|
Prospera er et landsomfattende nettverk av dyktige konsulenter som jobber gratis for sosiale entreprenører og ideelle organisasjoner på kveldstid. I perioden 30.08.20 - 30.11.20 har de gjennomført et eget prosjekt for Hjelpekilden, tilpasset våre behov og utfordringer.
Hjelpekildens største utfordring når rapporten ble laget, var å ha en forutsigbar drift gjennom å ha en bærekraftig økonomi. Prospera har sett at Hjelpekilden har et unikt tilbud, men at vi kan trenge hjelp med å synliggjøre vår samfunnsnytte. Rapporten kan lastes ned i sin helhet her. Under følger en analyse av Hjelpekildens samfunnsnytte: |
Å bryte med et lukket religiøst miljø med negativ sosial kontroll kan være en tung, utfordrende og enkelte ganger dramatisk opplevelse. Man bryter ikke bare med et trossamfunn, men ofte også med familie, venner og hele sitt nettverk. Hjelpekilden er den eneste organisasjonen/instansen som spesifikt tilbyr hjelp og støtte til personer som tenker på, eller er i ferd med å løsrive seg fra et slikt miljø. Ofte dreier det seg om unge voksne.
Organisasjonen arbeider i tillegg med å bedre situasjonen for de som vokser opp i miljøer som aktivt distanserer seg fra storsamfunnet, og i miljøer som er preget av en forkynnelse og praksis som utfordrer barns rettigheter. Dette gjøres gjennom rådgivning til fagpersoner som møter barnog unge i denne gruppen, og gjennom dialog med religiøse miljøer. Målet er å bidra til en positiv endring og kompetanseheving om problemer knyttet til exit-problematikk, vold i nære relasjoner, negativ sosial kontroll og psykisk uhelse.
Hjelpekilden gir råd til fagmiljøer og offentlige institusjoner som for eksempel barneverntjenesten, psykologer, minoritetsrådgivere, skoler og lærere, helsestasjoner, krisesentre og andre som gjennom sitt arbeid treffer mennesker i Hjelpekildens målgruppe.
Hjelpekilden sett i sammenheng med andre eksisterende tilbud i Norge
I Norge har vi ideelle organisasjoner som for eksempel Født Fri, Redd Barna og LIM (Likestilling, integrering, mangfold) - Hver på sin måte, jobber de for integrering og mot negativ sosial kontroll knyttet til flerkulturelle miljøer. Offentlige instanser som IMDI; integrerings og mangfolds direktoratet jobber også for å «styrke kommunenes, sektormyndighetenes og andre samarbeidspartneres kompetanse på integrering og mangfold». NKVTS; Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, har blant annet fokus på forskning og kunnskapsdeling om tvungen migrasjon, katastrofer og vold i nære relasjoner.
Familievernkontorene har også en veiledningsrolle mot familier og barn som er utsatt for sosial kontroll og ekskludering av ulik art.
Felles for disse ideelle og offentlige institusjonene, er at de har fokus først og fremst rettet mot kulturelle spørsmål og problemstillinger knyttet til mangfold og inkludering.
Modum Bad derimot tilbyr forskningsbasert behandling av psykiske lidelser, kurs og fagkurs innen samliv og helse samt kirke- og kulturopplevelser. Helseforetaket har utviklet et fagmiljø som bygger på prinsippene rundt sjelesorg innenfor kristen tradisjon. Det tilbys imidlertid ikke noe særskilt terapeutisk tilbud til mennesker i religiøse bruddprosesser på institusjonen per i dag, slik det gjorde tidligere.
Hjelpekildens tilbud tangerer flere av de overnevnte temaene, men skiller seg ut ved at hovedfokus er rettet mot negativ kontroll i religiøse sammenhenger. I Norge har vi et stort antall trossamfunn som får statsstøtte og praktiserer en åpen eller mer lukket holdning overfor samfunnet for øvrig. Hjelpekilden retter sitt arbeid mot, og besitter unik kunnskap om hvilke prosesser som påvirker mennesker tilknyttet mer eller mindre «lukkede» trossamfunn innenfor både kristne og andre tro- og
livssynsorganisasjoner.
Eksempler på ekstern omtale av Hjelpekildens tilbud
Når tro blir usunt - Bergens tidende
SVIKT: Et godt hjelpeapparat trenger å vite at redselen for avvisning er sterk hos personer som har brutt med usunne religiøse miljøer, og at det å bli avvist av et hjelpeapparat som ikke ser alvoret i deres utfordringer forsterker denne følelsen av svikt, skriver Hilde Langvann i Hjelpekilden (Langvann, 2019).
