Åpent brev til religiøse ledere

Jeg vil gjerne ta opp et tema som er følsomt for religiøse mennesker. Det handler om sekter. Jeg har jobbet mye med å skape en forståelse for at menensker som har forlatt sekter, og i dette arbeidet møter jeg ofte fordommer, til og med motstand. Ikke bare fra trossamfunnene selv, men også fra helsearbeidere, politikere og andre religiøse, en motstand jeg tror bunner i vår religionsfrihet.

De problemer som ofte rammer personer som har forlatt slike religiøse miljøer har som regel lite med selve religionen å gjøre. Som regel handler det om faktorer knyttet til generelle gruppemekanismer, mekanismer som vi kan finne i alle grupper. Det er når disse faktorene blir dysfunksjonelle at mennesker blir skadet, og det er akkurat det som skjer i grupper som psykologer kaller for ”high demand groups”. Man kan se samme fenomen i for eksempel ekstreme politiske bevegelser og andre ekstreme grupperinger. Her er det ikke snakk om selve læren, men selve gruppen som er blitt dysfunksjonell.

Et sikkert tegn på en usunn gruppe er at det er veldig lavt under taket. Man skal ikke kritisere lederen, og har man en avvikende oppfatning skal man ikke ytre denne. Avvik blir møtt med sanksjoner, både fysisk og psykisk. Utfrysning eller ekskludering er vanlige metoder. Det finnes alltid harde interne regler for medlemmers adferd, og noen grupper utvikler til og med et internt juridisk system som i noen tilfeller kolliderer med samfunnets lover.

Når man forlater en slik gruppe er det først og fremst den harde kontrollen man har vært utsatt for som setter psykiske og emosjonelle spor – de fysiske og psykiske sanksjonene. Det finnes også et annet fenomen som setter spor etterpå, den eksistensielle tomhet som oppstår når man forlater en tro som har gjennomsyret hele ens liv. Dette utløser mye tankevirksomhet hos avhopperne. Det handler igjen ikke om selve troen du har forlatt, men at du brått står uten noe form for verdensbilde eller forklaringsmodell for hvordan verden er konstruert.

Som jeg skrev innledningsvis, så mistenker jeg at motstanden jeg ofte møter bunner i vår trosfrihet. Vår religionsfrihet gjør at det blir vanskelig å snakke om og få gehør for at mennesker i religiøse grupperinger kan få vanskeligheter. Det blir sett på som et angrep på religionen, noe jeg håper at du som har lest så langt ser at dette ikke er snakk om. Håpet er at vi kan være enig i at det ikke er snakk om religion, og at vi kan snakke om disse problemstillingene på et mer konstruktivt vis.

Til slutt vil jeg komme med et annet håp: at religiøse samfunn skal våge å drøfte hvordan man kan inngå å la seg utnytte av sjarmerende bedragere, pedofile og psykopater. Det finnes ikke noe belegg for at troende mennesker er mer lettlurte gerenelt. Det handler ikke om bristende intelligens, men om en humanisme og vilje til å tro godt om mennesker. Dette er gode egenskapere, men dessverre gjør det en samtidig til et lettere offer for bedragere og andre mørkemenn.


Håkan Järva, 5/3-2015

Lenke til original tekst:
Öppet brev til religiøsa foretredare"

Oversatt av
Hilde Langvann
Hjelpekilden Norge

Dette er en oversettelse av blogginnlegget "Öppet brev til religiösa företrädare" av psykolog Håkan Järvå, som sto publisert 5/3-15. Innlegget er oversatt med tillatelse fra forfatteren.