Sosial utfrysning - hvorfor gjør det vondt?

Dette innlegget er et sammendrag av kapittel 2.1.1 i masteravhandlingen «A loving provision?» av Julia Gutgsell. Alle kilder til forskningen som det er referert til i dette innlegget finnes på denne lenken, fra side 14, og i denne oversettelsen.


I følge sosiologiske teorier går man gjennom tre faser etter å ha opplevd ekskludering fra et trossamfunn.

1. fase:   Reaksjonsfase
2. fase:   Reflekterende fase
3. fase:  Langsiktige effekter

 
I den første fasen handler det om de umiddelbare reaksjonen etter å ha blitt ekskludert.
 
Den universelle responsen på sosial ekskludering har vist seg å være angst, sosiale smerter og trussel mot fire grunnleggende behov:

• Behovet for å høre til
• Behovet for kontroll
• Behovet for selvtillit
• Behovet for en meningsfull tilværelse

Dette er de samme utfordringene man opplever, uavhengig av personlighet og sosial kontekst.  

Eksempler fra eksperimenter
En studie gjennomførte et eksperiment via et virtuelt ballspill - 'cyberball' - der deltakerne ville motta penger for å bli utfryst fra spillet og ville tape penger hvis de var inkludert i spillet. De fant ut at selv i situasjoner der ekskludering førte til økonomisk gevinst, så rapporterte deltakerne fortsatt at det var sårende å bli utfryst. 
 
I et annet eksperiment fant man at selv når utspringskilden er en foraktet gruppe på siden av samfunnet (forskerne valgte Ku Klux Klan (KKK) som referanse), så opplevdes konsekvensene av å bli utfryst like vondt som om det hadde vært fra en gruppe som de sympatiserte med. 
 
Smerten er den samme uansett kilde
Studier har vist at smerten man opplever etter å ha blitt utfryst er like smertefullt om kilden er fremmed, skjer i en ansikt til ansikt-interaksjon eller skjer i et fjernt og virtuelt miljø, feks chatterom eller onlinespill.
 
Utfrysning skaper fysisk smerte
Man har også funnet at det å oppleve sosial utfrysning vil aktivere deler av hjernen som er assosiert med prosessering av fysisk smerte. I et eksperimentelt forsøk ga man deltagerne smertelindringsmedisiner, og disse opplevde mindre smerte etter utstøtelsen enn de som mottok placebo-medisin.

Å gjennopppleve den sosiale smerten
Det er også funnet at det å reflektere over hendelsen med sosial utfrysning som ligger bak i tid, er noe som fremkalle den samme smerten, noe man ikke kan gjøre ved å tenke på fysisk smerte.


Hilde Langvann, Hjelpekilden
​31/3-2020

Kilder
Gutgsell, Julia "A loving provision?" 
Oversatt kapittel om modell for ostrakisme 

Les også:
What Happens in Your Mind and Brain When You Are Excluded from a Social Activity?