Vil hjelpe folk som bryter ut av religiøse miljøer - I Tromsø.no
Til høsten vil Hjelpekilden starte samtalegrupper i Tromsø for personer som har blitt utsatt for problematiske religiøse bruddprosesser (Myreng, 2019).
Religiøse utbrytere stiller større krav til hjelpeapparatet - Fontene.no
Religiøse utbrytere stiller større krav til hjelpeapparatet. Helse- og sosialarbeidere og lærere trenger mer kunnskap for å fange opp de som bryter ut av religiøse miljøer, mener «Marit» (Viggen, 2019).
Terapi og tro: Syk av troen - PsykiskHelse.no
I det kristne miljøet jeg var i før, fikk jeg høre at jeg var besatt av 26 demoner, sier Brith Dybing. Hun ble alvorlig psykisk syk av å høre til et strengt trosmiljø, men møtte liten forståelse i hjelpeapparatet (Buer, 2019).
Politikere sjokkert og opprørt over kristne privatskoler - NRK
Stortingspolitikere krever at utdanningsminister Guri Melby tar affære etter NRK Brennpunkts dokumentar om privatskolene til Guds Menighet i Lofoten (Eraker, Sunde & Kumano-Ensby, 2020).
Rørande å sjå kor mange som bryr seg - Vårt Land
Her forteller Louise og Ida hvor viktig Hjelpekilden er for utbrytere (Walgermo, 2020).
Forskning om religiøse bruddprosesser
Redd Barnas Go-On prosjekt la fram rapporten "Til tross for tro" i 20015 (Redd Barna, 2005). Med henvisning til rapporten, skrev Redd Barna til daværende statsminister Kjell Magne Bondevik, der de ba om hjelp til bygge opp et kompetansemiljø for kunnskap om oppvekst i isolerte religiøse miljøer samt religiøse bruddprosesser. I 2008 kom NKVTS-rapporten "Religiøse bruddprosesser"
(Skoglund, Sveinall, Paulsen & Lien, 2008), som blant annet foreslo kompetanseheving i helseapparatet i tillegg til etablering av et sentralt kompetansesenter. Bortsett fra en kompetansekartlegging via RVTS i 2011, har arbeidet stått stille etter dette (Langvann, 2014; 2015).
I 2014 publiserte Brith Dybing sin masteroppgave i Diakoni, "Troen som ble en byrde" (Dybing, 2014). Dybing sine undersøkelser viser at få av de som har forlatt usunne religiøse miljøer har opplevd å få adekvat hjelp. Studien konkluderte med at tilbudet må være lett tilgjengelig, og at de som skal hjelpe må ha god kompetanse på religiøse bruddprosesser. Det må være god forståelse for hvordan troen både kan bli til en byrde og et helseproblem for den det gjelder. Det er vesentlig å bli møtt på en lyttende og fordomsfri måte.
Konklusjonen peker videre på at det bør opprettes et kompetansesenter/religionspsykologisk poliklinikk på et større sted i landet, tilknyttet et større fagmiljø, for eksempel et universitetssykehus eller Religionspsykologisk senter ved Sykehuset Innlandet (Rps). Kompetansesenteret bør ha et klinisk tilbud, da mange i religiøse bruddprosesser har uavklarte helseproblemer som utmattelse og kroppslige smerter. Med en tverrfaglig kompetanse som kan utrede og initiere behandling, vil det kliniske tilbudet kunne danne grunnlag for erfaringsbasert forskning, som igjen kan føre til utvikling av gode behandlingsmodeller.
I tillegg bør det være gode fagpersoner tilgjengelig på forskjellige steder over hele landet. Disse ressurspersonene bør ha et nettverk, og kompetansesenteret bør ha en koordinerende funksjon for et slikt nettverk. Videre bør det tas initiativ fra ledelsesnivå i både helseforetak og kommuner til at fagpersoner med interesse for feltet får muligheten til å øke sin kompetanse, og at det legges til rette for de kan ta i bruk denne kompetansen.
Hvem får hjelp fra Hjelpekilden?
