Tenke sjæl

Et av de mest avgjørende vendepunktene for en av våre frivillige var når hun som ung misjonær snakket med en mann som etter hennes innøvde presentasjon spurte henne:

”Men du da, hva mener du om dette her?”

”Jeg?” svarte hun. ”Det er jo ikke meningen at jeg skal mene noe. Ikke noe annet enn hva de i styrende råd har bestemt at jeg skal mene”

Med det samme ordene kom ut av munnen hørte hun det selv, og han hørte det, han dro på smilebåndet og satte hodet på skakke, før han sa nøyaktig det hun skjønte han ville si. 

"Jasså, får dere ikke lov å tenke selv?"

"Jo! Men..." Hun stammet og stotret og følte seg både sint og flau, og opplevelsen la seg som en sten i magen hennes for en lang tid.

Men i dag tenker hun på dette som det først skrittet på vei ut, dagen hun skjønte at hun hadde sluttet å tenke selv. Hun, som hadde tatt Ex.Phil på universitet bare for få år siden, hun som kunne alt om kritisk tenkning og vitenskapelig metode. Hun vet ikke når det hadde skjedd, men kort tid etter at hun hadde begynt å studere Bibelen med dem, så forsvant alt hun hadde lært som dugg for solen.

Det er mye som forandrer seg når man blir med i et lukket eller fundamentalistisk trossamfunn. Over natten så forandrer hele verdensbildet seg, fra å være nyansert så er plutselig alt sort/ hvitt. Enten er man med eller mot. Verden utenfor er ond, menigheten er god. Verden er løgn, trossamfunnet har sannheten. Og dette aksepterer du. Fra å være i et individ-fokusert samfunn befinner du deg plutselig i et samfunn der gruppen går foran individet, der din verdi er som et gruppemedlem, ikke som individ. Fra å leve i et samfunn som verdsetter demokratiske prinsipper som retten til å kritisere, så lærer du at kritikk er negativt og kan bli straffet. Og dette aksepterer du. Du lærer at en elite i trossamfunnet har direkte kontakt med Gud og formidler til deg fra han alt du trenger å vite. Derfor trenger du ikke å tenke selv lenger, det er noen andre som tenker for deg, som lærer deg hva du skal mene om alt. Og alt dette aktsepterer du.

Men hva skjer når du slutter å tenke selv? Rent biologisk?

I et intervju med svenske Dagen forteller psykolog Håkan Järva at den harde maktstrukturen i et totalitært miljø fører til at de underordnede utvikler en lydighetsrefleks. I et slikt miljø slutter man å bruke en spesifikk del av hjernen, den delen som tenker egne tanker, som står for det analytiske og det reflekterende. Dette fører til at medlemmene ikke bare venner seg til at noen tenker for en og tar beslutninger for en, men man blir faktisk avhengig av dette.

Hva skjer da når man går ut av trossamfunnet?

Heldigvis, noen utbrytere lar seg aldri indoktrinere, og det er nettopp derfor de forlater trossamfunnet. I tenårene kommer barna i den reflekterende og filosoferende alderen, og det er gjerne da de snur ryggen til forelderenes religion. Dette i motsetning til de indoktrinerte barna, som i den reflekterende alderen isteden leter etter kilder som bekrefter dets religiøse overbevisning. Så for en del utvikles aldri lydighetsrefleksen.

Men hva med alle de andre?

Mange av våre brukere forteller om beslutningsvegring:

Ti år etter at jeg gikk ut hadde jeg tvangshandlinger på nærmest alt jeg foretok meg. Helt ned til hvilken smørpakke på butikken jeg skulle kjøpe. Da jeg tok dette opp med en psykolog jeg gikk til den gang da, sa han etter flere økter at "du lider rett og slett av beslutningsvegring, du". Jeg ba til og med psykologen tenke for meg, eller gi meg "svaret" ved ulike spørsmål han stilte meg. Som i at han måtte velge for meg.

Jeg husker fra de første årene hvor rasende jeg ble av å aldri møte motstand, om jeg kan si det slik. Hvis han mente A og jeg mente B, så endret han mening til B. Det var jo ikke min intensjon, jeg ville ha en meningsutveksling. Man drøfter hva som er bra eller dårlig med de ulike løsningene, dette var jeg vant til, men denne drøftingen kom aldri i denne konteksten. Det bare stoppet opp pga en mann som var livredd for å mene noe. Slik at jeg ble sittende å føle meg som en diktator. Jeg skjønte ikke hvorfor det var slik før etter et tiår.

Men det var noe i meg som ikke stolte på min egen dømmekraft, mine egne instinkt. Som heller ville ta imot andres valg. Dette var så merkelig for meg å innse. Jeg har kommet ett stykke på vei siden den gang, men motivasjonen for å gjøre ting for en selv, uten å bli fortalt det, er veldig problematisk. Noe som for en mann med stolthet, kan være særdeles selvdestruktivt.

Noen av våre andre frivillige kan gi en pekepinn på hvordan man kommer seg videre:

Ikke lett å møte verden alene etter og blitt indoktrinert fra du var barn..det er en lang vei å gå...ting tar tid..jeg har ihvertfall jobbet mye med tanker og lest endel psykologi, tror det er viktig med kunnskap om hva en religiøs sekt gjør med deg..også lærer man etterhvert ved egen erfaring..men jammen har det vært tøffe tak da man føler seg alene og ingen forstår hva du sliter med

Da jeg trakk meg tilbake var det ikke fordi jeg mente det var noe galt med JV, det var meg det var noe galt med - jeg som ikke klarte å være et godt nok vitne. Så startet en prossess hvor jeg tok til meg ny kunnskap og ny lærdom og etterhvert innså jeg tårnets sanne natur. Så til og begynne med fulgte jeg de gamle tankemønstrene - ihvertfall til en viss grad. Men nå var det vel også slik at jeg i flere år "innenfor" allerede hadde vært en smule på tvers. Men frigjøringen fra det gamle tankegodset tok tid.

Kunnskap om egen prosess er nøkkelen til å reparere skaden. Å vite at du har vært i et autoritært trossamfunn er noe som hjelper. Å vite at det i autoritært oppbygde trossamfunn er vanlig å passivt bli diktert hva du skal tenke, er en kunnskap som hjelper. Å forstå at det ikke er noe feil med deg, er en kunnskap som er avgjørende.

Noen ganger kan denne veien være vanskelig å gå alene. Hjelpekilden tar sikte på opprette samtalegrupper for mennesker i religiøse bruddprosesser flere steder i landet i løpet av de neste årene. Gjennom å samtale med andre i samme situasjon kan man bearbeide sår og gjøre overgangen fra trossamfunnet lettere. Tema som vil bli tatt opp er feks, negative gudsbilder, hvordan etablere nytt nettverk, traumer og angst for dommedag, å akseptere seg selv som et helt menneske mfl. Er du interessert i å delta eller ønsker mer informasjon? Ta kontakt via vårt kontaktskjema eller les mer i lenken under.

Hilde Langvann, 1/3-2015
Hjelpekilden Norge

Lenker:
Kontaktskjema
Intervju med Håkan Järva i svenske Dagen
Blogginnlegg: De som ikke lar seg indoktrinere
Prosjekt: Etter den vanskelige troen