Religiøs lavalder for usunne trossamfunn?

Vi kan ikke i toleransens navn skjære alle trossamfunn over en kam. Noen trossamfunn skader.

Når det argumenteres for 15 års aldersgrense for inn og utmelding av tros- eller livssynssamfunn i NOU 2013:1 «Det livssynsåpne samfunn» (kap 19) snakkes det mye om barnas rettigheter til å selv bestemme. Det argumenteres med at barnas innflytelse i livssynsmessige spørsmål er avgjørende for barns utvikling til å bli fullverdige deltakere i samfunnet. Det argumenteres videre med at Barneloven har satt 15 år som aldersgrense for barns rett til å bestemme innmeldinger i foreninger samt valg av utdannelse. Det foreslås derfor at alle barn fremdeles skal kunne fritt melde seg inn i tros- og livssynssamfunn fra de er 15 år, og med foreldrenes tillatelse når de er under 15 år. Det presiseres videre at ingen barn skal tvinges inn i et trossamfunn mot sin vilje. Samtidig anbefaler utvalget å ikke videreføre dagens lov der det er 20 års aldersgrense mot å gi et livsvarig løfte om å tilhøre en religiøs orden eller et kloster.

I teorien er 15 år en akseptabel grense for å selv kunne melde seg inn og ut av trossamfunn. Når du er 15 år er du på vei til å bli voksen, og er på mange områder moden nok til å bestemme selv.

Men hvordan står det til med frivilligheten og selvbestemmelsen når du fra tidlig alder er opplært til å tilegne deg en gitt doktrine eller livssyn uten å bli tillatt vesentlige motforestillinger? Når man har lært at det å undersøke et alternativt livssyn eller livssynets motforestillinger i seg selv innebærer livsfare?

Det finnes i Norge flere trossamfunn med virkelighetsforståelser som sier at det er av livsviktig betydning for barn å døpe seg og slik bli medlem av trossamfunnet så snart de har forstått læren. En utsettelse av å bli formelt medlem kan i denne virkelighetsforståelsen alternativt medføre døden i et nært forestående Ragnarok. Vi kan ikke påstå at barna blir tvunget inn disse trossamfunnene. Men er det egentlig fri vilje når din dåp og ditt medlemskap i trossamfunnet har vært dine foreldres mål for ditt liv helt siden du ble født? Er det egentlig fri vilje når det eneste alternativ du kjenner til dåpen er døden?

Er det egentlig fri vilje når det eneste alternativet du kjenner til dåpen er døden?

Å være medlem av en forening, av Den katolske kirke eller Human-Etisk forbund er noe ganske annet enn å være medlem av lukkede trossamfunn, der barn avgir et evig trosskapsløfte ikke bare til en guddom, men også til en organisasjon. En uttreden fra et slikt trossamfunn vil føre til konsekvenser som sosial isolasjon og fordømmelse, noe som kan føre til store psykiske utfordringer. I vårt arbeid har vi dessverre mottatt flere henvendelser fra unge mennesker i denne situasjonen som har forsøkt å avslutte sitt liv eller går med slike tanker. Når vi mottar henvendelser fra personer som ønsker å forlate trossamfunnet, har vi i mange tilfeller anbefalt dem å ikke avslutte medlemskapet formelt, nettopp pga de store konsekvensene dette vil få for deres liv, som å miste kontakt med sine foreldre og søsken og andre nære personer. Dette illustrerer at konsekvensene av å melde seg inn i et lukket trossamfunn er langt alvorligere enn å melde seg inn i et ordinært trossamfunn.

I tillegg til de alvorlige følgene av å melde seg ut av trossamfunnet, er det også alvorlige følger ved medlemskapet i seg selv. Som et eksempel kan det nevnes at hos Jehovas vitner vil et mindreårig medlem forventes å nekte livreddende behandling i form av blodoverføring hvis dette skulle bli aktuelt, og barn som har dødd ved å nekte blodoverføring blir fremhevet som gode eksempler i trossamfunnets egne publikasjoner. Videre; hvis barnet gjør en "alvorlig synd" vil organisasjonen sette til side foreldrenes rett til å selv bestemme over sine barn, ved å avhøre barnet samt bestemme sanksjoner overfor barnet.

Når det er så åpenbare alvorlige konsekvenser ved å melde seg inn i et lukket trossamfunn, er det da riktig at vi har et lovverk som ikke i tilstrekkelig grad beskytter barn mot å melde seg inn i slike trossamfunn?

I Norge har vi et lovverk som ved å hensynta barns modenhet beskytter barn på mange områder. I henhold til Vergemålsloven kan ikke den som er under 18 år inngå bindende avtaler. Den som er under 18 år kan ikke stifte gjeld. Alderskravet på 18 for ekteskapsinngåelse er dels begrunnet med barnets psykiske modenhet. Å bli medlem av lukkede trossamfunn innebærer i mange tilfeller at man forplikter seg til å gå inn i et livslangt lojalitetsforhold, ikke bare til en guddom, men til en organisasjon med tilhørende sterke konsekvenser for den som senere skulle velge å bryte sitt trosløfte. En av konsekvensene ved regelbrudd i enkelte lukkede trossamfunn er at svært unge barn kan risikere å bli ekskludert fra menigheten, noe som medfører helt eller delvis isolasjon fra familie og venner, en isolasjon som vil få store ringvirkninger for barnets utvikling og psykiske helse. Med tanke på de alvorlige konsekvensene ved innmelding i enkelte lukkede trossamfunn er det lite trolig at ungdom på 15 år er moden nok for en slik avgjørelse.

Vi kan ikke i toleransens navn skjære alle trossamfunn over samme kam, noen trossamfunn skader. Lovverket må derfor beskytte barna mot å gå inn i alle varianter av livslange lojalitetsforhold barna ikke er modne nok til å se konsekvensen av. Dette er bakgrunnen for at vi i vår høringsuttalelse til Kulturdepartementet om NOU 2013:1 «Det livssynsåpne samfunn» har anbefalt at det settes en 18 års aldersgrense for å bli medlem av tros- og livsynssamfunn som praktiserer ekskludering av barn.


Hilde Langvann, 13/8-2013
Organisasjonssekretær, Hjelpekilden Norge

Lenker:
NOU 2013:1 "Det livssynsåpne samfunn"
​Hjelpekildens Høringsuttalelse til Nou 2013:1
Blogginnlegg: Psykiske lidelser vs lukkede trossamfunn