Hjelpekilden besvarer 400-500 henvendelser i året (inkl. pårørende, media, studenter, og fagfolk):
Offentlige instanser som henvender seg til Hjelpekilden:
Verdien av Hjelpekildens arbeid
Det er vanskelig å stipulere Hjelpekildens samfunnsnytte i kroner og øre. Utsagnene fra personer vi har intervjuet, om hva det har betydd for dem å få hjelp, er utelukkende positive. Det samme viser tidligere brukerundersøkelser gjennomført av Hjelpekilden selv. Men problemene og utfordringene mennesker i exit-prosesser rammes av, er ofte svært sammensatte. Det ville bli for
unyansert dersom Hjelpekilden skulle ta all æren når disse personene, som regel etter en årelang prosess, er blitt velfungerende deltagere i samfunnet.
Vi vet at mange som bryter med et trossamfunn opplever psykisk uhelse. Noen får rusproblemer, og noen har problemer med å få eller være i jobb. Det finnes dog ikke noe forskning på dette som kan underbygge spesifikke tall og resultater knyttet til religiøse bruddprosesser.
Psykiske lidelser koster samfunnet 290 milliarder kroner per år. Depresjon er den dyreste av lidelsene regnet i trygder, uførhet og dødelighet (Lie, 2019, s. 4-5)
En person som er arbeidsledig fra fylte 20 år og aldri kommer seg i jobb, koster samfunnet rundt åtte millioner kroner i tapt verdiskaping, har professor Torberg Falch ved NTNU regnet ut. I dagens samfunn stilles det store kompetansekrav, og i enkelte trossamfunn blir unge ikke oppfordret til å ta utdannelse, snarere tvert imot. For de som er vokst opp i et lukket trossamfunn, og som starter voksenlivet uten særlig formell kompetanse, kan veien inn på arbeidsmarkedet oppleves som svært vanskelig.
Det kunne være nærliggende å benytte utenforregnskapet for ytterligere å belyse Hjelpekildens samfunnsnytte. Utenforregnskapet er et verktøy for å belyse hvor mye samfunnet potensielt kan spare på å forebygge fremfor å reparere, og på å investere i mennesker fremfor å se dem som en utgiftspost.
Imidlertid ser vi at dette blir svært vanskelig å beregne, da regnskapet er bygget på kommunale eller fylkeskommunale forebyggende tiltak for større grupper. Vi har dermed valgt å se bort i fra det, og bruker heller Hjelpekildens referanser. Selv om vi har kommet til denne konklusjonen er det andre tall som underbygger viktigheten av å investere i mennesker.
Rundt 115.000, eller 11 % av unge i alderen 15-29 år, var utenfor arbeid, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak i 2017. Vi vet ikke hvor mange av disse som har vært eller er i en religiøs bruddprosess, men at det er mange i nettopp denne målgruppen som tar kontakt med Helpekilden, understreker betydningen av Hjelpekildens eksistens (Fedoryshyn, (2019).
– «Det er ingen andre tjenester i Norge, meg bekjent, som har denne spesialiserte fagkompetansen, og som legger til rette for kunnskaps- og informasjonsdeling, hjelpetiltak for utbrytere, frivillige talspersoner som kan møte oss i hjelpetjenesten eller medlemmer/utbrytere, påvirkning og formidling. Det gjør Hjelpekilden til en svært viktig aktør og talsperson for noen av de mest sårbare, og kanskje litt glemte/oversette blant oss. Det vil være et tap for samfunnet som helhet dersom Hjelpekilden ikke består»
~Kristin Blomstrand Koch - Tidligere minoritetsrådgiver
Resultater fra kartlegging og analyse
Resultatet av undersøkelser foretatt i dette prosjektet gir et positivt bilde av Hjelpekildens samfunnsnytte. Det er spesielt to funn som utpeker seg som unike ved organisasjonen. Det ene er at Hjelpekilden klarer det nesten umulige kunststykket å være både en ressurs for enkeltmennesker som trenger hjelp i en vanskelig religiøs bruddprosess, parallelt med å være et ressurssenter for fagpersonell fra ulike fagmiljøer. Dette er unikt fordi det ofte er store forskjeller i omfang og form på hva fagmiljøene trenger av kunnskap og veiledning, sett opp mot de behovene enkeltpersoner som opplever utfordringer knyttet til en bruddprosess, vil ha behov for av hjelp og støtte.
Dette må framheves når vi vet at denne frivillige organisasjonen ikke mottar støtte fra det offentlige. Driften av Hjelpekilden finansieres kun av medlemskontingent, gaver og søkbare prosjektmidler knyttet til konkrete prosjekter. Usikker finansiering må nødvendigvis gjøre det vanskelig å holde seg faglig oppdatert og ha ressurser nok til å møte et økende antall henvendelser.
