Hjelpekilden
  • Hjem
  • Vårt arbeid
    • Infomateriell >
      • Ditt liv, dine rettigheter
      • Små sko, stor tro
      • Voldsrapport
      • Trang tro?
      • Hva skal vi se etter?
      • Unge ekskluderte
    • Foredrag
    • Politisk arbeid
    • Hjelpetilbud >
      • Digitale samtalegrupper
      • Kafègruppe
      • Samtalegrupper i ditt distrikt
      • Foreldrenettverk
      • Kontaktperson
      • Chat
      • Mentorfamilie
    • Prosjekter >
      • Prosjekt TID
      • Voldsrapport
      • Den usynlige kontrollen
      • Frifall kunstutstilling
      • Podkast: Utbryterne
      • Ditt liv, dine rettigheter
      • Små sko, stor tro
      • Fra offer til ressurs
      • Etter den vanskelige troen
      • Rettighetsworkshop
  • Stemmer
  • Info
    • Info-sider om trossamfunn >
      • Brunstad Christian Church
      • Guds Menighet i Lofoten
      • Mormonerne
      • Jehovas vitner
    • Artikler
    • Faglig
    • Bokomtaler
  • Blogg
  • Om oss
    • Kontakt oss
    • Om oss >
      • Om Hjelpekilden
      • Styret
      • Lokalavdelinger
      • Logo
      • Fargepalett
    • Historikk >
      • Årlige rapporter
      • Historikk
    • Mål og vedtekter >
      • Visjon og hovedmål
      • Vedtekter
      • Etiske retningslinjer
    • Medlemskap
    • Nyhetsbrev
    • Samfunnsnytte
  • Støtt oss

De som ikke lar seg indoktrinere

11/12/2013

0 Comments

 
Hva vi mennesker velger å tro på, er noe som oftest går i arv. Foreldrene spiller den viktigste rollen i å påvirke barnas religiøse holdninger, og foreldre som har en fundamentalistisk tro er de som oftest bruker flest ressurser på å få sine barn til å adoptere sin egen tro gjennom indoktrinering og sterk sosial kontroll. I følge forskere er en effektiv indoktrinering nærmest irreversibel.

Likevel, noen mennesker vil til tross for effektiv indoktrinering velge å ikke adoptere sine foreldres tro, eller de velger å forlate troen, ofte i ungdomsalderen. Som en løvetann bryter de seg gjennom asfalten, selv om alt tilsier at det ikke burde være mulig. Så h
vordan er dette mulig?

Alle barn, oppvokst i et religiøst hjem eller ikke, vil i begynnelsen av tenårene begynne å reflektere over spørsmål som meningen med livet, hva skjer når vi dør og andre religiøse spørsmål.

Et barn som har blitt grundig indoktrinert vil i denne reflekterende alderen som regel lete etter kilder som bekrefter dets religiøse overbevisning. Slik unngår de at religiøse spørsmål utvikler seg til tvil og dermed mistillit til foreldrenes religion. Religiøse spørsmål som blir tilfredsstillende svart vil fjerne tvil, og personen vil forbli religiøs. Den grundige indoktrineringen vil altså beskytte barnet fra å miste sin tro når de religiøse spørsmålene vekkes.

Likevel, i noen tilfeller hjelper ikke opplæringen. Noen forlater foreldrenes religion og blir det som på fagspråket heter apostater.


​I en amerikansk undersøkelse av apostater, kom det fram at de i tenårene begynte å stille spørsmålstegn ved Bibelens gyldighet, konflikt mellom vitenskapelige og religiøse forklaringer, samt eksistensen av Gud og religionens holdning til homofili.

Majoriteten følte skyld overfor å ha disse tankene, overfor foreldre, overfor menigheten og overfor Gud. Halvparten valgte å løse problemene på egenhånd, ved å oppsøke kunnskap og engasjere seg i kritiske diskusjoner med venner. Apostatene som hadde søkt hjelp for sin tvil hos en religiøs autoritet eller foreldrene, hadde erfart at svarene de fikk ikke var tilfredsstillende nok.

I autoritært oppbygde trossamfunn er det vanligere å passivt bli diktert hva en skal tenke. Barn og unge som derfor innleder diskusjoner i leten etter sannheten, viser derfor en høyere grad av aktiv mestring.

Bare en fjerdedel av apostatene kunne fortelle at det var kritisk tankegang som hadde ført til deres skepsis. Halvparten av apostatene i undersøkelsen fortalte at tvilen kom før kritisk tankegang, det var religionen som hadde gjort dem skeptiske. De fant det umulig å tro at deres religiøse overbevisninger var sanne, og vendte ryggen til foreldrenes religion fordi de mente at de ikke hadde annet valg. Deres integritet gjorde at de måtte være tro mot seg selv

Vi ser her at det var en streben etter sannhet og personenes integritet som førte til at de valgte å forlate foreldrenes religion. Men hvor kom disse verdiene fra?

Undersøkelsen viste at ironisk nok var det egenskaper ved den religiøse opplæringen som hadde skapt de samme verdiene som hadde vært utslagsgivende for at apostatene hadde valgt å forlate trossamfunnet.

Når man lærer at ens religion er den eneste sanne, at man må følge dens dogmer, lærer man ikke da å hedre overbevisninger fordi de var sanne, og dermed lære seg å verdsette sannhet?

Når man lærer å unngå synd og å være tvers igjennom god, fordi Gud er allvitende, vil ikke dette fremme egenskapen integritet?

