Jeg sitter i klasserommet på barneskolen. Læreren står framme ved tavla og forklarer et eller annet, men jeg følger ikke med. Jeg tenker på det som jeg hørte på søndagsmøtet i Menigheten. Vi lever «i den siste tid», og Jesus kommer snart tilbake. Da skal vi som er med i Menigheten rykkes opp for å møte Jesus i skyene. Jeg ser opp i taket og lurer på om det blir hull i taket når jeg blir rykket opp. Og så ser jeg på vennene mine i klasserommet. Hva vil de tenke når de ser at pulten min står tom, og det er hull i taket? For de skal jo ikke rykkes opp. De er «i verden», de fleste av dem. Noen går i kirken eller i andre menigheter. De er i «den religiøse verden». De skal heller ikke rykkes opp når Jesus kommer tilbake. De skal bli igjen i «den store trengsel», når Gud skal straffe alle de ugudelige som lever på jorden. Det ringer ut, og jeg springer ut i skolegården og leker med de andre barna. De er fortsatt vennene mine, men det er blitt en avstand mellom meg og dem. For jeg har bestemt meg for at jeg vil være med i Menigheten og bli med i opprykkelsen. Og da kan jeg ikke ha nære venner utenom Menigheten. Men jeg har det fortsatt bra på skolen. Det er et godt klassemiljø, og klassekameratene mine lar meg være en del av flokken både i timene og i friminuttene. På fritiden er jeg fullt opptatt med møter og aktiviteter i Menigheten. Jeg får mange gode opplevelser og mange gode venner. Jeg opplever mennesker som virkelig bryr seg om hverandre, som hjelper hverandre og støtter hverandre i medgang og motgang. Og langsomt forstår jeg mer av symbolspråket i de bibelske fortellingene. Møter som før føltes uendelig lange, blir interessante når jeg begynner å forstå de språklige bildene som blir brukt i Bibelen. Det handler om å utvikle dyder og avstå fra laster i det personlige livet, og å utvikle sunne og velfungerende familier og fellesskap. Men en dag hører jeg en tale på et møte om Ananias og Saffira fra Apostlenes gjerninger. De lyver til Apostlene om en pengegave til menigheten, og de faller døde om fordi de har løyet. Jeg er en samvittighetsfull person, og har vært med i frivillig givertjeneste i menigheten i mange år. Så jeg føler meg ikke truffet av talen. Likevel, om natten drømmer jeg om mennesker som faller døde om rundt meg. Jeg snakker med mennesker som jeg kjenner. De sier at talen ikke er bokstavelig ment. Jeg må forstå ånden i det som blir talt. Det er bare ment som en oppfordring til å være gavmild og ærlig. Det er lenge siden jeg satt i klasserommet og tenkte på opprykkelsen. Det er mange år siden jeg valgte bort klassevenner for et aktivt liv i Menigheten. Hele mitt liv har jeg vært lojal.
I dag er Menigheten i en fase med omorganisering, og det er mye ny informasjon som jeg skal forholde meg til. Jeg må velge om jeg vil søke om medlemskap i den nye organisasjonen, og må velge om jeg skal skrive under på at jeg vil fortsette å være med i givertjenesten. Hvis jeg velger å bli med i den nye organisasjonen, vil jeg beholde et stort og godt nettverk med familie og venner som jeg har sterke bånd til. Og finne meg i at jeg av og til kan få mareritt etter å ha hørt på taler med mange kraftfulle språklige bilder. Alternativet er å ikke bli med videre. Da kan jeg disponere tiden min og pengene mine som jeg har lyst til. Men da vil jeg miste kontakten med familie og venner, helt eller delvis. Så sitter jeg da i tenkeboksen, og lurer på om det er bare meg som er usikker. Er det jeg som er overfølsom som overreagerer på forkynnerstilen, eller er det forkynnerstilen som er usunn og jeg som reagerer sunt? Sara
0 Comments
Et medlem av Brunstad Christian Church har reflektert over trossamfunnets forhold til storsamfunnet og andre religiøse miljøer, og har sendt denne presentasjonen til Hjelpekilden: "Ann"
Det har vært mange diskusjoner rundt NRK Brennpunkts fremstilling av Brunstad Christian Church (Smiths Venner) i den kritiske dokumentaren «Guds utvalde». Det føles ikke godt å bli kritisert, og det er lett å forstå at ledelsen og medlemmene i BCC ønsker å forsvare seg når de føler at kritikken er uberettiget. Men det går an å se på kritikk utenfra som noe annet enn falske anklager og forfølgelse. Det kan jo hende at det har blitt gjort noe som er kritikkverdig, og det kan jo finnes en mulighet for at enkelte ting kan gjøres bedre. En kvinne i BCC har reflektert litt rundt at trossamfunnet hun er en del av hevder at de er forfulgt. Hun har valgt å formulere tankene sine i form av en tegneserie basert på animasjonsfilmen Smallfoot. Av "Ann"
