Konverteringsterapi og negativ sosial kontroll

​13/6-2019 foreslo en rekke stortingsrepresentanter et forslag til regjeringen om å styrke LHBTI-politikken, blant annet gjennom et forbud mot konverteringsterapi.

2/7-2021 sendte Solberg-regjeringen et forslag om regulering av konverteringsterapi på høring. 

​Departementet mente blant annet:

Et forbud må skille mellom barn og voksne, og at en regulering som begrenser voksnes adgang til frivillig å oppsøke slike praksiser, vil kunne innebære et uforholdsmessig inngrep i disse personenes grunnleggende menneskerettigheter. Departementet foreslår derfor at straffebudet også skal beskytte voksne dersom det ikke er gitt samtykke til handlingen eller det foreligger omstendigheter som gjør handlingen utilbørlig.

Forslaget ble raskt kontroversielt, ikke bare hos de som støtter konverteringsterapi, men også den andre siden som så at lovforslaget gjennom å sette en aldersgrense legitimerte bruk av legitimeringsterapi.
(Kronikk NRK: Tilbakeskritt for homokampen)

Hjelpekilden valgte i sitt høringssvar, i likhet med flere andre aktører, å problematisere "samtykke". Vi mente at konverteringsterapi bør totalforbys, og grunnla det med at selv om samtykke gis av en person over 18 år, så kan den kontrollen vedkommende lever med gjøre det umulig å ta selvstendige valg.

23/6-2022 la Støre-regjeringen fram et nytt høringsnotat om forbud mot konverteringsterapi, basert på de rundt 300 høringssvarene som kom inn i september 2021. (Høringsnotat om forbud mot konverteringsterapi)

Departementet ønsker å skjerpe bestemmelsen, og foreslår følgende lovendring:

§ 270 Konverteringsterapi
Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som anvender metoder med formål om å få en annen til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet, som er klart egnet til å påføre vedkommende psykisk skade. Uvitenhet om en handling er klart egnet til å påføre psykisk skade fritar ikke for straff dersom tiltalte grovt kan bebreides for sin uvitenhet.

Der en handling som nevnt i første ledd utføres overfor en person under 18 år, skal handlingen alltid anses å være klart egnet til å påføre vedkommende psykisk skade. Uvitenhet om et barns riktige alder fører ikke til straffrihet hvis gjerningspersonen på noe punkt kan klandres for sin uvitenhet.

Den som ved å utføre en handling som nevnt i første ledd har opptrådt uaktsomt med hensyn til at en person påføres betydelig psykisk skade, straffes med fengsel i inntil 6 år.

Den som markedsfører metoder med formål om å få noen til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet straffes med bøter eller fengsel i inntil 6 måneder

Det vises til høringsinnspillene fra flere aktører, blant annet Hjelpekilden, som har problematisert "samtykke": (Side 84)

Mange høringsinstanser har videre uttrykt skepsis til generelt å vektlegge samtykke i en regulering av konverteringsterapi. Blant disse kan nevnes Rådet for kjønns- og seksualitetsmangfold i Oslo kommune, Bufdir, Borg bisepdømme, Rådet for psykisk helse, Åpen folkekirke, Kirkerådet i Den norske kirke, KFUK-KFUM Norge, Norsk kvinnelig teologforening, Integrering- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), Hjelpekilden og Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens. Innvendingene handler især om at det kan være vanskelig å fastslå om et reelt og informert samtykke foreligger, blant annet fordi konverteringsterapi ofte utføres i miljø med negativ sosial kontroll, press og asymmetriske maktforhold. 

For eksempel skriver Åpen folkekirke i sitt høringssvar blant annet:

«Vi i Åpen folkekirke vil problematisere tanken om frivillighet i møte med slike handlinger. Så lenge LHBTI+ mange steder fortsatt blir fortalt at følelsene deres er syndige, er det ikke annet å forvente at mange ønsker å endre seg for å kunne bli akseptert av menigheten og Gud. Det er dessuten stor asymmetri i forholdet mellom en religiøs leder og en som skammer seg og tenker destruktivt om egen eksistens og verdi. Arbeidet med loven bør i større grad ta dette inn over seg, og vi mener det kan være situasjoner hvor det som skjer i forbønn og sjelesorg også bør lovreguleres, fordi de har som forutsetning at mennesker skal endre den de er.» 

Hjelpekilden skriver:

«Den spesielle kontrollen man lever med i disse miljøene, gjør det umulig å ta selvstendige valg, uansett alder. Kontrollen medlemmene opplever er kompleks, da den er både åndelig og sosial. Den åndelige kontrollen lærer medlemmene at en høyere makt vil straffe de som ikke lever på riktig måte. Det utøves også en streng sosial kontroll for å hindre medlemmene i å bli påvirket av storsamfunnets verdier og holdninger. Dette er en kontroll som muliggjøres gjennom en lydighetskultur, der individet er underordna gruppen. Her er det svært viktig å kjenne til at det å bryte med kontrollen, også betyr at man må bryte med trossamfunnet og hele ens nettverk. For de som aldri har blitt forberedt på et liv i storsamfunnet, og som aldri har utviklet et nettverk utenfor menigheten, er et slikt brudd utenkelig og kan sidestilles med en livskrise. Videre er det viktig å forstå at avhengigheten til dette nettverket vil være like sterkt om man er 16, 19 og 29 år. Seksualitet er et av mange områder der denne kontrollen utøves. Mennesker som hele tiden får høre at de er feil i skaperverket pga sin seksuelle legning, vil gå langt for å passe inn og for å bli akseptert av Gud og menigheten. Dette gjør det så å si umulig å si nei til et tilbud om konverteringsterapi, og dette kan også være noe man selv forslår for egen del. Utsatt for dette presset kan det stilles spørsmål ved om samtykket er reelt.»

Også Oslo bispedømmeråd mener forslaget fremmer «et urealistisk syn på at samtykkekompetanse blir gitt av et fritt menneske til en omsorgsfull annen-person, det vil si at forslaget ikke tar høyde for hvilket press det legges på voksne som lever i et miljø som ikke aksepterer lhbtqi.» Oslo bispedømmeråd oppfordrer derfor til å utforme en lov som i sterkere grad problematiserer «hvordan samfunnets/nærmiljøets press på ulovlig vis kan føre til voksnes samtykke til å delta i behandlingslignende konverteringsterapi.» Også Tunsberg bispedømmeråd påpeker dette, men skriver at «[d]en enkelte myndige har likevel sin grunnleggende rettighet til å gi samtykke om å utsettes for «konverteringsterapi», og det vil ikke være naturlig å gi et generelt lovforbud mot dette.»

​Vi er veldig fornøyde med at det nye lovforslaget i bedre grad forstår kompleksiteten av negativ sosial kontroll, at denne ikke forsvinner når man er 18 år, og at dette preger et eventuelt samtykke til å ta i mot såkalt konverteringsterapi.

Forslaget er nå ute på høring, med høringsfrist 10. oktober.


For Hjelpekilden
Hilde Langvann, daglig leder
​24/6-2022