Hvordan blir man sosialisert inn i et lukket trossamfunn?

”Menighetens regler er dine tanker. Klarer du ikke det har du ikke noe der å gjøre”  (Til tross for tro, 2005)

For å forstå vanskene med veien ut av trossamfunnet, må vi forstå veien inn. Hvordan sosialiseres man inn i trossamfunnet?

I et sosiologisk perspektiv kan religion defineres som et meningssystem som hjelper mennesker å tolke eksistensielle spørsmål om livet, døden, sykdom og fremtiden, i tillegg til at den gir følelse av sammenheng og tilhørighet. Det religiøse mennesket ser ikke livet som en tilfeldighet, men som del av en større plan, noe som involverer troen på en allmektig Gud.

Mennesker som finner sin plass i et trossamfunn, blir sosialisert inn i dette. Når medlemmet har tatt opp i seg (internalisert) trossamfunnets normer og verdier, er sosialiseringen vellykket. Sosialiseringen handler derfor om å styre nye medlemmer inn i roller der de lærer og tar til seg plikter og rettigheter i gruppen. Medlemmet skal lære seg å betrakte verden og seg selv med trossamfunnets briller, og disse brillene får man gjennom sosialiseringen.

Sanksjoner er et effektivt virkemiddel i sosialiseringsprosessen. Ønsket adferd belønnes, men uønsket adferd straffes. I et lukket trossamfunn brukes både indre og ytre sanksjoner; de indre går på samvittigheten, de ytre går på hvordan omgivelsene reagerer på adferden, feks klapp på skulderen (positiv sanksjon) eller feks total avvisning (negativ sanksjon).

Ingen snakket til meg den ene gangen jeg kom i bukse på møte. (Mia, 35 år)

Det trenger ikke å være alvorlige advarsler og svarnekt. Men bare at man blir stående alene på et møte og går man til noen forsvinner de "for møtet begynner om 5 minutter" (Line, 34 år)

Han har gjort noe veldig, veldig alvorlig. Han har gjort et stort overtramp. Jeg ønsker ikke å si hva det er. Og dere ønsker ikke å vite hva det er, så alvorlig er det! Han er nå fratatt alle sine oppgaver. Jeg vil ikke at noen skal spekulere i hva det er for noe – og ingen skal spørre ham hva det er for noe. Han skal bare komme her på møtene og bygge seg opp igjen (Til tross for tro 2005).

Man skulle ha det så travelt hele tiden, skulle ikke ha noen hobby eller noe tidsfordriv. Den dårlige samvittigheten man skulle ha hvis man gikk på kino, reiste på ferie eller brukte tid på noe "egoistisk", den hang lenge igjen. (Hanne, 40 år)

Sosialiseringsprosessene i trossamfunnene så vel som ellers foregår som følger:

1) Foretrukket atferd dannes og kommer til uttrykk gjennom positiv og negativ forsterkning som ”ros og ris”. Ofte opplever medlemmene seg i konflikt med majoritetssamfunnets syn på dem. Når majoritetssamfunnet retter synet mot kritikkverdige forhold innad i menigheten og medlemmene føler seg forfulgt, tolker de fleste det som at de har valgt rett og er utvalgt fordi de har blitt advart av menigheten om at dette skal skje. Å føle seg forfulgt kan derfor virke som en positiv forsterkning som øker engasjementet i troen. 

Når det sto noe negativt om oss i avisen, så vi det bare som et tegn på enden nå var nær, for de sanne kristne skulle bli forfulgt, det var jo et av tegnene. (Karin, 51 år)

2) Når foretrukket atferd er oppnådd, vil personen imitere andre, f. eks. ser den at andre gjør ting som den får ros og anerkjennelse for og prøver derfor å imitere den andre ved eksempelvis å forkynne eller holde taler.

3) Etterhvert vil personen identifisere seg med de andre medlemmene av menigheten og etterligner dem, f. eks. å ta voksendåp som 9-åring.

4) Siden vil personen bli innlært i roller innenfor kulturen, dette har sammenheng med forbilder i menigheten , eksempelvis de ”flinke barna” som sitter rolig på møtet.

5) Til sist vil personen reflektere over egen atferd, enten å være fornøyd med sin innsats og få ros for dette eller være misfornøyd og få tid til anger. Barn som sosialiseres inn i isolerte trossamfunn gjør ofte dette uten protester, ettersom sosialiseringen forutsetter signifikante andre (personer barnet samhandler med) som de ser opp til og ønsker å etterligne. Denne prosessen gjelder også for nylig rekrutterte medlemmer.


Gjennom sosialiseringen vil medlemmet få et syn på seg selv og verden utenfor gjennom trossamfunnets briller. Dette kan gi seg utslag i feks hvordan man møter psykiske problemer hos et medlem i gruppen. Psykiske problemer kan gi seg utslag i angst, søvnproblemer, konsentrasjonsproblemer blant annet, og i sektmedlemmets briller kan angst være et symptom for at medlemmet har syndet mot Gud, det er personen som viser symptomet det er noe galt med fordi han eller hun har handlet galt.

Viten om sosialiseringsprosessene kan ha stor betydning for hvordan man som hjelpere forstår og imøtekommer disse menneskenes atferd og tanker. Kjenner hjelperne til noe om vanlige sanksjoner kan dette føre til at utbryteren føler seg trodd og dermed blir mer mottagelig for hjelp.

Hilde Langvann, 10/4-2013
Organisasjonssekretær, Hjelpekilden Norge
[email protected]


Innlegget er basert på en bacheloroppgave fra en sosialfaglig student som ønsker å være anonym.

Kilder:
Garsjø, Olav. 2001. Sosiologisk tenkemåte. En introduksjon for helse- og sosialarbeidere
Redd Barna. 2005. Til tross for tro. Beretninger om å vokse opp i isolerte trossamfunn
Statens offentliga utredningar. SOU 1998:113. I god tro. Samhället och nyandligheten.
Sveinall, Arne Tord. 2000. Troende til litt av hvert. Om religiøs sekterisme og sjelesorg.