|
"Leaving my religion was nothing like entering it", skriver Neil Carter i et blogginnlegg vi kom over i går. Vi har oversatt punktene han listet opp for hvorfor det er vanskeligere å forlate enn å begynne i et trossamfunn. Innlegget er forkortet, og leses i sin helhet på patheos.com 1. Jeg ble med som en del av en gruppe. Jeg forlot alene 16 år gammel ble jeg gjenfødt som kristen i en stort ungdomsmøte, og jeg var omringet av 3000 av mine likemenn. I stor kontrast til veien inn, var min exit helt alene. Jeg forsøkte å snakke med folk om mine tvil, men i denne verden blir tvil sett på som en utfordring som må overvinnes, istedenfor ledetråder som bør følges til hvor enn de leder. Til slutt måtte jeg gå den veien helt alene. 2. Når jeg ble kristen, fikk jeg mye støtte. Når jeg forlot, fikk jeg ingen. Når jeg valgte å gå inn i kirken, hadde jeg en overflod av ressurser til å hjelpe meg inn i min nye identitet. Kirken hadde både undervisning og publikasjoner rettet mot å hjelpe nye medlemmer inn troen. Når jeg forlot kirken og ble en ikke-troende, ble jeg ikke tilbudt noe av dette. Etter den tid har det blitt etablert en håndfull organisasjoner som jobber for å hjelpe i en slik situasjon, men jeg visste om disse tilbudene når jeg valgte å forlate. 3. Venner og familie heiet på meg når jeg valgte å vie mitt liv til religion. Når jeg valgte å forlate troen ble jeg møtt med misnøye og skuffelse. Jeg opplevde massivt gruppepress for å forbli i troen, og totalt fravær av press for å forlate den. Sosialt måtte jeg betale en høy pris når folk fant ut at jeg ikke var kristen lenger. 4. Min konvertering var plutselig, mens min dekonvertering tok mange år. Tilbedelsen i kirken er en produksjon. Du har belysning, dramatisk musikk, gripende fortellinger, og noen ganger en overbevisende taler med velpolerte taleferdigheter. Karismatiske ungdomsmøter er akkurat slik, bare på steroider. Alt er innrettet for å skape følelsesmessige reaksjoner fra deltageren, og det virket utmerket på meg. Ikke alle har en dramatisk konverteringshistorie, men jeg hadde det. Jeg vet nøyaktig dato for når jeg konverterte. I brukte å feire min åndelige gebursdag hvert år, siden jeg så dette som starten på et nytt liv. I ettertid ser jeg klart hvor utspekulert hele opplevelsen var. Jeg falt for velregisserte salgstriks, og det virket på meg i tjue år. Min exit fra troen var ikke i nærheten av denne opplevelsen. Jeg vet ikke engang når jeg "ble ateist", fordi det skjedde over tid. Det var ikke et eneste øyeblikk at jeg plutselig innså at jeg nå hadde blitt ateist. Det var mer en voksende bevissthet om ting og gradvis gi slipp på tro som jeg ikke lenger følte var støttet av virkeligheten. 5. Jeg kom inn i troen ved å følge mine følelser. Jeg forlot troen til tross for mine følelser. Pga alt det ovennevnte, så førte de følelsesmessige forsterkningene meg mot konvertering. Det var løfte om håp, om oppfyllelse, om glede og om en mening med livet. Det var så mange historier med løfter om hvordan det ville bli å følge Jesus, og jeg kjøpte alt. Når jeg forlot, var det ikke for å følge et løfte om noe bedre. Tvert imot, jeg visste at min exit ville bety sorg, tap og utfrysning. Jeg så det komme. Men jeg hadde ikke noe valg, jeg kan ikke leve mitt liv på en løgn. 6. Min vei inn i troen var dekket med svar. Veien ut var dekket med spørsmål. Når jeg gikk i troen, ble jeg fortalt at det var noen ting jeg aldri ville komme til å forstå, og det var nødvendig at jeg aksepterte dette. Når jeg forlot troen ble jeg oppfordret til å stille spørsmål ved alt. Det passet min natur mye bedre. I motsatt til den religiøse verden, der troen på en guddommelig åpenbaring stenger for spørsmål, lever jeg nå i en verden som vet at den ikke vet alt, men som likevel ønsker å vite mer. Ved nye bevis for noe vil man forandre mening om den saken. Min gamle verden hadde ikke denne evnen til selvkorrigering. Den endret sine syn over tid ja, men bare som følge av påvirkning utenfra. Oversatt av Hilde Langvann, 17/8-2015 Kilde: Neil Carter, Patheos.com Les også: 12 råd til deg som skal forlate Vurderer du å forlate De som ikke lar seg indoktrinere
0 kommentarer
Legg igjen et svar. |
Kategorier
Alle Æreskultur Barns Rettigheter Ekskludering Hjelpetilbud Identitet Indoktrinering Integrering Juss Overgrep Politikk Privatskoler Psykisk Helse Seksualitet Skråblikk Sosial Kontroll Usunn Tro Veien Ut Veien Videre Vold I Nære Relasjoner Arkiv
januar 2026
|