Henvendelser fra fagmiljøene kan for eksempel være en psykolog, hvis klient strever i forbindelse med sin exit-prosess. Det kan være en lærer/minoritetsrådgiver som opplever at en eller flere av elevene ekskluderes i ulike sammenhenger, fordi de er underlagt streng religiøs kontroll. Det kan være offentlige instanser som har behov for råd eller høringsuttalelser, eller enkeltpersoner som har mistet familie og nettverk etter brudd med trossamfunnet de har vokst opp i.
Det andre funnet som må poengteres, er at Hjelpekilden besitter og formidler en unik kompetanse om mekanismer i lukkede religiøse miljøer og om barn, ungdom og voksne som finner sin vei ut av disse. Ut fra den kunnskapen prosjektet besitter, er det ingen andre organisasjoner eller offentlige instanser i Norge som tilbyr veiledning og kunnskap på dette området. Behovet for denne kompetansen aktualiseres i økende grad i den tiden vi lever i. Vi opplever økt globalisering, og målet om mangfold og inkludering står høyt prioritert jf. FN Bærekraftmål (SSB, 2018). Norge er et sekularisert samfunn der forskning og fornuft er satt i høysete. Ola og Kari Nordmann har i liten grad religiøs erfaring, og norske utdanningsinstitusjoner har lav vektlegging av tro og religiøs praksis. Offentlige institusjoner og hjelpeapparat har derfor lite kompetanse, erfaring og forståelse for tematikken. Derfor er det krevende å forstå nyanser ved ulike utfordringer når det gjelder å legge til rette for trosfrihet i norske institusjoner, samtidig som man skal ivareta grunnleggende menneskerettigheter, som for eksempel friheten til å tenke selvstendig og gjøre egne valg.
Hjelpekilden bistår både enkeltindivider i exit-prosesser over hele landet, samtidig som de også veileder/utruster hjelpeapparatet nasjonalt. Gruppeledere i likemannsarbeidet forteller at mennesker som bryter med religiøse miljøer ofte mister en stor del av sitt nettverk, og at de vanligvis er dårlig integrerte i storsamfunnet. De har behov for å møte og snakke med mennesker som forstår dem, og som ikke fordømmer eller mistror dem. De har et behov for å være i et forum der man utveksler opplevelser man kan speile seg i og se egne erfaringer i lys av. Samtaler med «likepersoner» fra ulike religiøse sammenhenger kan bidra til å hjelpe mennesker raskere gjennom prosessen med å finne et nytt «fotfeste» i livet. Man kan også hjelpe hverandre med praktiske og hverdagslige aktiviteter som er ukjent, og som bryter med ens tidligere «sanne lære». Som for eksempel å stemme ved valg for første gang.
Gruppeledere i likepersonsarbeidet forteller også at det er viktig å kunne bistå personer i deres prosess med å finne seg selv, så tidlig som mulig. Det er ofte mye frykt og skyld knyttet til det å kontakte denne type organisasjoner, og derfor har gjerne mennesker kommet ganske langt i sin «løsrivelsesprosess» før de kontakter Hjelpekilden. Gruppelederne hevder at det er store mørketall i befolkningen når det gjelder behov for bistand til å komme gjennom exit-prosesser. Dette taler for at tilbudet bør gjøres bedre kjent, og at det bør anerkjennes og kvalitetssikres utad av offentlige institusjoner.
Ulike personer fra det offentlige som har vært i kontakt og/eller samarbeidet med Hjelpekilden forteller at organisasjonen besitter unik kunnskap som er viktig både for samfunnet som helhet, og for ulike institusjoner og hjelpeapparat som møter problematikken i særdeleshet. De vi har vært i kontakt med fra hjelpeapparatet, forteller at den veiledningen de får fra Hjelpekilden bidrar til at de kan gi viktig støtte og veiledning til individer eller grupper som er utsatt for religiøs kontroll. Det
offentlige hjelpeapparatet opplever det som krevende å jobbe med dette feltet, og man har ofte liten eller ulik forståelse av problematikken. Gjennom å dele personlig erfaring og unik kunnskap kombinert med forskning på feltet, bidrar Hjelpekilden til økt kunnskap og faglig bevissthet hos hjelpeapparatet og offentlige instanser.
Hjelpeapparatet bekrefter at Hjelpekilden er den eneste aktøren i Norge som jobber med spørsmål knyttet til lukkede trossamfunn på bred front, som er en særdeles sensitiv og intrikat tematikk. Det legges vekt på at man bør ha erfaring med tro og religiøs kontroll fra innsiden, for å kunne hjelpe og veilede andre rundt denne tematikken.