I boken «The righteous mind. Why good people are divided by politics and religion» fra 2013 gir sosialpsykologen Jonathan Haidt oss en grundig innføring i banebrytende forskning innen feltet moralpsykologi. Boken utfordrer måten vi tenker på moral og umoral, rett og galt, godt og ondt, religion, politikk, evolusjonsbiologi og gruppedynamikk. Boken gir bilder og begreper som kan være nyttige for de som ønsker å føre en respektfull dialog på tvers av livssyn og religiøs og politisk tilhørighet. Som medlem i en konservativ menighet opplever jeg ofte at mennesker med ulike oppfatninger snakker forbi hverandre. Mangel på forståelse – både av seg selv og av motparten – fører alt for ofte til polarisering og fiendskap. I denne artikkelen gir jeg et uttrekk fra boken «The righteous mind. Why good people are divided by politics and religion» i håp om at mennesker med ulike livssyn kan være uenige på en bedre måte. Det moralske landskapet Hvis vi deler opp det moralske landskapet i 6 dimensjoner, og spør mange mennesker hvor stor vekt vi bør legge på de ulike dimensjonene, får vi et interessant bilde. Radar-diagrammet i Figur 1 viser tall fra spørreundersøkelser som er utført av sosialpsykologen Jonathan Haidt, sammen med flere andre forskere. Figur 1: Radar-diagrammet viser hvor relevant 6 ulike moralske dimensjoner er på en skala fra 0 = ikke relevant til 5 = veldig relevant, for to grupper deltakere i en studie fra 2011. [Referanse 1] Den blå gruppen i Figur 1 regnet seg selv som politisk konservative. De la omtrent like stor vekt på hver av de 6 dimensjonene: 1 - Rettferdighet/juks 2 - Frihet/undertrykkelse 3 – Omsorg/skade 4 - Lojalitet/svik 5 – Autoritet/frekkhet 6 – Hellighet – Renhet/forfall Den oransje gruppen i Figur 1 regnet seg selv som politisk liberale. De la mer vekt på de 3 dimensjonene som angår omsorg for enkeltpersoner 1 - Rettferdighet/juks 2 - Frihet/undertrykkelse 3 – Omsorg/skade enn på de 3 dimensjonene som angår tilhørighet til fellesskap 4 - Lojalitet/svik 5 – Autoritet/frekkhet, 6 – Hellighet – Renhet/forfall De 6 dimensjonene i det moralske landskapet blir nærmere beskrevet senere i denne artikkelen. I kapittel 12 i boken «The Righteous Mind - Why good people are divided by politics and religion» [Referanse 2] argumenterer Jonathan Haidt for at ulikheten mellom de konservative og de liberale har sin rot i medfødte karaktertrekk. De som regner seg selv som liberale har blant annet mer av karaktertrekket Åpenhet, mens de som regner seg selv som konservative har mer av karaktertrekket Frykt (nevrotisme). Rasjonelle og intuitive tankeprosesser Det er lett å tenke at vi velger våre moralske preferanser selv. Men i mange tilfeller har vi sterke meninger om hva som er rett og galt, godt og ondt, uten at vi kan si hvorfor. Hvor kommer disse moralske tilbøyelighetene fra? Selv om ingen beskrivelser vil bli helt korrekt, kan det være nyttig å bruke ulike innfallsvinkler for å få en bedre forståelse av hvordan det indre moralske kompasset er bygd opp. I kapittel 2 i boken «The righteous mind» beskriver Haidt to ulike typer tankeprosesser. Han bruker metaforen om elefanten og rytteren i menneskesinnet, hvor rytterens oppgave er å tjene elefanten, se Figur 2. Rytteren representerer logiske og rasjonelle tankeprosesser. Rytteren er unik på den måten at den kan se for seg hva som kan skje i framtiden, lære nye ferdigheter, og legge planer for å oppnå suksess eller unngå fiasko. Elefanten representerer de automatiske tankeprosessene, som inkluderer intuisjon, følelser, vaner, og alt som vi bare skjønner helt av oss selv. Når vi blir utsatt for kritikk, vil den logiske og rasjonelle rytteren prøve å forsvare den intuitive elefanten. Rytteren er god på å finne, eller finne på, historier, argumenter, eller bevis som bekrefter at jeg har rett og motparten har feil. Men rytteren har også en unik evne til å observere seg selv og innrømme, beklage og korrigere sine egne feil. Confirmation bias «Confirmation bias» kan forståes som «tendensen til å tolke nye bevis som bekreftelse på ens eksisterende tro eller teorier». De intuitive tankeprosessene i menneskesinnet går veldig raskt. I en diskusjon vil vi lene mot den oppfatningen som vi intuitiv mener er riktig. Det er elefanten som styrer preferansene våre. Ettersom rytterens oppgave er å tjene elefanten, vil rytteren lett tolke alle argumenter som bekrefter ens egen tro eller teori som sanne, og alle motargumenter som usanne. Dermed vil to parter i en meningsbrytning ofte få bekreftet at jeg selv kjemper for sannheten, mens motparten lyver. Det hjelper ikke så mye å komme med nye fakta dersom man ønsker å få motparten til å endre mening. En vennlig samtale, der man viser forståelse for motpartens syn, kan være en mer effektiv måte å komme fram til en felles forståelse av virkeligheten. Sosiometeret I kapittel 4 beskriver