Hvorfor er det så vanskelig å forlate?

"Jeg har INGEN utenfor. Er det vanskelig å få nye venner når man forlater?" (Jenny, 33 år)
  
"Hadde det ikke vært for foreldrene mine hadde jeg aldri satt mine ben i Rikets Sal igjen. Jeg kan ikke risikere å miste foreldrene mine" (Sissel, 32 år)

"Hun var utstøtt når jeg traff henne, men nå har hun gått tilbake til dem igjen, og jeg tror det er fordi at hun ville ha kontakt med foreldrene sine og brødrene sine igjen." (Per-Håvar, 35 år.)

"Psykologen min sa at han ikke skjønte problemet. Det er jo bare å melde seg ut. Så jeg sluttet å gå til psykolog." (Knut, 38 år)

(Sitatene over er hentet fra henvendelser til Hjelpekilden eller fra diskusjoner i våre fora. Navnene er endret)

Å forlate et lukket trossamfunn, kan ikke sidestilles med å forlate Den norske kirke eller en hvilken som helst annen organisasjon. Flere av våre medlemmer er fremdeles medlem i trossamfunnet sitt, og for svært mange av de som har forlatt trossamfunnet har dette vært en vanskelig prosess. Hvorfor er det slik? Er det ikke bare melde seg ut?

Mulige fordeler ved et medlemskap
Når så mange erfarer at det er vanskelig å forlate et lukket trossamfunn, må vi se hvilke faktorer som gjør at så mange velger å bli. Hvilke mulige fordeler kan det være ved et medlemskap i et lukket trossamfunn?

Svar på livets store spørsmål
Et trossamfunn kan dekke behovene for den som ønsker klare svar på livets store spørsmål, og som trenger å vite meningen med livet. Trossamfunnets lære kan forteller deg hvorfor du er født, hva du bør gjøre med livet ditt, hva som skjer når du dør, og kan i tillegg gi veiledning til alle utfordringer du møter mellom fødsel og død. For mange kan dette virke betryggende.

Gruppen; trygghet og rutiner
Videre, det å være i en gruppe kan forbedre livskvaliteten på mange måter. Gruppetilhørigheten gir stor trygghet, der alle har samme livsanskuelser, samme verdier og ikke minst felles aktiviteter. De sosiale båndene som dannes i en menighet skaper et trygt og givende liv for mange. Personer med et liv preget av  kaos og mangel på struktur vil gjennom menighetens møtevirksomhet og felles aktiviteter få hjelp til å få et liv med rutiner og forutsigbarhet. 

Sosialt samhold
I menigheten kan mange finne det samholdet de ikke finner i storsamfunnet. Dette viser seg spesielt positivt når noen i menigheten trenger hjelp, er syk eller trenger praktisk hjelp. Et tidligere medlem uttrykker det slik:

Jeg har stått og malt kjøkken til eldre søstre jeg ikke vet hvem er. jeg passet barn i det uendelige, for jeg ville hjelpe. Jeg åpnet hjemmet for bokstudie og studentvitner som hadde dårlig råd. Og jeg gjorde det av et genuint ønske om å hjelpe til. 

Og var det noen som trengte hjelp til noe stilte de som kunne opp. Da vi flyttet sto det 21 personer på døren vår og flyttet for oss. Og da andre skulle flytte gjorde jeg det samme. Dugnadsånden er helt enorm.

Karriere og status
I menigheten er det mulig for personer som faller utenfor i storsamfunnet å finne en tilhørighet og rolle. En som mangler utdannelse kan gjøre en karriere i menigheten (gjelder fortrinnsvis menn), da en slik karriere i menigheten ikke krever utdannelse. Med en lederstilling i en menighet vil man samtidig kunne oppnå en sosial status som i storsamfunnet gjerne kommer med utdannelse, yrke og inntekt.