– «Det feltet de arbeider med er unikt i den forstand at ingen andre gjør en så spisset innsats mot feltet. Det er tungt å jobbe med, og komplisert også på grunn av motstridende oppfatninger av hva som står på spill (jfr uttrykket «sektkrigen»)».
~ H Stifoss-Hanssen, Professor, Center of Diaconia and Professional Practice, VID
Organisasjonen arbeider i tillegg med å bedre situasjonen for de som vokser opp i miljøer som aktivt distanserer seg fra storsamfunnet, og i miljøer som er preget av en forkynnelse og praksis som utfordrer barns rettigheter. Dette gjøres gjennom rådgivning til fagpersoner som møter barnog unge i denne gruppen, og gjennom dialog med religiøse miljøer. Målet er å bidra til en positiv endring og kompetanseheving om problemer knyttet til exit-problematikk, vold i nære relasjoner, negativ sosial kontroll og psykisk uhelse.
Hjelpekilden gir råd til fagmiljøer og offentlige institusjoner som for eksempel barneverntjenesten, psykologer, minoritetsrådgivere, skoler og lærere, helsestasjoner, krisesentre og andre som gjennom sitt arbeid treffer mennesker i Hjelpekildens målgruppe.
Hjelpekilden sett i sammenheng med andre eksisterende tilbud i Norge
I Norge har vi ideelle organisasjoner som for eksempel Født Fri, Redd Barna og LIM (Likestilling, integrering, mangfold) - Hver på sin måte, jobber de for integrering og mot negativ sosial kontroll knyttet til flerkulturelle miljøer. Offentlige instanser som IMDI; integrerings og mangfolds direktoratet jobber også for å «styrke kommunenes, sektormyndighetenes og andre samarbeidspartneres kompetanse på integrering og mangfold». NKVTS; Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, har blant annet fokus på forskning og kunnskapsdeling om tvungen migrasjon, katastrofer og vold i nære relasjoner.
Familievernkontorene har også en veiledningsrolle mot familier og barn som er utsatt for sosial kontroll og ekskludering av ulik art.
Felles for disse ideelle og offentlige institusjonene, er at de har fokus først og fremst rettet mot kulturelle spørsmål og problemstillinger knyttet til mangfold og inkludering.
Modum Bad derimot tilbyr forskningsbasert behandling av psykiske lidelser, kurs og fagkurs innen samliv og helse samt kirke- og kulturopplevelser. Helseforetaket har utviklet et fagmiljø som bygger på prinsippene rundt sjelesorg innenfor kristen tradisjon. Det tilbys imidlertid ikke noe særskilt terapeutisk tilbud til mennesker i religiøse bruddprosesser på institusjonen per i dag, slik det gjorde tidligere.
Hjelpekildens tilbud tangerer flere av de overnevnte temaene, men skiller seg ut ved at hovedfokus er rettet mot negativ kontroll i religiøse sammenhenger. I Norge har vi et stort antall trossamfunn som får statsstøtte og praktiserer en åpen eller mer lukket holdning overfor samfunnet for øvrig. Hjelpekilden retter sitt arbeid mot, og besitter unik kunnskap om hvilke prosesser som påvirker mennesker tilknyttet mer eller mindre «lukkede» trossamfunn innenfor både kristne og andre tro- og
livssynsorganisasjoner.
Eksempler på ekstern omtale av Hjelpekildens tilbud
Når tro blir usunt - Bergens tidende
SVIKT: Et godt hjelpeapparat trenger å vite at redselen for avvisning er sterk hos personer som har brutt med usunne religiøse miljøer, og at det å bli avvist av et hjelpeapparat som ikke ser alvoret i deres utfordringer forsterker denne følelsen av svikt, skriver Hilde Langvann i Hjelpekilden (Langvann, 2019).
Vil hjelpe folk som bryter ut av religiøse miljøer - I Tromsø.no
Til høsten vil Hjelpekilden starte samtalegrupper i Tromsø for personer som har blitt utsatt for problematiske religiøse bruddprosesser (Myreng, 2019).
Religiøse utbrytere stiller større krav til hjelpeapparatet - Fontene.no
Religiøse utbrytere stiller større krav til hjelpeapparatet. Helse- og sosialarbeidere og lærere trenger mer kunnskap for å fange opp de som bryter ut av religiøse miljøer, mener «Marit» (Viggen, 2019).
