Tilskudd til drift av hjelpekilden fra 2024?

I 2024 har Hjelpekilden eksistert i 12 år. I løpet av disse 12 årene er det nedlagt tusenvis av timer i frivillig innsats over hele landet gjennom likepersonsarbeid og brukermedvirkning i prosjekter. Vi har produsert viktige erfaringsrapporter, levert caser til forskning og dokumentarer, og jobber kontinuerlig med kompetanseheving. Hjelpekilden har vært en suksesshistorie, men likevel en historie som kan få en brå slutt. Mangel på finansiering av drift har nå ført til at situasjonen er kritisk, og vi gjør et siste forsøk gjennom budsjetthøringene for 2024. Dette er vårt skriftlige innspill som ble sendt inn 15. oktober:

Høringsinnspill i Prop. 1 S (2023-2024) Statsbudsjettet 2024 – kapittel 840 post 70

Å vokse opp i et strengt religiøst miljø preget av truende og skremmende forkynnelse, er et eksempel på brudd på barns rettigheter, og er en del av psykisk vold. Å bryte med et religiøst miljø preget av denne formen for vold og kontroll kan være en tung, utfordrende og enkelte ganger dramatisk opplevelse. Man bryter ikke bare med et trossamfunn, men ofte også med familie, venner og hele sitt nettverk. Hjelpekilden er den eneste organisasjonen/instansen som spesifikt tilbyr hjelp og støtte til personer som tenker på, eller er i ferd med å løsrive seg fra et slikt miljø, og som i tillegg jobber for at hjelpeapparatet bedre skal se barn som vokser opp i disse miljøene. For de få som klarer å bryte med kontrollen og volden, trenges det også støtte i en prosess der de skal bearbeide volden de ble utsatt for og styrking av mental helse, slik at de kan integrere seg i et samfunn de har levd isolert fra.

Organisasjonen arbeider i tillegg med å bedre situasjonen for de som vokser opp i miljøer som aktivt distanserer seg fra storsamfunnet, og i miljøer som er preget av en forkynnelse og praksis som utfordrer barns rettigheter. Dette gjøres gjennom rådgivning til fagpersoner som møter barn og unge i denne gruppen, og gjennom dialog med religiøse miljøer. Målet er å bidra til en positiv endring og kompetanseheving om problemer knyttet til exit-problematikk, vold i nære relasjoner, negativ sosial kontroll og psykisk uhelse.

Hjelpekilden gir råd til fagmiljøer og offentlige institusjoner som for eksempel barneverntjenesten, psykologer, minoritetsrådgivere, skoler og lærere, helsestasjoner, krisesentre og andre som gjennom sitt arbeid treffer mennesker i Hjelpekildens målgruppe.

I Norge har vi ideelle organisasjoner som hver på sin måte jobber for integrering og mot negativ sosial kontroll knyttet til flerkulturelle miljøer. Offentlige instanser som IMDI jobber også for å «styrke kommunenes, sektormyndighetenes og andre samarbeidspartneres kompetanse på integrering og mangfold». NKVTS har blant annet fokus på forskning og kunnskapsdeling om tvungen migrasjon, katastrofer og vold i nære relasjoner. Familievernkontorene har også en veiledningsrolle mot familier og barn som er utsatt for sosial kontroll og ekskludering av ulik art.

Felles for disse ideelle og offentlige institusjonene, er at de har fokus først og fremst rettet mot kulturelle spørsmål og problemstillinger knyttet til mangfold og inkludering.

Hjelpekildens tilbud tangerer flere av de overnevnte temaene, men skiller seg ut ved at hovedfokus er rettet mot negativ kontroll i religiøse sammenhenger. I Norge har vi et stort antall trossamfunn som får statsstøtte og praktiserer en åpen eller mer lukket holdning overfor samfunnet for øvrig. Hjelpekilden retter sitt arbeid mot, og besitter unik kunnskap om hvilke prosesser som påvirker mennesker tilknyttet mer eller mindre «lukkede» trossamfunn innenfor både kristne og andre tro- og livssynsorganisasjoner.
Hjelpekilden besvarer 400-500 henvendelser i året (inkl. pårørende, media, studenter, og fagfolk):

• De fleste private henvendelser kommer fra personer mellom 20 og 30 år
• 13 % av henvendelsene kommer fra fagfolk

Offentlige instanser som henvender seg til Hjelpekilden:

• Lærere
• Skolehelsetjenesten
• Helsestasjoner
• Kommunens Kriseteam
• BUP
• Psykologer
• Familievern
• Barnevern
• Minoritetsrådgivere
• Henvisning fra DPS
• Henvisning fra leger
• Henvisning psykologer

I en Prospera-rapport fra 2020 har en prosjektgruppe sett nærmere på Hjelpekildens samfunnsnytte. De skriver:

«Det er spesielt to funn som utpeker seg som unike ved organisasjonen. Det ene er at Hjelpekilden klarer det nesten umulige kunststykket å være både en ressurs for enkeltmennesker som trenger hjelp i en vanskelig religiøs bruddprosess, parallelt med å være et ressurssenter for fagpersonell fra ulike fagmiljøer. Dette er unikt fordi det ofte er store forskjeller i omfang og form på hva fagmiljøene trenger av kunnskap og veiledning, sett opp mot de behovene enkeltpersoner som opplever utfordringer knyttet til en bruddprosess, vil ha behov for av hjelp og støtte.

