FRA EN PSYKOLOGS PERSPEKTIV: - SOM ET JEHOVAS VITNE BÆRER DU PÅ SKYLD OG SKAMÅ vokse opp i, og leve som et av Jehovas vitner betyr at dine følelser, tanker og handlinger er under konstant overvåkning.
Du bør hele tiden ha et åndelig fokus, som i dette tilfellet betyr å fokusere på alt som har med organisasjonen å gjøre. Ordene skal, bør og må er ord som er nært knyttet til følelsen skyld. Hvis du ikke gjør det du burde, vekkes skyldfølelsen. Skyld - en relasjonsbevarende funksjon Å ha evnen til å føle skyld er i seg selv ikke negativt. Den har en regulerende funksjon i vårt forhold med andre mennesker. Skyld innebærer at vi innser når vi skader andre. Skyld har dermed en relasjonsmessig bevarende funksjon, den beskytter våre forhold til andre mennesker fra å bli ødelagt. Skyld er samtidig en følelse vi kan godtgjøre gjennom å på ulike måter betale på skylden, som er noe som skjer når vi reparerer de forhold som vi ønsker å bevare. Gjennom å godtgjøre kan vi forsones. Skyld – medlemmet og forholdet til organisasjonen Jehovas Vitner Når man vokser opp hos Jehovas vitner, er det forholdet til organisasjonen Jehovas Vitner som er viktigst. Dette forholdet prioriteres framfor alle øvrige relasjoner. Organisasjonen formidler hver uke hva man bør gjøre, føle og tenke, og lever man ikke opp til dette, vil man bære på en konstant skyldfølelse. Siden man som et av Jehovas Vitner bør ha kontroll på både tanker, følelser og handlinger, og siden disse bør være i samsvar med de oppfattninger som formidles av organisasjonen, kan man som et vitne i prinsippet aldri være uten skyld. Det ufullkomne mennesket – tusen år med skyldfølelse Jehovas vitner har et fokus på at vi som mennesker er ufullkomne, og dette tatt i betraktning, vil man alltid ha skyld, med en livslang avbetalingsplan til den dagen man oppnår fullkommenhet. Først da vil man kunne tenke, føle og gjøre det som er fullkomment rett. Tidsmessig snakker vi om en gang etter Harmageddon og Tusenårsrikets slutt. Først da vil det fullkomne menneske gjøre rett, uten å trenge ukentlige påminnelser. Dette er en lang nedbetalingsplan å leve med. Skylden man bærer fører til at man som et Jehovas Vitne ikke kan tillate seg å engasjere seg i aktiviteter som ikke preges av å betale skyld. Det finnes verken tid eller rom for å more seg i dette livet. Dette får man ukentlige påminnelser om fra organisasjonen. Når man vet at man ikke vil bli skyldfri før om minst tusen år, er det kanskje lett å forstå at det finnes mye uro og angst i denne sammenhengen. Skam – å feile som menneske Skammen fyller en annen funksjon, og er smertefull å bære. Mens skyld beskytter ens forhold til andre mennesker, beskytter skam ens indre følelse av hvem du er – ens verdi og ens kreativitet. Det finnes en sunn skam som regulerer når vi ”dummer oss ut” i en sosial sammenheng, og vi blir da sjenerte og kan le av det pinlige. Skammen har dermed også et relasjonsmessig aspekt. Den styrer sosialt akseptable grenser. Skammen snakker om og gir oss innsikt i at vi har et personlig valg i å enten være falske, tankeløse, handle destruktivt, eller å være oppriktig omtenksomme og handle kreativt. Skammen omfatter derfor hele vår person, og blir nært knyttet til selvtillitten. Dette kompliserer håndteringen av skamfølelsen, for man kan ikke godtgjøre eller sone en handling som er en selv. I beste fall kan skamfølelsen føre til humor, selvironi, og skyld kan bli til glede gjennom befrielse av den. I verste fall kan et skambelagt individ begå selvmord. En usunn skam er den stadige følelsen av å ha feilet som menneske, noe som igjen øker risikoen for selvmord. En skam og skyldbelagt handling: Utstøtelse Utstøtelsesordningen er en skyld og skambelagt handling som organisasjonen bruker for regulering av medlemmenes adferd, her blir man gjort fullstendig usynlig og det markeres ved at all omgang med denne personen opphører. Man skal ikke engang si ”hei” til den ekskluderte. Det organisasjonen formidler til den utstøtte gjennom dette er at du som individ har feilet, og fortjener å dø for den du er og for det du har gjort. Du har brakt skam over menigheten og organisasjonen. Du fortjener ikke engang å få tilhøre din familie. En skam og skyldbelagt handling: Selvstendig tenkning I den hierarkiske (patriarkalske) organisasjonen Jehovas vitner er selvstendig tenkning sett på som kritikk, du setter spørsmål ved ledelsen, noe som dermed betraktes som en åndelig svakhet. Er du åndelig svak kan du bli gjort til gjenstand for Satans manipulasjon slik at du kan komme til å tenke, føle og gjøre feil. Det er skammelig å tenke visse tanker, føle visse følelser og å gjøre det du vil, når det ikke samsvarer med det som organisasjonen mener er den riktige måten å tenke, føle og gjøre. En skam og skyldbelagt handling: Å oppfylle egne ønsker Selvfornektelse og selvutslettelse blir derfor sentralt, og fører til at man settes i en paranoid beredskap for den stadige nærværende faren i form av en usynlig kraft som lett kan lure deg til å tilfredsstille egoet, med andre ord bekrefte den du er. Her handler det om hele ens person helt inn i tanke- og følelseslivet. Siden de mest naturlige ønsker i livet blir skambelagt får man en konstant skamfølelse. Å lytte til en nydelig fengende sang, og danse til den i hemmelighet kan være skammelig. Å oppfylle noe som helst som forbindelse med nytelse i denne verden, dette livet, blir skammelig og farlig, da det tilhører Satans manipulative redskap. Satan bruker menneskenes naturlige behov og ønsker. Der bør man være på vakt. Man må derfor fornekte sine egne ønsker, sette de til side for å eventuelt kunne bli oppfylt i et framtidig liv. Et liv som man stadig risikerer å miste dersom man blir åndelig svak og begjærer noe i det livet man lever nå. Alt som stjeler tid eller tanker fra den åndelige er en risiko. Med andre ord fornekter man det nåværende livet, og det naturlige innholdet i dette livet. Man fornekter livet. Jeg husker en heltidsforkynner som kalte sitt nåværende liv for en parentes, da det virkelige livet var i det framtidige paradiset. Det er her angsten kommer inn, for det er faktisk nå man lever. Det er det eneste som er sikkert. Et eventuelt framtidig liv er et spørsmål om tro, overbevisning eller ønske om at det skal være slik. Man kjenner derfor skam overfor sine naturlige behov, ønsker og følelser som livet nå innebærer. Den smertelige skammen må kveles, men det fører bare til at den kvalte skammen isteden gir seg uttrykk i form av depresjon, angst eller psykosomatiske forhold. Marianne Englund, 2011 (oversatt og publisert med tillatelse fra forfatteren) Link til original artikkel i Hjälpkällan |