Terapi og tro: Syk av troen - PsykiskHelse.no
I det kristne miljøet jeg var i før, fikk jeg høre at jeg var besatt av 26 demoner, sier Brith Dybing. Hun ble alvorlig psykisk syk av å høre til et strengt trosmiljø, men møtte liten forståelse i hjelpeapparatet (Buer, 2019).
Politikere sjokkert og opprørt over kristne privatskoler - NRK
Stortingspolitikere krever at utdanningsminister Guri Melby tar affære etter NRK Brennpunkts dokumentar om privatskolene til Guds Menighet i Lofoten (Eraker, Sunde & Kumano-Ensby, 2020).
Rørande å sjå kor mange som bryr seg - Vårt Land
Her forteller Louise og Ida hvor viktig Hjelpekilden er for utbrytere (Walgermo, 2020).
Forskning om religiøse bruddprosesser
Redd Barnas Go-On prosjekt la fram rapporten "Til tross for tro" i 20015 (Redd Barna, 2005). Med henvisning til rapporten, skrev Redd Barna til daværende statsminister Kjell Magne Bondevik, der de ba om hjelp til bygge opp et kompetansemiljø for kunnskap om oppvekst i isolerte religiøse miljøer samt religiøse bruddprosesser. I 2008 kom NKVTS-rapporten "Religiøse bruddprosesser"
(Skoglund, Sveinall, Paulsen & Lien, 2008), som blant annet foreslo kompetanseheving i helseapparatet i tillegg til etablering av et sentralt kompetansesenter. Bortsett fra en kompetansekartlegging via RVTS i 2011, har arbeidet stått stille etter dette (Langvann, 2014; 2015).
I 2014 publiserte Brith Dybing sin masteroppgave i Diakoni, "Troen som ble en byrde" (Dybing, 2014). Dybing sine undersøkelser viser at få av de som har forlatt usunne religiøse miljøer har opplevd å få adekvat hjelp. Studien konkluderte med at tilbudet må være lett tilgjengelig, og at de som skal hjelpe må ha god kompetanse på religiøse bruddprosesser. Det må være god forståelse for hvordan troen både kan bli til en byrde og et helseproblem for den det gjelder. Det er vesentlig å bli møtt på en lyttende og fordomsfri måte.
Konklusjonen peker videre på at det bør opprettes et kompetansesenter/religionspsykologisk poliklinikk på et større sted i landet, tilknyttet et større fagmiljø, for eksempel et universitetssykehus eller Religionspsykologisk senter ved Sykehuset Innlandet (Rps). Kompetansesenteret bør ha et klinisk tilbud, da mange i religiøse bruddprosesser har uavklarte helseproblemer som utmattelse og kroppslige smerter. Med en tverrfaglig kompetanse som kan utrede og initiere behandling, vil det kliniske tilbudet kunne danne grunnlag for erfaringsbasert forskning, som igjen kan føre til utvikling av gode behandlingsmodeller.
I tillegg bør det være gode fagpersoner tilgjengelig på forskjellige steder over hele landet. Disse ressurspersonene bør ha et nettverk, og kompetansesenteret bør ha en koordinerende funksjon for et slikt nettverk. Videre bør det tas initiativ fra ledelsesnivå i både helseforetak og kommuner til at fagpersoner med interesse for feltet får muligheten til å øke sin kompetanse, og at det legges til rette for de kan ta i bruk denne kompetansen.
Hvem får hjelp fra Hjelpekilden?
Hjelpekilden besvarer 400-500 henvendelser i året (inkl. pårørende, media, studenter, og fagfolk):
- De fleste private henvendelser kommer fra personer mellom 20 og 30 år
- 13 % av henvendelsene kommer fra fagfolk (Hjelpekilden, 2020)
Offentlige instanser som henvender seg til Hjelpekilden:
- Lærere
- Skolehelsetjenesten
- Helsestasjoner
- Kommunens Kriseteam
- BUP
- Psykologer
- Familievern
- Barnevern
- Minoritetsrådgivere
- Henvisning fra DPS
- Henvisning fra leger
- Henvisning psykologer
Verdien av Hjelpekildens arbeid
Det er vanskelig å stipulere Hjelpekildens samfunnsnytte i kroner og øre. Utsagnene fra personer vi har intervjuet, om hva det har betydd for dem å få hjelp, er utelukkende positive. Det samme viser tidligere brukerundersøkelser gjennomført av Hjelpekilden selv. Men problemene og utfordringene mennesker i exit-prosesser rammes av, er ofte svært sammensatte. Det ville bli for
unyansert dersom Hjelpekilden skulle ta all æren når disse personene, som regel etter en årelang prosess, er blitt velfungerende deltagere i samfunnet.