Dette må framheves når vi vet at denne frivillige organisasjonen ikke mottar støtte fra det offentlige. Driften av Hjelpekilden finansieres kun av medlemskontingent, gaver og søkbare prosjektmidler knyttet til konkrete prosjekter. Usikker finansiering må nødvendigvis gjøre det vanskelig å holde seg faglig oppdatert og ha ressurser nok til å møte et økende antall henvendelser.

Henvendelser fra fagmiljøene kan for eksempel være en psykolog, hvis klient strever i forbindelse med sin exit-prosess. Det kan være en lærer/minoritetsrådgiver som opplever at en eller flere av elevene ekskluderes i ulike sammenhenger, fordi de er underlagt streng religiøs kontroll. Det kan være offentlige instanser som har behov for råd eller høringsuttalelser, eller enkeltpersoner som har mistet familie og nettverk etter brudd med trossamfunnet de har vokst opp i.

Det andre funnet som må poengteres, er at Hjelpekilden besitter og formidler en unik kompetanse om mekanismer i lukkede religiøse miljøer og om barn, ungdom og voksne som finner sin vei ut av disse. Ut fra den kunnskapen prosjektet besitter, er det ingen andre organisasjoner eller offentlige instanser i Norge som tilbyr veiledning og kunnskap på dette området. Behovet for denne kompetansen aktualiseres i økende grad i den tiden vi lever i. Offentlige institusjoner og hjelpeapparat har derfor behov for kompetanse, erfaring og forståelse for tematikken. Derfor er det krevende å forstå nyanser ved ulike utfordringer når det gjelder å legge til rette for trosfrihet i norske institusjoner, samtidig som man skal ivareta grunnleggende menneskerettigheter, som for eksempel friheten til å tenke selvstendig og gjøre egne valg.

Hjelpekilden bistår både enkeltindivider i exit-prosesser over hele landet, samtidig som de også veileder/utruster hjelpeapparatet nasjonalt. Gruppeledere i likemannsarbeidet forteller at mennesker som bryter med religiøse miljøer ofte mister en stor del av sitt nettverk, og at de vanligvis er dårlig integrerte i storsamfunnet. De har behov for å møte og snakke med mennesker som forstår dem, og som ikke fordømmer eller mistror dem. De har et behov for å være i et forum der man utveksler opplevelser man kan speile seg i og se egne erfaringer i lys av. Samtaler med «likepersoner» fra ulike religiøse sammenhenger kan bidra til å hjelpe mennesker raskere gjennom prosessen med å finne et nytt «fotfeste» i livet. 

Ulike personer fra det offentlige som har vært i kontakt og/eller samarbeidet med Hjelpekilden forteller at organisasjonen besitter unik kunnskap som er viktig både for samfunnet som helhet, og for ulike institusjoner og hjelpeapparat som møter problematikken i særdeleshet. De vi har vært i kontakt med fra hjelpeapparatet, forteller at den veiledningen de får fra Hjelpekilden bidrar til at de kan gi viktig støtte og veiledning til individer eller grupper som er utsatt for religiøs kontroll. Det offentlige hjelpeapparatet opplever det som krevende å jobbe med dette feltet, og man har ofte liten eller ulik forståelse av problematikken. Gjennom å dele personlig erfaring og unik kunnskap kombinert med forskning på feltet, bidrar Hjelpekilden til økt kunnskap og faglig bevissthet hos hjelpeapparatet og offentlige instanser.

Sitat i rapporten:
«Det er ingen andre tjenester i Norge, meg bekjent, som har denne spesialiserte fagkompetansen, og som legger til rette for kunnskaps- og informasjonsdeling, hjelpetiltak for utbrytere, frivillige talspersoner som kan møte oss i hjelpetjenesten eller medlemmer/utbrytere, påvirkning og formidling. Det gjør Hjelpekilden til en svært viktig aktør og talsperson for noen av de mest sårbare, og kanskje litt glemte/oversette blant oss. Det vil være et tap for samfunnet som helhet dersom Hjelpekilden ikke består» ~Kristin Blomstrand Koch - Tidligere minoritetsrådgiver

Hjelpekilden søker om 500.000 kroner som driftstilskudd for 2024 over post 70, kap 840.