"Menn som ligger med menn..." - del 1

I førkristen tid var menneskenes seksualitet uten betydning for deres forhold til gudene. Om man hadde sex med en av samme kjønn, om man hadde sex uten å være gift, om man onanerte eller hadde ulike partnere, så var dette likegyldig for menneskenes forhold til religionen.

Seksualiteten var i noen kulturer adskilt religionen, og i andre kulturer var nytelsen og begjæret ansett som en del av det guddommelige.

Våre eldste skriftkulturer og mytologier viser at homoseksuelle handlinger og erotisk tiltrekning mellom personer av samme kjønn har vært kjent i årtusener. Evnen til å fullføre samleie med en mann var ikke sett på som noe unaturlig eller galt, men en naturlig del av samfunnskultur og viktige ritualer.

Så hva skjedde?

​Sivilisasjonens vugge, Mesopotamia, var i flere tusen år preget av sumerne, som regnes som den første litterære kultur. Sivilisasjonen hadde sin høydepunkt rundt 3-2000 år før vår tidsregning. De dyrket erotikken og fruktbarheten, noe som gradvis tok slutt med den semittiske invasjonen i området rundt 2300 år før vår tidsregning.

Semittene hadde med seg en mannsdominert kultur, noe som førte til en reduksjon både for kvinnens frihet og den seksuelle frihet. I semittisk kultur var seksualiteten forbeholdt mellom mann og kvinne, og da i reproduksjonsøyemed. Dette fikk konsekvenser for synet på homoseksualitet.

Jødenes syn på seksualitet endres tydelig med det babylonske fangenskapet. For å hindre å bli assimilert i babylonsk kultur og for å styrke sin identitet, så utformet jødene sine religiøse teser med sterk vekt på reproduksjon, med strengere regler rundt det seksuelle enn tidligere, noe som sto i sterk kontrast til babylonernes dyrking av erotikken.
Den semittiske kulturen skapte de tre store verdensreligionene; jødedommen, kristendommen og islam, hvorav to av dem også ble sterke statsreligioner. Synet på seksualitet og også homoseksualitet, påvirket derfor også innholdet i de jødiske skrifter, og senere også i det nye testamentet.

Men uavhengig av hva som måtte stå i Bibelen, Talmud eller Koranen, så er det forvalterne av religionen som bestemmer kursen.
​
Den kristne seksualforståelsen utviklet seg over tid, med påvirkning fra ulike filosofer og retninger. Fram til 1100-tallet var det få som brydde seg om homoseksulle handlinger, men særlig fra det 13. århundre utviklet det seg en økt intoleranse med innflytelsen fra Thomas Aquinas. Han mente at all seksualitet som ikke var knyttet til reproduksjon, var unaturlig og syndig. Dermed ble både masturbasjon og homoseksualitet bannlyst.

I middelalderen dukket det derfor opp mange kristne tekster som fordømte homofile og lesbiske, og det var nå man første gang omtalte homofili som unaturlig, og både anal og oral sex kunne medføre dødsstraff.

Først på midten av 1800-tallet blir begrepet homoseksualitet som legning etablert. Med framveksten av sexologien på slutten av 1800-tallet så ble det herskende synet på homofili utfordret, og med gjennombruddet for kristen humanisme internasjonalt på 1960-tallet, har kirken etterhvert tilpasset seg humanismens endrede holdninger til seksualitet. Fra å være fordømmende overfor homofili, har kirken gradvis begynt å akseptere homofilt samliv og ekteskap. Men som kirkemøtet 2014 i Kristiansand og holdningene fra det konservativ-kristne Norge viser, så er det fremdeles en lang vei å gå.


Kilder:
Thore Langfeldt: "Erotikk og fundamentalisme"
p3.no: "Når ble det galt å være homo?"


Hilde Langvann - 12.04.14
Organisasjonssekretær Hjelpekilden Norge
​