Er religiøs fundamentalisme en sykdom?

I en presentasjon om hjerneforskning i forrige uke, hevdet den britiske hjerneforskeren Kathleen Taylor at religiøs fundamentalisme i framtiden muligens kan kureres på lik linje med andre psykiske lidelser. Hun hevdet blant annet:

I framtiden, hvis en person er blitt radikalisert til en sekterisk ideologi, vil vi kanskje slutte å se på dette som et personlig valg, og heller se på dette som en type mental ubalanse.

Kan man se på enkelte troende, avhengig av religiøs tilhørighet, som personer som kan kureres? Tro er ikke lenger tro, men en sykdom?

Kathleen Taylor har tidligere skrevet en bok om tankekontroll; Brainwashing: The Science of Thought Control, som hadde en vitenskapelig analyse av manipulasjon i sekter og radikal islam. Hun sa om denne boken :

Alle har vi endret oppfatning, overtalt andre mennesker og blitt påvirket av reklame. Det noen kaller hjernevask er den ekstreme varianten av dette, manipulasjon ved hjelp av tvang og psykologisk tortur.

Interessant nok har lukkede trossamfunn ofte en lignende oppfatning av personer som har valgt å forlate troen. Et trossamfunn kaller de som har gått bort fra sin lojalitet til trossamfunnet som en som er "fylt med onde åndsmakter". Et annet trossamfunn mener at personer som har forlatt "Sannheten" er mentalt syke:

Bibelen sier at de frafalne er ’syke i sinnet’, og at de prøver å smitte andre med sin lære. (Vakttårnet, 15/7-2011)

Denne og lignende uttalelser er bakgrunnen for at Jehovas vitner nå er blitt politianmeldt for hatefulle ytringer.

Er det et sykdomstegn å være en religiøs fundamentalist? Eller er det et sykdomstegn å forlate en fundamentalistisk tro? 


Hilde Langvann, 8/6-2013
Hjelpekilden




Les også:
NTNU-forskning: Dårligere livskvalitet av tro på en straffende gud
Gudbilder vs psykiske lidelser
Om manipulasjonsteknikker og lukkede trossamfunn