Innlegg på Verdensdagen for psykisk helse

Vi var så heldige å bli innbudt av Rådet for psykisk helse og Mental Helse Ungdom til å snakke om Hjelpekildens viktige problemstillinger på Verdensdagen for psykisk helses arrangement "Psykisk helse minutt for minutt" på Egertorget i Oslo, fredag 10. oktober.

Dette er innlegget vi holdt:


Jeg ble personlig engasjert i dette arbeidet etter at en person nær meg ble alvorlig psykisk syk etter å ha forlatt trossamfunnet sitt.

Etter å ha snakket med andre mennesker med bakgrunn fra ulike lukkede trossamfunn, så jeg at vedkommende ikke var alene med å ha angst for dommedag, sosial angst og mareritt om demoner.

Det var påfallende mange mennesker som hadde blitt varig arbeidsuføre som følge av psykiske problemer etter å ha forlatt et trossamfunn, og også påfallende mange som slet med selvmordstanker eller visste om andre i samme situasjon som hadde tatt sitt eget liv. 

Dette var på alle måter oppsiktsvekkende.

Derfor var overraskelsen stor over å se at Norge har et svært mangelfullt hjelpetilbud til denne gruppen mennesker.

I Norge er vi så heldige at vi har trosfrihet, som voksne mennesker har vi rett til å tro på hva vi vil, og vi har et samfunn som har stor toleranse for alternative religioner utenfor den norske kirke.

Og dette er flott!

Men vi kan ikke komme fra det ubehagelige faktumet at ikke all tro er sunn, noen ganger kan tro skade.

Som både henvendelser til oss og eksisterende forskning bekrefter; svært mange unge og voksne som har vokst opp i lukkede trossamfunn sliter med traumer knyttet til trosopplæringen i tidlig alder. 

Dette skyldes i hovedsak en virkelighetsforståelse med et trusselbilde bestående av en endetid man aldri kan være sikker på å overleve, og en forståelse av at Satan og demoner er virkelige skikkelser som er en reell trussel også for barn.

Videre innebærer regelbrudd eller uenighet med trossamfunnets doktriner at man kan bli ekskludert, med konsekvenser som sosial isolasjon og fordømmelse, noe som for svært mange fører til store psykiske utfordringer. 

I tillegg har trossamfunnets syn på omverdenen som farlig ført til en viss isolasjon av medlemmene, noe som gjør at mange har en like stor utfordring med å integrere seg i storsamfunnet som mennesker som har flyttet til Norge fra en annen kultur.

Ensomheten er stor, og med ensomhet og angst følger depresjon og psykiske lidelser.

Noe av det som kompliserer denne situasjonen ytterligere, er at mange er lært opp til å tro at psykiske problemer skyldes mangel på tro, at man har mistet Guds beskyttelse eller er besatt av demoner – i sum at det er noe DU har gjort FEIL.

I tillegg kan man ha blitt lært opp til at psykologer og andre i hjelpapparatet kan utgjøre en fare for ens åndelighet, at de er styrt av det onde, og kanskje er ute etter å ta fra dem troen. 

Videre kan lojaliteten til trossamfunnet føre til at man kvier seg for å snakke med fagpersoner utenfor trossamfunnet om sin angst eller andre trosrelaterte psykiske problemer, i frykt for at det man forteller vil sette trossamfunnet i et dårlig lys.

Men de viktigste utfordringen for denne gruppen er kompetansen i helsevesenet om religiøse bruddprosesser.

En av våre brukere samlet mot til å ta kontakt med psykolog, etter mange års utfordringer. Etter å ha forsøkt å legge fram problemet sitt fikk han følgende svar:

”Jeg forstår ikke problemet, det er jo bare å melde seg ut.”

Slike uttalelser er dessverre beskrivende for holdningen mange av våre brukere møter i helseapparatet.

Kompetansen må opp.

Det kan være vanskelig å forstå at mennesker som har vokst opp i samme land som oss andre likevel kommer fra en så fremmed kultur og kan slite med problemer i mange år.

Men det er av stor betydning at det finnes et hjelpeapparat som har denne forståelsen gjennom kunnskap om religiøse bruddprosesser og usunne religiøse miljøer.

For en stor gruppe mennesker vil et godt hjelpetilbud gi muligheten til å få et godt liv etter bruddet, uten angst og depresjon, uten selvmordstanker- eller forsøk, uten kortere eller lengre arbeidsuførhet som følge av psykiske problemer.

Takk for at vi fikk fortelle om dette!



Hilde Langvann, 10/10-2014
Organisasjonssekretær Hjelpekilden


Verdensdagen for psykisk helse
Mental Helse Ungdom
Rådet for Psykisk helse

---