Et annet tidligere medlem sammenfatter godene ved medlemsskapet slik:

Lykkefabrikken

Den undertrykte får belønning
Den usynlige får en rolle
Den blyge lærer seg å tale
Den triste får et håp
Den engstelige får ansvar
Den misfornøyde blir verdsatt
Den usikre får visshet 
Den redde får trygghet
Den rastløse får ritualer
Den ensomme får en familie

Vi ser at det er flere mulige goder ved et medlemskap ved et lukket trossamfunn, og disse må vi ha i bakhodet når vi skal forstå hvorfor mange synes det kan være vanskelig å forlate, eller hvorfor så mange vender tilbake etter å ha forlatt. 


Faktorer som gjør det vanskelig å forlate
For barn som er sosialisert inn i et trossamfunn kan det være spesielt vanskelig å forlate et trossamfunn.

Lojalitet til foreldrene eller bryte med alt?
Når barnet skal finne sin egen identitet er det naturlige at det ønsker å etterligne sine foreldre. Det skal en del til for et barn å velge en annen livskurs enn foreldrene, spesielt hvis det bare koker ned til to muligheter: Å følge foreldrene og troens vei, eller å bryte med alt man er opplært til og sosialisert inn i.

Tilhørighet eller "de utenfor"
Oppvekst i trossamfunn handler om å føle tilhørighet og mestring gjennom forsterkning og åndelighet. Det symbolske språket og avstanden til ”de utenfor” hjelper til å styrke båndene innad i troen, samtidig som angsten for disse andre forsterkes gjennom fryktskapende utsagn om at andre ikke er til å stole på, at de er syndere, dyrkere av falsk religion eller skal ødelegge for trossamfunnet.

 Dette sitatet fra boken Lev med Jehovas dag i tankene kan gi en pekepinn på hvorfor det blir slik:

Tenk nå på såkalte venner du har som ikke tilber Jehova. Har du ikke lagt merke til at ’nettopp de guttene, eller jentene, som har pakt med hverandre’, som har knyttet vennskapsbånd, ofte bedrar hverandre og ’legger et nett under’ sine såkalte venner? De mener kanskje at de vennene de har ført bak lyset, er godtroende og mangler skjelneevne, så de ikke gjennomskuer knepene … Tror du at slike ”venner” virkelig ville ha brydd seg om deg hvis du fikk problemer? 
(Lev med Jehovas dag i tankene 2006, s136 avsn. 23)

Sosiale bånd
I et lukket trossamfunn opplever den enkelte sosial status og vennskap. Trossamfunnets mål blir personens mål og selvrealisering. Å forlate trossamfunnet vil derfor bety at man brått står uten nettverk og den sosiale status man var vant med.

Tvil undertrykkes
Det er lite rom for tvil, for dette kan føre til frafall. Snakker man med menighetens ledere om dette blir tvilen mest sannsynlig tidlig kuet.

Lydighet mot autoriteter hemmer kritikk
Å være kritiske til hva ens egne foreldre og bestevenner tror på er også vanskelig, spesielt dersom trossamfunnet har spesielt fokus på lydighet mot autoritetene.


Med tanke på den investering man har gjort i trossamfunnet, lojalitetsfølelsen man føler overfor sine foreldre og menigheten, de sosiale bånd man har til gruppen og avstanden til det som er utenfor, så er det ikke vanskelig å forstå at det kan oppleves vanskelig å forlate trossamfunnet, eller at man ofte søker seg tilbake dit. Spesielt vanskelig blir det for de som gjennom å forlate sin tro også mister kontakten med sin familie.

Vi ser på omtalen av vanskene med å bryte ut, at medlemskapet i et lukket trossamfunn er helt særegent sammenlignet med andre trossamfunn.

I neste ukes blogginnlegg vil vi forklare nærmere hvordan troen i lukkede trossamfunn er noe man er, i motsetning til andre trossamfunn, der troen er noe man har, og hvordan menigheten som et eget sosialt system former medlemmenes selvforståelse og verdisyn.


Hilde Langvann, 27/2-2013
Organisasjonssekretær, Hjelpekilden


Innlegget er basert på en bacheloroppgave fra en sosialfaglig student som ønsker å være anonym.

Kilder:
Statens offentliga utredningar. SOU 1998:113. I god tro. Samhället och nyandligheten.
Totland, Kjell. 2006. Nyreligiøse bevegelser og mental helse.
Watchtower Library. 2006. Lev med Jehovas dag i tankene.