? At Gud har straffet deg, eller fordi du har vært uheldig? Hva ville føltes urettferdig? Hvis du er troende, vil jeg anbefale deg å lese hva Gatepresten sier i sitt blogginnlegg "Straff fra Gud?" Her viser han til at selv Bibelen avkrefter at sykdom er Guds straff. Det er likevel forståelig at redselen man har blitt indusert med fra barnsben sitter i lenge, særlig med bakgrunn i slike uttalelser: "Bare vent til det begynner å skje noe med barna dine" fikk jeg beskjed om da jeg gikk ut fra Sv. "Da kommer du nok tilbake." Er det rart jeg fortsatt har angst for at det skal skje dem noe? |
Kategorier
Alle Æreskultur Barns Rettigheter Ekskludering Hjelpetilbud Identitet Indoktrinering Integrering Juss Overgrep Politikk Privatskoler Psykisk Helse Seksualitet Skråblikk Sosial Kontroll Usunn Tro Veien Ut Veien Videre Vold I Nære Relasjoner Arkiv
januar 2026
|