Religiøse friskoler bidrar til isolering av barn

Jeg opplevde mye av det som ble fortalt oss på skolen som skremmende og krenkende. Alle de praktiske reglene om hva man kan/ikke kan spise, hva man kan/ikke kan gjøre på sabbaten, alt man ikke skulle gjøre; som ikke å ha sex utenom ekteskapet, ikke ta abort, ikke bruke smykker, ikke gå rundt juletreet…. Men snakket om okkultisme, satanisme, demoner, kvinner som var blitt gravide med satan, spiritisme…slike ting. Det skremte meg virkelig, og jeg kunne ikke fysisk unngå det. 

I det store og det hele føltes det som en krenkelse å gå på en skole jeg ikke hadde valgt selv, særlig i ungdomsskolealder da andre rundt meg begynte å døpe seg, og jeg ble veldig klar over at det ikke var noe jeg selv ønsket å gjøre.

Det var tøft å begynne på en vanlig videregående skole hvor jeg ikke kjente noen, og jeg måtte lære alle de sosiale kodene jeg hadde gått glipp av. (Margrethe, 27 år)

Skolen er en viktig arena for barns inkludering i samfunnet, og er slik spesielt viktig for barn som kommer fra lukkede religiøse miljøer. Med riktig tilrettelegging kan skolen bidra til at barn med ulik bakgrunn møtes og utvikler forståelse og respekt for andre livssyn.

Lukkede trossamfunn oppmuntrer indirekte (via egne aktiviteter) og direkte (via forkynnelse) til en isolering av barna fra andre barn utenfor trossamfunnet og samfunnet forøvrig. For barn som er vokst opp i slike trossamfunn har den offentlige skolen fungert som et fristed fra sterk sosial kontroll, indoktrinering fra både hjem og menighet, samt fra den sterke isoleringen fra verden utenfor. Skolen har gitt barna de nødvendige verktøy til å kunne bli inkludert i samfunnet utenfor, og ikke minst til kritisk tenkning, noe som har vært avgjørende for at enkelte barn har kunnet ta eget standpunkt mot foreldrenes trossamfunn i tenårene eller som ung voksen.

Men hva skjer når barn fra isolerte trossamfunn i tillegg blir utsatt for ytterligere isolering gjennom egne religiøse privatskoler, som for eksempel Guds Menighet i Lofoten?

Med indoktrinering fra alle hold, er det ikke da en risiko for at barnet kan få en hemmet utvikling som følge av en manglende kunnskap om livet i storsamfunnet utenfor trossamfunnet?

​Barn fra lukkede trossamfunn har ingen reell trosfrihet, da foreldrenes mål for deres liv fra de er født er at de skal adoptere deres egen tro. Ved å i tillegg gå på en skole som har forkynnende undervisning, er det naturlig å slutte at det legges ytterligere begrensninger på barns trosfrihet. Ved indoktrinering så vil barna aldri se noen reell valgfrihet, da det forkynnes at å forlate trossamfunnet eller å velge en annen tro er ensbetydende med døden i trossamfunnets forestilling om en nær forestående endetid. Den offentlige skolen representerer her en viktig motvekt mot indoktrineringen.

Er det derfor riktig at trossamfunn, som både i forkynnelse og undervisning er diskriminerende mot utvalgte seksuelle, politiske og religiøse orienteringer, og som har en ikke-inkluderende agenda, skal ha rett til å drive egne skoler?

Ved å gjøre tiltak overfor religiøse friskoler vil vi vise at barnas rettigheter til trosfrihet, inkludering og rett til en differensiert utvikling skal komme foran foreldrenes rett til å bestemme hvilken undervisning barna skal få.



Hilde Langvann, 20/1-2014
Organisasjonssekretær, Hjelpekilden