 Noen ganger leser vi rystende skildringer i media om seksuelle overgrep mot barn i religiøse miljøer. Det kan være katolske prester som forgriper seg på altergutter i kirkene, eller en forstander eller annen tillitsperson i en menighet som forbrutt seg mot en av menighetens barn. For oss som jobber med mennesker som har forlatt lukkede trossamfunn, så er spesielt historiene fra trossamfunnet Guds Menighet i Lofoten noe av det som gjør mest inntrykk. Guds Menighet er en lite trossamfunn med rundt 430 medlemmer, men likevel er overgrepshistoriene mange. Her er noe av hva tidligere medlemmer har fortalt oss: Jeg er en av de få i min generasjon som ikke er blitt utsatt for overgrep Antall overgripere og ofre virker unormalt høye for et trossamfunn som er såpass lite, og det er også betenkelig at historien til menigheten viser at selv grunnleggeren ble tiltalt for seksuelt misbruk på slutten av 1800-tallet. En av de mange overgrepsofrene sier noe interessant i et intervju med Lofotposten i 1995: Jeg tror de seksuelle overgrepene jeg ble utsatt for i barndommen min var en måte for faren min å avreagere sitt strenge levesett på. En annen av våre medlemmer fortalte at hun ukentlig ble seksuelt misbrukt fra hun var 7 til hun ble 15, i forbindelse med et av Jehovas vitners ukentlige møter. Istedenfor å dømme sin overgriper hadde hun denne reflekteringen: Den seksuelle drivkraften er kraftig og hadde den bare vært det i møte med mennesker - hadde den vært sunn. Men i sekter, er den skambelagt, det er ikke satt navn på. Å bli nektet å onanere, nektet å kysse i lidenskap, nekte å ta på hverandre, når man lengter, når man ikke vet hva man lengter etter, når man ikke vet hva kreftene er, da utforsker man, for å ikke bli gal. Jeg mener ikke at det er riktig, men poenget mitt var at i lukket sekt der strukturen dreier seg om kontroll og synd og skam- vil det høste mennesker av denne sorten!  Begge disse overgrepsofrene fra lukkede trossamfunn har gjort en intressant observasjon. Kan det være en sammenheng mellom et restriktivt forhold til seksualitet og seksuelle overgrep? På FNs 15. AIDS-konferanse i Bangkok i 2004, provoserte USAs president George W Bush 20.000 eksperter og politikere ved å hevde at seksuell avholdenhet var viktigere i kampen mot AIDS enn kondomer. Dette er helt i tråd med USAs konservative seksualpolitikk. Enkelte stater har stadig lover som forbyr oral og anal sex og enkelte samleiestillinger, de har vært tilbakeholdende med seksualundervisning i skolene samt prevensjonsveiledning, og har strenge regler for nakenhet. Mens barn i Norge gjerne løper nakne på stranden på sommerstid, er dette helt uaktuelt i USA, der selv 1 år gamle jenter må bruke en overdel i lignende settinger. Selv kjente skulpturer og freskomalerier har måttet gjennomgå sensur, som for eksempel en statue av ung mann som har fått et kledelig belte over sine kjønnsorganer i den utstilte versjonen og noe også denne og denne saken illustrerer. I vestlig sammenheng regnes USA som det mest seksuelt undertrykkende landet i verden. Samtidig topper USA statistikk for seksuelle overgrep. Dette er et viktig paradoks. Hvorfor er det slik? Overgrepsskandalene i den katolske kirke har vært mange, og sexologene ser dette i sammenheng med forholdet til den negative holdningen til homofili i trossamfunnet. I et miljø som fordømmer homoseksualitet har stadig flere ulykkelig skjulte homofile prester blitt avslørt etter å ha hatt sex med unge gutter. For disse prestene vil sex med voksne bli en truende bekreftelse på deres homofili, mens sex med unge gutter har i deres øyne blitt sett på som en slags ufarlig guttelek. Flere forskere påpeker derfor at kirken selv må ta ansvar for de homofile prestene og deres seksuelle tragedier og de mange ofre i dette kjølvannet. Skal fremtidige overgrep reduseres, så må kirken i første omgang godta homoseksuelle handlinger mellom mennesker, kreves det. Trossamfunn som blir konfrontert med seksuelle overgrep i deres menighet, svarer alle at de tar sterkt avstand fra seksuelle overgrep, på lik linje med Guds Menighets talsmann i denne artikkelen. Noen trossamfunn viser til og med til at de har artikler i sine publikasjoner som tar opp problematikken og som viser hvilken holdning de har til denne problematikken.  Men at man tar avstand fra overgrep er irrelevant i denne sammenhengen. Et trossamfunn som knytter skam til onani og lyst, som fordømmer homoseksualitet eller sex utenfor ekteskapet, lager et miljø som gir grobunn for seksuelle overgrep. Sexologien viser at seksuell undertrykkelse i barndommen er en viktig faktor i det å utvikle seksuell overgrepsadferd, dette kommer tydelig fram i psykoterapien av slike mennesker. Skal et trossamfunn redusere fremtidige overgrep så er det ikke nok å ha en negativ holdning til overgrep, man må skape et miljø som ikke undertrykker seksualiteten.
Hvis dette skal la seg gjøre må trossamfunnene løsrive seg fra de fundamentalistiske sidene ved religionen. Men religiøs liberalisme har aldri gitt makt over medlemmene, bare ved kontroll over en persons seksualitet vil man kunne utvikle total kontroll over medlemmet. Hvis frivillighet og ønske om religiøst åndelig fellesskap danner grunnlaget for den religiøse bevegelsen, og der medlemmens seksualitet ikke har betydning for forholdet til Gud eller menigheten, vil man være i rett retning. Er dette i det hele tatt mulig? Hilde Langvann, 19/3-2014 Organisasjonssekretær, Hjelpekilden Norge Kilde: Erotikk og fundamentalisme, Thore Langfeldt Les også: Sex & sekten: Onani Sex & sekten: Lyst Avhoppere forteller: Mors Sol og fars Fryd
0 Comments
Leave a Reply. |
SkribentBloggen skrives av Hilde Langvann, daglig leder i Hjelpekilden Norge. Følg Hilde på FB. 
Kategorier
All
Arkiv
September 2021
|