Tillært mistro

Forrige tirsdag leverte australske Royal Commission into institutional Responses to Child Abuse sin ferdige rapport etter sin granskning av trossamfunnet Jehovas vitners håndtering av overgrepssaker i Australia. 

Gjennom kommisjonens offentlige høringer I høst har vi fått høre at trossamfunnet i Australia hadde mottatt opplysninger om 1006 overgrepssaker i periode på 60 år, med minst 1800 ofre. I den samme 60-årige perioden har ikke en eneste av disse sakene blitt overbragt til politiet eller myndighetene, til tross for at det forelå tilståelser i 579 av sakene.

​Ikke overraskende er kommisjonens rapport knusende i sin kritikk av trossamfunnet, både når det gjelder praksisen med internjustis framfor å rapportere kjente overgrep til myndighetene, trossamfunnets nådeløse behandling av overgrepsofre som har valgt å forlate trossamfunnet, samt det kommisjonen kaller for hykleri i organisasjonen.

​Et annet punkt trossamfunnet har blitt kritisert for, er organisasjonens holdning til de sekulære myndighetene. Kommisjonens formann skriver:

​”The Jehovah’s Witness organisation presented its members with conflicting and ambiguous teachings regarding their relationship with secular authorities, thereby fostering a distrust of such authorities”

 Kommisjonen hevder altså at Jehovas vitners organisasjon gir motstridende og tvetydig lærdom om de sekulære myndighetene til sine medlemmer, slik at dette i sum har skapt en mistillit til sekulære myndigheter hos medlemmene.

Bakgrunnen til denne mistroen til sekulære myndigheter i trossamfunnet kan forklares både av trossamfunnets kultur og trossamfunnets verdensforståelse.

I likhet med mange andre lukkede religiøse miljøer i Norge, så er også Jehovas vitner preget av kollektivistiske verdier. Dette betyr at hensynet til gruppen er viktigere enn hensynet til individet. Gruppemedlemmet læres opp til å ikke ha selvstendige meninger, og lydighet er en viktig verdi. Eksempelvis, hvis et medlem gjør noe negativt, anser man at dette reflekterer negativt på hele gruppen, og påfører gruppen skam eller tap av anseelse eller ære. Æren ligger her i det ytre, hvordan ting tar seg ut for omgivelsene.

Indvidualisme vs kollektivisme

​Det er denne kulturen som har skapt grunnlag for utvikling av en egen internjustis i trossamfunnet. Lydighet, samt redselen for å bringe trossamfunnets navn i vanry er en viktig faktor som fører til at både ledere, offerets familie og offeret selv ofte har ønsket intern behandling av overgrepssaker.
​
Det som kompliserer dette ytterligere, er trossamfunnets verdensforståelse.

Trossamfunnet forkynner at medlemmene finner trygghet og rettferdighet kun i menigheten, som er beskyttet av Gud, mens verden utenfor trossamfunnet, som for eksempel sekulære myndigheter, er styrt av det onde. Slik har trossamfunnets tro skapt en barriere mellom medlemmene og storsamfunnet.

Dette er et viktig poeng for å forstå hvorfor offeret eller offerets familie selv ofte velger å ikke anmelde en overgrepssak til politiet. Som kommisjonen i Australia har avdekket: Trossamfunnet har gjennom sin omtale av verden utenfor trossamfunnet skapt mistro til myndighetene. Dette har skapt en uheldig situasjon for barna som er blitt utsatt for overgrep, der internjustis i praksis har ført til at overgrep i mange tilfeller har kunnet fortsette. 

Hilde Langvann, 7/12-2015
Hjelpekilden Norge


Kilder:
The Guardian: JW fostered distrust
Når trossamfunnet skal ordne opp internt
Seksuelle overgrep og taushetskultur
Beskyldes for hykleri