Hvordan står det til med barns rettigheter i lukkede trossamfunn?

I Stålsett-utvalgets forslag til ny politikk på livssynsfeltet, blir det foreslått enkelte krav til trossamfunn for å få statstøtte, og barns rettigheter blir drøftet i kapittel 19 i NOU 2013-1.

Det er på høy tid at vi begynner å snakke om barna som vokser opp i lukkede trossamfunn. Hver dag brytes barns rettigheter i en rekke trossamfunn i Norge, trossamfunn som den norske stat gir millioner i statstøtte. Bør det ikke eksistere et krav om at trossamfunn som skal motta statsstøtte ikke bryter menneskerettighetene generelt eller barns rettigheter spesielt?

Som voksen har jeg religionsfrihet, og det betyr at jeg har frihet til å være en del av et usunt religiøst miljø hvis jeg ønsker, jeg har frihet til å donere store deler av min inntekt til et trossamfunns ledelse hver måned, jeg har frihet til å gjøre en rekke valg som mange andre kan anse som skadelige. Men er det riktig at den voksnes religiøse valg skal påtvinges barn og unge? 

I Barnekonvensjonen framkommer det at alle barn har rett til tros-, tanke- og ytringsfrihet, de skal ha rett til å ha og hevde egne meninger, og de skal ha rett til å velge religion selv ved fylte 15 år. Et lukket trossamfunn kjennetegnes blant annet av at det begrenser medlemmenes mulighet for fri meningsdannelse, og av at kritiske spørsmål blir møtt med sanksjoner. Fra barnet er født er det forventet at det selv skal bli medlem i trossamfunnet, barn er blitt rapportert døpt ned i 8 års alder, og det å ikke innvie seg til trossamfunnet kan få konsekvenser for forholdet til familie og venner.

Alle barn har rett til å beskyttes mot fysiske og psykiske overgrep. Vi kjenner til at det i mange trossamfunn stadig praktiseres fysisk avstraffelse som rettferdiggjøres i bibelvers. De største overgrepene er likevel de psykiske. Når barn skremmes til lydighet gjennom trusselen om å havne i et Helvete, eller når barn får vite at de som ikke er rettroende snart skal bli drept av Gud, er dette å systematisk indusere barna med angst fra tidlig alder. Dette får store konsekvenser for barnets utvikling.

Alle barn har rett til behandling av sykdom. Denne rette brytes når barn blir nektet livreddende behandling i form av blodoverføring. Denne retten brytes også når man velger å forsøke å helbrede sykdom gjennom bønn istedenfor medisinsk behandling.

Alle barn har rett til utdanning. Enkelte trossamfunn praktiserer hjemmeundervisning, og vektlegger undervisning i Bibelen mer enn pensum. I en del trossamfunn anbefales det at man ikke tar en høyere utdannelse siden det er ønskelig at barnet isteden bruker mer tid på misjonering, og siden utdannelsen vil være overflødig når Gud har opprettet Paradiset.


Mange foreldre, menighetsledere og andre mener at religionsfrihet innebærer at foreldre har en nesten ubegrenset rett til å bestemme over sine barns religiøse oppdragelse. Men barn har selvstendige rettigheter som er gitt dem både gjennom norsk lov og FNs barnekonvensjon. Dette må kommuniseres ut til alle lukkede trossamfunn, og det må også varsles sanksjoner når loven brytes.

Vi som daglig jobber med mennesker som har vokst opp i lukkede trossamfunn, ser de tydelige konsekvensene av at barns rettigheter blir brutt i disse miljøene. De aller fleste har psykiske ettervirkninger av en barndom i et lukket trossamfunn, angsten henger igjen lenge, det å ha vært isolert fra omverdenen gjør at det er vanskelig å sosialiseres inni samfunnet igjen, i tillegg til at det å ha brutt med trossamfunnet samtidig har ført til at man blir avskåret fra sin familie. Når en så stor andel mennesker ender opp som arbeidsuføre, vil vi også påstå at barns oppvekstvilkår i slike trossamfunn er et alvorlig samfunnsproblem. Vi krever at barn settes på dagsorden.

Tusener av barn vokser i dag opp i lukkede trossamfunn i Norge. Disse barna risikerer å bli skadet ved at de daglig eksponeres for et miljø som gir rom for at deres grunnleggende rettigheter kan brytes. Har vi psykologer med kompetanse på deres problemstillinger klare til å kunne gi behandling til disse barna når de bryter ut om 10-15 år? Og kan vi bare tilby behandling, ikke forebygging? Stålsett-utvalgets forslag er en fin start, vi håper disse blir fulgt opp og legger grunnlaget for å bedre barndom for barn i lukkede trossamfunn.


Hilde Langvann
Organisasjonssekretær i Hjelpekilden

Kronikken var på trykk i Vårt Land, 29/1-2013.