Vanlige etterreaksjoner hos religiøse avhoppere

- Jeg forlot menigheten for 20 år siden. Men nå kom altså kollapsen (Anne, 39 år)

- Jeg har en flott mann og to skjønne gutter, men også det har jeg dårlig samvittighet for (Karin, 37)

- Jeg klarer ikke la være å tro at Gud fins samtidig som jeg ikke klarer å tro at han fins. Redselen for fortapelse er overhengende. Ikke bare for mine egen skjebne men for alle rundt meg. Kan ennå se for meg tegningen av stupet med et skrekkelig dyp med ild og skrikende ansikter som pintes for evig i mørket. (Anne-Lise, 35 år)

- Jeg tenker på selvmord hver dag. (Jenny, 33 år)

- Når hun var uenig med meg så ga jeg meg bare og lot henne få rett. Og da ble hun rasende, og det gjorde meg forvirret. Hun sa jeg måtte stå for min mening, men det klarte jeg ikke. (Jørgen, 40 år)

- Jehovas vitner er iallefall ikke noe lukket trossamfunn, der kan man gå inn og ut som man vil! Foreldrene mine er der, jeg har ikke noe problem med dem, det er bare jeg som ikke er flink nok til å leve etter reglene deres, og da må jeg jo selvsagt ta konsekvensene av det! (Ingrid, 21 år)

(Sitatene over er hentet fra henvendelser til Hjelpekilden eller fra diskusjoner i våre fora. Navnene er endret)

Kjenner du noen som har forlatt et lukket trossamfunn? Jobber du i hjelpeapparatet og har som klient en som har forlatt et slikt trossamfunn?

For å bedre forstå hva den religiøse avhopperen går igjennom, kan det være greit å kjenne til de vanlige etterreaksjonene som kan oppstå hos den som har forlatt et lukket trossamfunn.

I en undersøkelse av 43 tidligere medlemmer av Livets Ord Bibelskole i 1991 kom det fram at angst, skyldfølelse og emosjonelle forstyrrelser var typisk, og at hver fjerde person hadde forsøkt å ta selvmord etter avsluttet medlemskap. I en empirisk studie fra 2003 av 157 tidligere medlemmer fra ulike sekter fant de følgende hovedtrekk: tilbøyelighet til depresjon og angst, dårlig selvbilde, tapsopplevelse, vanskelighet i sosiale relasjoner, familieproblemer, engstelse for seksualitet, ustabilt følelsesliv, anlegg for psykosomatiske plager, skjule fortiden og aggresjon mot gruppen. 

I boken "Troende til litt av hvert" skriver Tord Sveinall at 2/3 av utbrytere av lukkede trossamfunn har langvarige følelsesmessige vanskeligheter. Han hevder at det er et klart forhold mellom tiden man har vært et aktivt medlem i et sektmiljø og den tiden det psykisk sett tar å melde seg ut Depresjon, angst, aggresjon og sorg er vanlige ettervirkninger. 

Under følger en omtale av vanlige ettervirkninger:

Selvbebreidelse, fornekter at trossamfunnet har gjort "feil"
De vanskeligste tilfellene er de som er blitt ekskludert men som likevel mener at sekten de er ekskludert fra har ”sannheten”. Med trossamfunnets briller betrakter de seg selv, og ser seg selv derfor som syndere; det er de det er noe galt med, ikke trossamfunnet.

Depresjon og aggresjon
Å frivillig forlate et sektmiljø kan føre til depresjon over å ha mistet mange år av livet sitt. Depresjonen går ofte over i aggressivitet overfor trossamfunnet, og selvforakt og selvbebreidelse kommer gjerne snikende.

Motstridende følelser
Flere som har vokst opp i trossamfunnet har motstridende følelser, de ser de positive sidene som store samlinger og sosialt fellesskap, men også de negative og vonde sidene i form av sosial isolering og mobbing.

Mister faste holdepunkter
Mange utbrytere mister sine faste holdepunkter den første tiden etter bruddet og skal gjenoppbygge hele tilværelsen. 

Angst
Mange opplever et kaos av følelser i form av angst for andre, fortapelse og å skulle bli sett ned på. 

Ensomhet
Med å bryte med et trossamfunn vil mange samtidig miste sitt nettverk av både familie og venner, og vil føle stor ensomhet.

Tier om sine opplevelser/ bakgrunn
Samtidig er utbryteren ofte redd for at ikke andre skal tro på det den forteller, og er redd for å si noe ufordelaktig om menigheten de var en del av. 

Flyter mellom ulike virkelighetsoppfatninger
Man forandrer heller ikke virkelighetsoppfatning over natten, og vil nok i en periode flyte mellom det man var vant til i sekten og i den nye virkeligheten.

Skyldfølelse
Personen opplever stadig å komme til kort i forhold til de normer som er satt, noe som er vanlig i etterkant av kriser.

