Om å se bjelken i eget øye

For noen dager siden kom vi over et blogginnlegg (innlegget er redigert i ettertid) av Pastor Jan Åge Torp der Hjelpekilden ble nevnt, og det fikk undertegnede til å tenke på et sitat fra Bibelen:

Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til?

For mange lukkede trossamfunn er det viktig å framstå som sannere, som unike og annerledes enn alle andre. En del religiøse ledere føler forståelig nok et stort ubehag når de blir dratt under samme kam, når noen utenfra sammenligner dem med en religiøs gruppe de selv anser som totalt annerledes fra dem.

Kan den karismatiske bevegelsen sammenlignes med for eksempel Jehovas vitner? Begge vil se på hverandre på samme måte, at begge er på villspor hva angår bibelforståelse og det å ha et rett forhold til Gud. Representanter for Jehovas vitner vil mene at den karismatiske bevegelsen er en del av Satans verk, både fordi de tilhører ”kristenheten” og fordi de driver med aktiviteter som forbindes med å bli kontrollert av Satan (helbredelse, tungetale) Den karismatiske bevegelsen vil mene om Jehovas vitner at de har misforstått Bibelen, og se det som problematisk at de blant annet er fremmede for det som de anser som velsignelser fra Gud (helbredelse ved bønn, tungetale).

Ledere i den karismatiske bevegelsen vil vise til sitt engasjement i storsamfunnet når de mener at de er et åpent trossamfunn. Konfronterer du Jehovas vitner med at de er et lukket trossamfunn, vil de svare at nei, dørene våre er åpne, hvem som helst kan komme på våre møter. De har en egen pressetalsmann og kommuniserer aktivt med omverdenen når det er behov for dette. 

Ingen som er med i eller er leder i et lukket trossamfunn vil innrømme at de er dette. For dem er de med i den eneste rette og sanne tro. Ledere av noe vi andre vil kalle for usunne menigheter tror oppriktig at de gjør det eneste rette, de tror på det de lærer. Alle andre er sekter. Alle andre er på villspor.

På samme måte, når noen velger å forlate et slikt trossamfunn, så vil menigheten alltid peke på egenskaper hos medlemmet som årsaksfaktor, aldri menigheten. Du var ikke åndelig nok, du hadde vært for lenge unna menigheten slik at den Hellige ånd hadde trukket seg tilbake. Du ba ikke nok, du deltok ikke nok i menighetens aktiviteter. Du trodde ikke nok.

Vi i Hjelpekilden har daglig kontakt med mennesker som har tilhørt lukkede eller usunne trossamfunn, og vi ser at svært mange sliter psykisk som følge av sine opplevelser. Det er et skrikende behov etter psykologer som har erfaring med å behandle mennesker som har vært medlem av både Jehovas vitner, trosbevegelsen, Smiths venner m.fl. Vi hører fortellinger om manipulasjon, kontroll, trusler og pengefokus hos den karismatiske bevegelsen, om forkynnelse om frelse og fortapelse og angsten for å være fortapt når de har forlatt. Vi hører om barn som vokser opp med redselen for å dø i dommedag hos for eksempel Jehovas vitner. Angsten forsvinner ikke når medlemskapet i trossamfunnet opphører.

Felles for de fleste er at de har vært utsatt for tankekontroll. Samfunnsviter Torgunn Nesse forklarer tankekontroll slik: 

Ledere i manipulative miljøer påvirker medlemmenes verdier, normer og virkelighetsoppfatning på en slik måte at hele personligheten endres, uten at medlemmet forstår det. Det er venner og familie utenfor miljøet som ser og bekymrer seg for endringen. Som et ledd i tankekontrollen sørger ledelsen for at medlemmene bryter kontakten med de som står dem nær utenfor gruppen. De fleste ledere ser ikke de destruktive sidene av det de gjør, men viderefører det de selv har blitt opplært til. Det er en reproduksjon av et tankemønster som læres videre til nye medlemmer, som igjen lærer det videre

De psykologiske effektene av å ha vært utsatt for tankekontroll er mange. Selv mange år etter å ha brutt ut fra en slik gruppe, opplever flere at de hører lederens stemme si hva de skal gjøre i enhver situasjon de er i tvil. Det påvirker mange aspekter i livet, det er kaotisk, forvirrende, angstskapende og ensomt.

Når menigheten eller trossamfunnet selv kan innse at det er uheldige egenskaper ved trossamfunnet som fører til at noen velger å forlate, da er trossamfunnet allerede på vei til å bli sunnere. Når man er villig til forandring, er dette bra. Og det er nettopp dette som karakteriserer sunne og åpne trossamfunn. Som en representant fra et annet trossamfunn sa: ”Hvis vi feier uheldige tendenser innen vår kirke under teppet, så vil de utenfor få vann på mølla som sier at vi bare er ute å lure folk inn i troen”. Skal man sikre seg at ens trossamfunn er sunt og ikke skadelig for medlemmene, må man jobbe med å avdekke urimeligheter, misbruk av makt og misbruk av gudstro. 

Hjelpekilden er et ressurssenter for personer som er eller har vært i kontakt med lukkede trossamfunn, og som har behov for støtte. Dette kan være personer som er pårørende til en person som er medlem i et lukket trossamfunn. Det kan være personer som deler omsorg for barn med en som er med i et slikt samfunn. Og det kan være personer som vurderer å slutte, eller ”hoppe av” som mange kaller det.

Så hva er en religiøs avhopper? 

La oss illustrere det slik: En person sitter på et tog, og oppdager at toget er på feil spor. Han sier ifra, men verken lokfører eller de andre passasjerene vil endre kursen. Hans eneste utvei er da å hoppe av toget. Det er avhopperens egen opplevelse av å ha måtte ”hoppe av” som gjør personen til en avhopper, ikke hvordan de på toget definerer handlingen.

Å være en religiøs avhopper er en person har kommet fram til at det religiøse miljøet han er en del av ikke lar seg endre slik at han ser seg selv i stand til å fortsatt være med, og han ser som sin eneste løsning å forlate dette miljøet. Som en av våre medlemmer sa det: "Det føltes som at jeg hadde hoppet fra Mars". Hun opplevde overgangen fra trossamfunnet til storsamfunnet som enorm, og ingen utenfra kan bedømme dette.

Hjelpekilden har ingen anti-religiøs agenda i sitt arbeid. Hjelpekildens fokus er ikke å fremme eller advare mot en eller annen form for gudstro, og vi respekterer og forstår ulike menneskers behov, eller manglende behov, for å tro på en gud. Vårt fokus er mennesket.

Når mennesker ikke lenger føler lojalitet til et trossamfunn, ønsker vi å hjelpe dem i denne prosessen til å få lojalitet til seg selv og stå på egne ben. Når mennesker trenger hjelp til å få bearbeidet sine opplevelser fra et usunt trossamfunn, formidler vi kontakt med et stort nettverk og et profesjonelt hjelpeapparat. Og når mennesker føler at de ved å forlate sitt trossamfunn nærmest har havnet på en fremmed planet, ønsker vi å støtte de slik at overgangen blir lettere.  




Hilde Langvann, 21/1-2013
Organisasjonssekretær i Hjelpekilden