Debatt: Truet til å tro?

Hjelpekilden tok opp en viktig problemstilling i sin debattartikkel ”Truet til å tro”, som i hovedsak handler om den angsten mange medlemmer av lukkede trossamfunn har for å forlate menigheten. Vi viste til trossamfunnenes syn på seg selv som den eneste Sannhet, og hvordan forkynnelsen av at det følger velsignelser ved medlemskapet, indirekte bærer med seg en trussel; hva skjer når du forlater? 

I et svarinnlegg fra Harald Kronstad ved Brunstad Christian Church (på trykk i avisen Dagen 24/10-2013), blir debattens tema snudd. I sin oppfatning om at innlegget handler om Brunstad Christian Church, og ikke om mennesker som har forlatt lukkede trossamfunn, endres tema fra å handle om en reell problemstilling som er kjent for de fleste av våre brukere, til å handle om sitatfeil, om Brunstad Christian Church som et offer for urettferdig behandling, og om Hjelpekilden som lite tillitvekkende. Hans påstand om at vårt debattinnlegg er basert på avisens feilsitering indikerer at grunnlaget for debattinnlegget ikke er tilstede.

​Angsten de fleste av våre brukere kjenner igjen for hvordan de vil bli straffet ved å forlate, bunner ikke i et sitat fra en representant for Brunstad Christian Church til avisen Dagen. Angsten har vært der hele tiden.

Det er sjeldent at mennesker som ønsker å forlate et lukket trossamfunn blir direkte truet av trossamfunnet. Man henviser til Bibelsitater som menes å si hvordan Gud mener det vil gå med den som forlater. Det blir også forkynt at det følger en rekke goder eller velsignelser ved medlemskapet som er goder som kan forventes å forsvinne når man forlater.

Videre vil det følge visse sanksjoner ved det å forlate trossamfunnet. I noen trossamfunn vil det å forlate føre til at all kontakt med venner og familie i menigheten må brytes, og dette begrunnes med behovet for å beskytte de andre medlemmene mot negativ påvirkning. Ved negativ påvirkning fra en frafallen vil de andre medlemmene stå i fare for å miste sin tro og slik sett ikke bli godkjent av Gud, noe som vil sette deres liv i fare når Enden kommer.

I andre trossamfunn vil de gjenværende medlemmene uttrykke stor sorg over at du forlater Sannheten. Hvorfor denne sorgen, hvis menigheten ikke skulle forkynne det eneste rette budskap? Hvis menigheten mener at det ikke vil skje deg noe negativt hvis du velger å forlate, hvorfor skal de da sørge over at du har forlatt menigheten?

Familiemedlemmer og venner i menigheten sier gjerne direkte det som trossamfunnet indirekte hevder; at de nå er lei seg for at du vil havne i Helvete, at du ikke blir med dem i Opprykkelsen, at du ikke vil oppnå Frelsen eller for at du ikke vil overleve Harmageddon eller leve i Paradiset.

I boken "Troende til litt av hvert" skriver Tord Sveinall at 2/3 av utbrytere av lukkede trossamfunn har langvarige følelsesmessige vanskeligheter. Han hevder at det er et klart forhold mellom tiden man har vært et aktivt medlem i et usunt religiøst miljø og den tiden det psykisk sett tar å melde seg ut. Depresjon, angst, aggresjon og sorg er vanlige ettervirkninger.

​De vanskeligste tilfellene er de som fremdeles betrakter seg selv med trossamfunnets briller. Lukkede trossamfunn aksepterer ikke kritikk, det er alltid den som kritiserer eller som sliter i menigheten som det er noe feil med, ikke menigheten. Man ber ikke nok, man tror ikke nok, man gjør ikke nok. Når de så forlater vil mange fremdeles føle at det er de selv som har feilet, de ser på seg selv som syndere og som utilstrekkelige for å ikke ha klart å følge menighetens krav. Og det som mange forteller om er angsten for fortapelse, angsten for å dø. Denne angsten forsvinner ikke samtidig som man forlater trossamfunnet, og for mange er angsten så stor at de vil trenge profesjonell oppfølging.

For Hjelpekilden handler ikke denne saken om sitater, men om å ta menneskers traumer på alvor.


Hilde Langvann, 29/10-2013
Organisasjonssekretær, Hjelpekilden