Vi vet at mange som bryter med et trossamfunn opplever psykisk uhelse. Noen får rusproblemer, og noen har problemer med å få eller være i jobb. Det finnes dog ikke noe forskning på dette som kan underbygge spesifikke tall og resultater knyttet til religiøse bruddprosesser.
Psykiske lidelser koster samfunnet 290 milliarder kroner per år. Depresjon er den dyreste av lidelsene regnet i trygder, uførhet og dødelighet (Lie, 2019, s. 4-5)
En person som er arbeidsledig fra fylte 20 år og aldri kommer seg i jobb, koster samfunnet rundt åtte millioner kroner i tapt verdiskaping, har professor Torberg Falch ved NTNU regnet ut. I dagens samfunn stilles det store kompetansekrav, og i enkelte trossamfunn blir unge ikke oppfordret til å ta utdannelse, snarere tvert imot. For de som er vokst opp i et lukket trossamfunn, og som starter voksenlivet uten særlig formell kompetanse, kan veien inn på arbeidsmarkedet oppleves som svært vanskelig.
Det kunne være nærliggende å benytte utenforregnskapet for ytterligere å belyse Hjelpekildens samfunnsnytte. Utenforregnskapet er et verktøy for å belyse hvor mye samfunnet potensielt kan spare på å forebygge fremfor å reparere, og på å investere i mennesker fremfor å se dem som en utgiftspost.
Imidlertid ser vi at dette blir svært vanskelig å beregne, da regnskapet er bygget på kommunale eller fylkeskommunale forebyggende tiltak for større grupper. Vi har dermed valgt å se bort i fra det, og bruker heller Hjelpekildens referanser. Selv om vi har kommet til denne konklusjonen er det andre tall som underbygger viktigheten av å investere i mennesker.
Rundt 115.000, eller 11 % av unge i alderen 15-29 år, var utenfor arbeid, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak i 2017. Vi vet ikke hvor mange av disse som har vært eller er i en religiøs bruddprosess, men at det er mange i nettopp denne målgruppen som tar kontakt med Helpekilden, understreker betydningen av Hjelpekildens eksistens (Fedoryshyn, (2019).
– «Det er ingen andre tjenester i Norge, meg bekjent, som har denne spesialiserte fagkompetansen, og som legger til rette for kunnskaps- og informasjonsdeling, hjelpetiltak for utbrytere, frivillige talspersoner som kan møte oss i hjelpetjenesten eller medlemmer/utbrytere, påvirkning og formidling. Det gjør Hjelpekilden til en svært viktig aktør og talsperson for noen av de mest sårbare, og kanskje litt glemte/oversette blant oss. Det vil være et tap for samfunnet som helhet dersom Hjelpekilden ikke består»
~Kristin Blomstrand Koch - Tidligere minoritetsrådgiver
Resultater fra kartlegging og analyse
Resultatet av undersøkelser foretatt i dette prosjektet gir et positivt bilde av Hjelpekildens samfunnsnytte. Det er spesielt to funn som utpeker seg som unike ved organisasjonen. Det ene er at Hjelpekilden klarer det nesten umulige kunststykket å være både en ressurs for enkeltmennesker som trenger hjelp i en vanskelig religiøs bruddprosess, parallelt med å være et ressurssenter for fagpersonell fra ulike fagmiljøer. Dette er unikt fordi det ofte er store forskjeller i omfang og form på hva fagmiljøene trenger av kunnskap og veiledning, sett opp mot de behovene enkeltpersoner som opplever utfordringer knyttet til en bruddprosess, vil ha behov for av hjelp og støtte.
Dette må framheves når vi vet at denne frivillige organisasjonen ikke mottar støtte fra det offentlige. Driften av Hjelpekilden finansieres kun av medlemskontingent, gaver og søkbare prosjektmidler knyttet til konkrete prosjekter. Usikker finansiering må nødvendigvis gjøre det vanskelig å holde seg faglig oppdatert og ha ressurser nok til å møte et økende antall henvendelser.
Henvendelser fra fagmiljøene kan for eksempel være en psykolog, hvis klient strever i forbindelse med sin exit-prosess. Det kan være en lærer/minoritetsrådgiver som opplever at en eller flere av elevene ekskluderes i ulike sammenhenger, fordi de er underlagt streng religiøs kontroll. Det kan være offentlige instanser som har behov for råd eller høringsuttalelser, eller enkeltpersoner som har mistet familie og nettverk etter brudd med trossamfunnet de har vokst opp i.
