Hvorfor avvisning og sanksjoner grunnet valg av livssyn er inhumant

​Svært mye forskning er gjort på oss mennesker som sosiale vesener, vår utvikling av sosiale ferdigheter, og hvordan de forskjellige kulturer har utviklet seg. Så sosialiserte er vi at hver eneste lille forandring hos menneskene rundt oss, som spenningen i et øyenbryn, eller en krumning i munnviken, gir oss verdifull innsikt om den andre personens sinnstilstand. Pandemien som spredte seg verden rundt i 2020 gjorde at mange land innførte strenge innskrenkninger, som å stenge møtesteder, oppfordre til sosial isolasjon og pålegge karantene for alle som hadde vært på reise eller som hadde vært i kontakt med noen med påvist smitte. Denne nedstengingen gir oss verdifull innsikt i hvordan mangel på sosialisering raskt kan utvikle og forverre psykiske lidelser hos noen mennesker.

Vi mennesker er sosiale vesener og trenger å eksistere i et fellesskap, i et samfunn med andre mennesker. Mye av vitenskapen som er gjort rundt tema mennesker og sosialisering stammer fra Darwins teorier om evolusjon og naturlig utvelgelse. Den viktigste teorien fra Darwin rundt dette tema handler om at dersom mennesket skulle overleve som art var det avgjørende å holde sammen i grupper. På den måten kunne man være flere når man skulle jage dyr og samle mat, og det var også nyttig med tanke på beskyttelse for rovdyr. Grunnprinsippene i Darwins naturlige utvelgelse var altså at de levende vesener på jorden som fant den mest fordelaktige måten å ordne vann, mat, husly, og beskyttelse på, ville overleve og reprodusere seg. Og de aktuelle ferdighetene ville utvikle seg og bli stadig bedre gjennom generasjoner.

Det er flere nyttige fordeler ved å stå sammen som en gruppe. Forskjellige medlemmer av en gruppe har forskjellige styrker og evner noe som fører til at gruppen står sterkere samlet enn om man var hver for seg. Det var altså de mest sosiale gruppene som hadde størst sjanse til overlevelse. Det var viktig å kunne kommunisere godt, og organisere gruppen, samfunnet, og hvem som skulle ha de ulike ansvarsområdene. Ganske tidlig i de første siviliserte gruppene begynte vår menneskelige hjerne å utvikle evne til konfliktløsning. Gjennom toleranse og aksept for hverandre oppsto det videre følelser av omsorg og bekymring.

Disse sterke sosiale bånd lever i beste velgående i vårt samfunn i dag. Vi sørger og gleder oss med hverandre, vi lener oss på hverandre i søken etter trygghet, og vi er stadig på jakt etter nye forbindelser. Vi er helt avhengig av det sosiale fundamentet som gir oss sikkerhet og mening i livet. Å ha et sosialt nettverk rundt seg er en viktig beskyttelse mot stress og traumer.

Professor i nevropsykologi, Matthew Lieberman har gjort forskning som blant annet har gitt innsikt i de nevrale banene i hjernen, som er forbundet med kommunikasjon, sosialisering og menneskelig kontakt. Hans arbeid har gitt mange eksempler på hvordan hjernen er koblet sammen på en måte som gjør oss til sosiale skapninger. Ved hjelp av bilder av hjernen idet et menneske mottar ny informasjon, kan man se hvordan hjernen straks tenker igjennom hvordan den skal kommunisere denne informasjonen videre. Ut ifra dette har hjernen utviklet det som forskere kaller mentalisering. Mentalisering gjør det mulig for oss å lese andre mennesker, med den hensikt å skape en forbindelse, konkurrere, eller samarbeide. Man kan altså si med stor sikkerhet at hele hjernens struktur for en stor del er skapt som følge av sosiale samhandlinger.

Hvor godt sosialiserte vi mennesker er har altså svært mye å si for vår livskvalitet. Å kunne føle trygghet sammen med andre mennesker er en av de beste beskyttelsene vi kan ha for psykisk velvære. Så hvordan reagerer vi mennesker, som er så avhengig av å leve i et sosialt fellesskap, når vi blir isolerte? Og hvilke konsekvenser kan dette få for vår psykiske helse?
​
Korona-pandemien vi gikk igjennom i 2020 er et godt eksempel på hvordan mennesker kan bli ufrivillig isolert over tid, og hvilke konsekvenser dette fører til på svært kort tid. Pandemien førte til en klar økning i psykiske lidelser, sier Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse. Mange har i ettertid av pandemien rapportert om følelser som økt tap av mening og kontroll over livet, følelse av lavere egenverdi, maktesløshet og håpløshet. Gundersen peker også på de som allerede hadde utfordringer fra tidligere i form av selvmordstanker eller rusproblemer. Disse kan ha fått det betydelig verre i ettertid.

Selv om de fleste av oss klarte oss noenlunde greit igjennom pandemien viser forskning at isolasjon over lengre tid også kan føre til forvirring, aggresjon og i de verste tilfellene posttraumatisk stresslidelse. Faktorer som avgjør følgene av isolasjonen for den det gjelder er særlig lengden på isolasjonen, og i hvor stor grad vedkommende kjenner på ensomhet. Og nettopp ensomhet er en av de verste og mest gjennomgripende følelsen å forholde seg til når man blir isolert. Det finnes flere rapporter fra mennesker som har levd i et isolert miljø over lengre tid, for eksempel ved arbeid på baser i Antarktis, eller som overlevende etter ulykker i villmark. Disse menneskene forteller om en desperat følelse av ensomhet, og flere lagde fantasivenner undervegs for å få følelsen av sosialt selskap. Mennesker som kjenner på stor grad av ensomhet har lettere for å bli syke, og forskning viser at deres immunforsvar bekjemper virus dårligere enn andre.

For å oppsummere viser altså forskning at vår utvikling av sosiale ferdigheter går langt tilbake i tid drevet av instinktet vårt for overlevelse. I dagens samfunn vil vår livskvalitet i stor grad avgjøres av hvor godt sosialiserte vi er. Isolasjon over tid kan derfor medføre store psykiske utfordringer for et menneske, og i verste fall kan man utvikle kroniske lidelser. Å systematisk praktisere sanksjoner i form av å avvise, utstøte, eller redusere sosial kontakt med et menneske grunnet valg av livssyn er inhumant i ordets verste betydning. Det er handlinger motsatt av det å behandle hverandre som et menneske. Det er handlinger som er på linje med de man utsetter fanger for i fengsler noen ganger, nemlig isolering. Konsekvenser av ufrivillig isolering så vi raskt resultater av både under og etter koronapandemien og er udiskutable. Det trengs et større kritisk blikk på enhver religiøs gruppe som driver systematisk praktisering av slike handlinger, enten disse er nedfelt skriftlig eller ikke.

​
​
Maria R Nilsen, prosjektleder "Ettertro"
https://www.instagram.com/ettertro/​