Med andre ord kan vi si at foreldrene, med en vellykket religiøs opplæring, la grobunn for religionens fall når religionen senere viste seg å ikke leve opp til de samme verdiene som religionen fremmet. I tilllegg, siden foreldrene insisterte på at religionen var Sannhet, gjorde man religionen mer sårbar. For når man først fant en feil med religionen, så rystet hele trossystemet, og man ble skeptisk til hele religionen.
Med en vellykket religiøs opplæring, kan man derfor si at religionen legger grobunn for eget fall når religionen ikke lever opp til verdiene religionen selv fremmer.
Når religionen blir omtalt som Sannhet, blir religionen mer sårbar. For når man finner én feil ved religionen, kan ikke religionen lengre være Sann.
Men hvordan klarte de å bryte med sine religiøse overbevisninger? 

Undersøkelsen mente at intelligens er årsaken. Som gruppe var apostatene særdeles intelligente. Dogmene overlevde ikke deres kritiske analyse, de fant dem ulogiske og usanne. Funnet støtter en allerede eksisterende forskning som viser at intelligens samvarierer negativt med religiøsitet. 

Som gruppe var de undersøkte apostatene også meget flinke på skolen, og kan tenkes å ha fått gode tilbakemeldinger fra lærere for å vise selvstendig tankegang, og for slik ha funnet de rette svarene. En slik ros vil føre til en økt tillit til egen evne til å finne riktige svar og konklusjoner.

Vi ser at indoktrinering til tross, noen barn har høy motstandskraft og vil snu ryggen til foreldrenes religion etter at de har kommet i den reflekterende og filosoferende alderen.

Årsaken til at noen velger å forlate er mange, men denne undersøkelsen viste at for majoriteten skjer det et samspill mellom barnas spesielle egenskaper og det religiøse miljøet de tilhørte. De hadde en høy intelligens og høy tillit til egen intellektuell kompetanse. Samtidig hadde deres religiøse opplæring ført til at de verdsatte sannhet og integritet i særlig grad. Dette samlet førte til at de valgte å forkaste foreldrenes tro, og ble apostater. 


Hilde Langvann, 12/12-2013
Organisasjonssekretær, Hjelpekilden Norge


Kilde:
Liland, Mats (2007) "Indoktrinering og Apostasi", Høyskolen i Lillehammer.

Les også:
Fundamentalisme og indoktrinering
0 Comments



Leave a Reply.

    Kategorier

    All
    Æreskultur
    Barns Rettigheter
    Ekskludering
    Hjelpetilbud
    Identitet
    Indoktrinering
    Integrering
    Juss
    Overgrep
    Politikk
    Privatskoler
    Psykisk Helse
    Seksualitet
    Skråblikk
    Sosial Kontroll
    Usunn Tro
    Veien Ut
    Veien Videre
    Vold I Nære Relasjoner

    Arkiv

    November 2022
    July 2022
    June 2022
    May 2022
    April 2022
    September 2021
    March 2021
    January 2021
    December 2020
    November 2020
    October 2020
    May 2020
    April 2020
    March 2020
    January 2020
    December 2019
    October 2019
    November 2018
    October 2018
    June 2018
    May 2018
    April 2018
    November 2017
    October 2017
    September 2017
    July 2017
    June 2017
    May 2017
    March 2017
    December 2016
    October 2016
    September 2016
    August 2016
    June 2016
    May 2016
    March 2016
    January 2016
    December 2015
    November 2015
    October 2015
    August 2015
    July 2015
    May 2015
    March 2015
    February 2015
    January 2015
    October 2014
    August 2014
    July 2014
    May 2014
    April 2014
    March 2014
    February 2014
    January 2014
    December 2013
    November 2013
    October 2013
    September 2013
    August 2013
    June 2013
    May 2013
    April 2013
    March 2013
    February 2013
    January 2013

  • Hjem
  • Vårt arbeid
    • Infomateriell >
      • Ditt liv, dine rettigheter
      • Små sko, stor tro
      • Voldsrapport
      • Trang tro?
      • Hva skal vi se etter?
      • Unge ekskluderte
    • Foredrag
    • Politisk arbeid
    • Hjelpetilbud >
      • Digitale samtalegrupper
      • Kafègruppe
      • Samtalegrupper i ditt distrikt
      • Foreldrenettverk
      • Kontaktperson
      • Chat
      • Mentorfamilie
    • Prosjekter >
      • Prosjekt TID
      • Voldsrapport
      • Den usynlige kontrollen
      • Frifall kunstutstilling
      • Podkast: Utbryterne
      • Ditt liv, dine rettigheter
      • Små sko, stor tro
      • Fra offer til ressurs
      • Etter den vanskelige troen
      • Rettighetsworkshop
  • Stemmer
  • Info
    • Info-sider om trossamfunn >
      • Brunstad Christian Church
      • Guds Menighet i Lofoten
      • Mormonerne
      • Jehovas vitner
    • Artikler
    • Faglig
    • Bokomtaler
  • Blogg
  • Om oss
    • Kontakt oss
    • Om oss >
      • Om Hjelpekilden
      • Styret
      • Lokalavdelinger
      • Logo
      • Fargepalett
    • Historikk >
      • Årlige rapporter
      • Historikk
    • Mål og vedtekter >
      • Visjon og hovedmål
      • Vedtekter
      • Etiske retningslinjer
    • Medlemskap
    • Nyhetsbrev
    • Samfunnsnytte
  • Støtt oss