Det andre funnet som må poengteres, er at Hjelpekilden besitter og formidler en unik kompetanse om mekanismer i lukkede religiøse miljøer og om barn, ungdom og voksne som finner sin vei ut av disse. Ut fra den kunnskapen prosjektet besitter, er det ingen andre organisasjoner eller offentlige instanser i Norge som tilbyr veiledning og kunnskap på dette området. Behovet for denne kompetansen aktualiseres i økende grad i den tiden vi lever i. Vi opplever økt globalisering, og målet om mangfold og inkludering står høyt prioritert jf. FN Bærekraftmål (SSB, 2018). Norge er et sekularisert samfunn der forskning og fornuft er satt i høysete. Ola og Kari Nordmann har i liten grad religiøs erfaring, og norske utdanningsinstitusjoner har lav vektlegging av tro og religiøs praksis. Offentlige institusjoner og hjelpeapparat har derfor lite kompetanse, erfaring og forståelse for tematikken. Derfor er det krevende å forstå nyanser ved ulike utfordringer når det gjelder å legge til rette for trosfrihet i norske institusjoner, samtidig som man skal ivareta grunnleggende menneskerettigheter, som for eksempel friheten til å tenke selvstendig og gjøre egne valg.
Hjelpekilden bistår både enkeltindivider i exit-prosesser over hele landet, samtidig som de også veileder/utruster hjelpeapparatet nasjonalt. Gruppeledere i likemannsarbeidet forteller at mennesker som bryter med religiøse miljøer ofte mister en stor del av sitt nettverk, og at de vanligvis er dårlig integrerte i storsamfunnet. De har behov for å møte og snakke med mennesker som forstår dem, og som ikke fordømmer eller mistror dem. De har et behov for å være i et forum der man utveksler opplevelser man kan speile seg i og se egne erfaringer i lys av. Samtaler med «likepersoner» fra ulike religiøse sammenhenger kan bidra til å hjelpe mennesker raskere gjennom prosessen med å finne et nytt «fotfeste» i livet. Man kan også hjelpe hverandre med praktiske og hverdagslige aktiviteter som er ukjent, og som bryter med ens tidligere «sanne lære». Som for eksempel å stemme ved valg for første gang.
Gruppeledere i likepersonsarbeidet forteller også at det er viktig å kunne bistå personer i deres prosess med å finne seg selv, så tidlig som mulig. Det er ofte mye frykt og skyld knyttet til det å kontakte denne type organisasjoner, og derfor har gjerne mennesker kommet ganske langt i sin «løsrivelsesprosess» før de kontakter Hjelpekilden. Gruppelederne hevder at det er store mørketall i befolkningen når det gjelder behov for bistand til å komme gjennom exit-prosesser. Dette taler for at tilbudet bør gjøres bedre kjent, og at det bør anerkjennes og kvalitetssikres utad av offentlige institusjoner.
Ulike personer fra det offentlige som har vært i kontakt og/eller samarbeidet med Hjelpekilden forteller at organisasjonen besitter unik kunnskap som er viktig både for samfunnet som helhet, og for ulike institusjoner og hjelpeapparat som møter problematikken i særdeleshet. De vi har vært i kontakt med fra hjelpeapparatet, forteller at den veiledningen de får fra Hjelpekilden bidrar til at de kan gi viktig støtte og veiledning til individer eller grupper som er utsatt for religiøs kontroll. Det
offentlige hjelpeapparatet opplever det som krevende å jobbe med dette feltet, og man har ofte liten eller ulik forståelse av problematikken. Gjennom å dele personlig erfaring og unik kunnskap kombinert med forskning på feltet, bidrar Hjelpekilden til økt kunnskap og faglig bevissthet hos hjelpeapparatet og offentlige instanser.
Hjelpeapparatet bekrefter at Hjelpekilden er den eneste aktøren i Norge som jobber med spørsmål knyttet til lukkede trossamfunn på bred front, som er en særdeles sensitiv og intrikat tematikk. Det legges vekt på at man bør ha erfaring med tro og religiøs kontroll fra innsiden, for å kunne hjelpe og veilede andre rundt denne tematikken.
– «Det feltet de arbeider med er unikt i den forstand at ingen andre gjør en så spisset innsats mot feltet. Det er tungt å jobbe med, og komplisert også på grunn av motstridende oppfatninger av hva som står på spill (jfr uttrykket «sektkrigen»)».
~ H Stifoss-Hanssen, Professor, Center of Diaconia and Professional Practice, VID