Beslutningsvegring
Vurderings- og bedømmingsevne er sterkt redusert. Personen er vant til å bli fortalt hva den skal tro, tenke, lære og lytte til. Beslutningsvegringen kan settes i sammenheng med tap av at andre tidligere tok valgene, og at en nå er overlatt til seg selv.

Unngåelsesatferd
Man kan ofte føle en redsel overfor det man har forlatt. De forsøker å holde seg unna steder de vet medlemmene holder til og ferdes, gjerne av frykt for å bli overtalt til å bli med tilbake eller for å bli konfrontert med sin avgjørelse.

Følelsen av å miste kontakten med Gud
Ved å forlate trossamfunnet kan man oppleve et åndelig tomrom. Noen trossamfunn forteller i tillegg at det er fortapelse som venter dersom man forlater menigheten, noe som naturligvis vil bidra til økt angst.

Seksuelle problemer
Kanskje har vedkommende levd i et strengt miljø der det var klare regler for hvordan kontakten med det annet kjønn skulle forløpe, eller fordømmende holdninger til homofili. Resultatet kan bli en selvutslettende seksualitet der eksempelvis skamfølelse viser seg etter hvert og kan gi langvarige problemer.

Mentale vansker
Dommedagsfokus kan føre til eller fremprovosere angst. Motvilje overfor ”de utenfor” kan gi følelse av ensomhet, demonisering kan skape paranoide og psykotiske tilstander. Krav om underkastelse og absolutt lydighet kan føre til egosvakhet.

Redsel for nye grupper
Svært mange opplever redsel for å havne i nye grupper, hvor man igjen kan bli manipulert.

Sorg
Å forlate et trossamfunn, kan i mange tilfeller sammenlignes med den sorgprosessen man gjennomgår ved en skilsmisse eller ved at noen nære dør. Når man opplever et betydningsfullt tap, vil man oppleve sorg. 

Man sørger på ulikt vis, og vanlige sorgreaksjoner er:

1. Kroppslige / fysiske reaksjoner som viser seg i lidelse, tretthet, søvnløshet etc. 
   
2. Emosjonelle reaksjoner som kommer til uttrykk i tristhet, sinne, skyldfølelse, angst, lengsel, lettelse etc. 
   
3. Tankemessige reaksjoner i form av konsentrasjonsvansker, hukommelsesproblemer, søk etter mening og kontroll. 
   
4. Adferdsmessige reaksjoner viser seg i gråt, unngåelse, rastløshet, passivitet, stoff/          alkoholmisbruk, sosial tilbaketrekning. 
   
5. Relasjonelle endringer og rolleendring.

Det er tydelig at mennesker som bryter ut av eller ekskluderes fra isolerte kristne trossamfunn har mye å bære på. 

Det er en kjent sak at mennesker ikke kommer ut av en krise uten psykologisk bearbeiding. At tiden skal lege alle sår stemmer ikke helt med virkeligheten. Riktignok glemmer man over tid grunnen til sine reaksjoner og følelser, men de er der like fullt og kommer tilbake i nye situasjoner. De kan komme tilbake som nye symptomer, som angst og søvnproblemer. Det er samtidig viktig å vite at ubearbeidede tap kan forsterke kommende tap.  For svært mange er det derfor viktig å bli fulgt opp profesjonelt for å få behandling for de ulike ettervirkningene man opplever. 


Å ha kunnskap om og å klare å gjenkjenne vanlige etterreaksjoner hos personer som har forlatt lukkede trossamfunn er viktig for å kunne forstå den religiøse avhopperen. For å kunne gi hjelp er det videre viktig å ha kunnskap om hvorfor det er så vanskelig å bryte med og hvorfor så mange går tilbake til trossamfunnet. Dette vil vi komme tilbake til i neste ukes blogginnlegg.


Hilde Langvann, 19/2-2013
Organisasjonssekretær i Hjelpekilden


Innlegget er basert på en bacheloroppgave fra en sosialfaglig student som ønsker å være anonym.

Kilder: 
Nishida, K. & Kuroda, F. 2003. A study of psychological problems after leaving destructive cults: The effects of the progress period after leaving and counseling. 
Redd Barna. 2005. Til tross for tro. Beretninger om å vokse opp i isolerte trossamfunn.
Sveinall, Arne Tord. 2000. Troende til litt av hvert. Om religiøs sekterisme og sjelesorg. 
Swartling, P. G., & Swartling, G. (1991). Vanlig med psykiske vansker hos forhenværende medlemmer av Livets Ord. 
Totland, Kjell. 2006. Nyreligiøse bevegelser og mental helse.
Bugge, Kari E, Hilde Eriksen og Oddbjørn Sandvik. 2003. Sorg. 

Les også full artikkel: Å forlate et lukket trossamfunn
Se også flere blogginnlegg