Psykiske lidelser vs lukkede trossamfunn

På nrk.no kan vi i dag lese om Jon Harald Gjesdal og hans år i den lukkede ordenen «De evangeliske Mariasøstre», et opphold som til slutt gjorde han til psykiatrisk pasient. Mariasøstrene har knappe 200 medlemmer, likevel er det svært mange som kjenner seg igjen det han forteller. Hvorfor er det slik?

Hjelpekilden en organisasjon som jobber med støtte og hjelp til mennesker med erfaring fra lukkede trossamfunn. Vi har medlemmer fra rundt 18 ulike trossamfunn, og selv om disse er forskjellige, så er det slående likheter:

Negativt gudsbilde
I de fleste lukkede trossamfunn forholder den troende seg til en streng og straffende gud. Hvis du ikke tror nok, gjør nok eller har riktig adferd i henhold trossamfunnet normer, forkynnes det at du vil bli straffet av Gud, ved å bli overlatt til onde ånder ved å miste Guds gunst, ved å dø i et ragnarokk der Gud griper inn og dreper de vantro, eller ved å ha utsikt til å havne i et helvete etter livets slutt.

En studie som nylig ble presentert i  amerikanske Journal of Religion & Health viser at mennesker som tror på en sint, straffende gud har større sannsynlighet for å ha en rekke psykiske lidelser. Undersøkelsen viser at for de som tror at Gud er sint og vil straffe syndere, virket troen å være knyttet til negative symptomer som depresjon, sosial fobi, besettelse, tvang, paranoia og ulike angstlidelser. Videre viste undersøkelsen at tro på en tilgivende og kjærlig Gud blir assosiert med positive psykologiske trekk, og kan virke beskyttende mot psykiske lidelser.

Vi som jobber med mennesker som har vokst opp i lukkede trossamfunn, ser at et gudsbilde der Gud er straffende er spesielt traumatiserende for barn, som stadig blir påminnet at Gud vil straffe dem for å gjøre eller tenke galt, enten ved Dommens dag der Gud vil drepe de som ikke er godkjent av ham, eller ved at Gud trekker bort sin beskyttende ånd slik at onde ånder eller demoner skader barnet. Med denne virkelighetsforståelsen står man i fare for å utvikle angst fra tidlig alder.

Skam, skyld og selvutslettelse
Den svenske psykologen Marianne Englund, som har lang erfaring med å behandle mennesker med erfaring fra lukkede trossamfunn, mener at skam og skyldfølelse blir en sentral del av livet som sektmedlem. I motsetning til andre trossamfunn der troen er noe man har, er troen  i lukkede trossamfunn noe man er. Man er først og fremst et medlem av trossamfunnet, alt annet kommer etter. Ens ekte identitet blir dermed kvalt, undertrykt og korrigert slik at den blir i samklang med trossamfunnets oppfatninger og definisjoner av rett og feil måte å være menneske på. 

Hvis man som medlem noengang forsøker å sette seg selv først, hvis man forsøker å nyte livet, vil man føle skam, skyld og redsel. Ens følelser, tanker og handlinger vil være under konstant overvåkning, og selvfornektelse og selvutslettelse blir sentralt, noe som fører til at man nærmest er i en paranoid beredskap for den stadige nærværende faren i form av en usynlig kraft som lett kan lure deg til å tilfredsstille egoet, med andre ord bekrefte den du er. Siden de mest naturlige ønsker i livet blir skambelagt får man en konstant skamfølelse

Man er her i en situasjon der man alltid må fornekte sine egne ønsker, sette de til side for å eventuelt kunne bli oppfylt i et framtidig liv. Et liv som man stadig risikerer å miste dersom man blir åndelig svak og begjærer noe i det livet man lever nå. Alt som stjeler tid eller tanker fra det åndelige er en risiko. Med andre ord fornekter man det nåværende livet, og det naturlige innholdet i dette livet. 

Når man fornekter livet på denne måten, når ens liv isteden er preget av skam, skyldfølelse og overvåkning av ens følelser, tanker og handlinger, er det forståelig at mange opplever depresjon og selvmordstanker.

Selv er jeg pårørende til en mann som er vokst opp i et lukket trossamfunn. Jeg har sovet ved hans side i 20 år, og hver eneste natt av de tjue årene har han hatt mareritt om demoner, satan og verdens undergang. Jeg har sett han forsøke å skjule sin angst i mange år, og jeg har sett hvordan angsten til slutt ble så stor at han ikke lenger ville leve. I dag er han psykiatrisk pasient, og kommer aldri til å bli frisk. 

Alle vi som jobber med Hjelpekilden kjenner dessverre til personer som har tatt sitt eget liv, som har vurdert å ta sitt eget liv, eller som stadig sliter med selvmordstanker. Det er vårt håp at mennesker som har erfaring fra lukkede trossamfunn kan få den hjelp de trenger slik at de kan få et bedre liv. Og det er vårt håp at samfunnet skal få økt fokus på trossamfunn som daglig bryter menneskerettigehtene generelt og barnekonvensjonen spesielt. 

Siden svært mange av våre medlemmer har opplevd kortere eller varig arbeidsuførhet som følge av psykiske etterreaksjoner, mener vi at samfunnet vil være tjent med at alle som har brutt med et lukket trossamfunn gjennom sin fastlege skal få tilbud om et års terapi hos en psykolog med god kunnskap om traumebehandling samt kunnskap om totalitære miljøer.


Hilde Langvann, 14/5-2013
Skribent og organisasjonssekretær for Hjelpekilden


Les også:
Gudebilder vs psykiske lildelser
Artikkel av Marianne Englund: Å bære på skyld og skam
Marisøstrene


Tilbake til bloggen