Haidt hvordan selvfølelsen er knyttet opp mot et innebygd sosiometer. Historisk har det vært veldig viktig for mennesker å beholde plassen sin i en flokk, fordi ingen kan overleve alene. Vi er derfor veldig følsomme for hva andre tenker om oss, som illustrert i Figur 3. Den som blir utestengt vil føle seg verdiløs, mens den som blir inkludert vil føle seg verdifull. Figur 3: Selvfølelsen vår henger sammen med vårt innebygde sosiometer. Elefanten i sinnet holder orden på vår sosiale rang i flokken som vi tilhører, og vårt indre moralske kompass blir sterkt påvirket av sosiometeret. Elefanten velger adferd som minsker risikoen for å bli utestengt fra flokken, og rytteren finner gode argumenter for å forsvare elefantens adferd. Det moralske kompasset kan sammenlignes med en smakssans som kan oppøves, eller som et instrument som kan stemmes Metaforen om den moralske smaks-sansen er hentet fra del 2 av boken «The righteous mind». Haidt sammenligner de 6 moralske dimensjonene med 6 typer smaksløker. Smakssansen er medfødt, men den trenger å oppøves. De 6 moralske dimensjonene kan også sammenlignes med strenger på et instrument, som illustrert i Figur 4. Instrumentet er medfødt, men det trenger å stemmes [Referanse 3]. Hva som er god takt og tone varierer fra kultur til kultur. Instrumentet kan stemmes slik at det viktigste er å ta vare på flokken. Med et slik sosiosentrisk tankesett, er det viktig å ta vare på tradisjoner som styrker fellesskapet. Grunntanken er at siden «individet blomstrer i fellesskapets hage» er det viktig å lage sterke og gode fellesskap hvor individer kan trives og utvikle seg. Enkeltpersoner som tenker mest på seg selv, vil bli sett på som uansvarlige gratispassasjerer som ikke vil bidra til fellesskapets beste. Instrumentet kan alternativt stemmes slik at det viktigste er å ta vare på enkeltindividet. Med et slik individualistisk tankesett, er det viktig å vise omsorg for de svake og solidaritet med de undertrykte. Det individualistiske tankesettet har bredt seg i vestlige, industrialiserte samfunn etter opplysningstiden. Svakheten ved et individualistisk tankesett er at bare noen få av strengene på instrumentet blir benyttet. Dimensjoner som skal til for å skape forpliktende fellesskap kan lett bli oversett eller for lite vektlagt. Figur 4: De 6 moralske dimensjonene kan sammenlignes med strenger på et instrument En felles forståelse av moral kan binde mennesker sammen, mens ulike oppfatninger av moral kan gjøre oss blinde for de andres verdier. I noen tilfeller kan dype konflikter løses ved at begge parter i konflikten klarer å se verden fra motpartens ståsted. Et felles språk for å beskrive det moralske landskapet kan være første skritt for å skape større forståelse mellom mennesker. De 6 moralske dimensjonene De 6 moralske dimensjonene kan beskrives på ulike måter. Sammenstillingen nedenfor er en forenklet oversikt over et omfattende materiale fra del 2 av boken «The righteous mind». 1 - Rettferdighet/juks Ingen mennesker klarer seg alene, og evnen til å samarbeide med andre utvikles tidlig i barndommen. Rettferdighetssansen hjelper oss til å bedømme hvem vi kan samarbeide med, hvordan innsats bør belønnes, og hvordan brudd på tillitt bør straffes.
2 - Frihet/undertrykkelse Vi har et innebygd behov for autonomi, frihet og selvstendighet. Evnen til å stå opp for seg selv, si nei når det er nødvendig, og vise solidaritet overfor undertrykte sikrer oss mot undertrykkelse og misbruk av makt.
3 – Omsorg/skade Et menneskebarn blir født helt hjelpeløst, og omsorgspersonenes evne til å se barnets behov, føle barnets smerte, gi barnet næring, vise omsorg og skape trygghet er nødvendig for barnets overlevelse og trivsel.
4 - Lojalitet/svik Mennesker er flokkdyr, og vi trives best i en flokk av likesinnede. Vi har en stor evne til spille på lag med andre for å forme et fellesskap. Samholdet i flokken styrkes ved felles handlinger, felles normer, og også ved vi-dem eller innenfor-utenfor retorikk.
5 – Autoritet/frekkhet Mennesker i en flokk har ulik kompetanse og ulike egenskaper, og det vil alltid oppstå formelle og uformelle strukturer i en flokk. For å kunne nyte godt av de felles godene er det nødvendig å ha evnen til å finne sin plass og innordne seg i et hierarki.
6 – Hellighet – Renhet/forfall I naturen finnes det mat som er giftig, og det er viktig å ha evnen til å skille mellom spiselig og uspiselig. Det er også viktig å hindre spredning av smittsomme sykdommer, ved å ha evnen til å skille mellom rent og skittent, friskt og sykt. Ordet «hellig» betyr adskilt. I historiens løp har ulike handlinger blitt regnet som rene eller urene, og nye og fremmede ideer har blitt sett på som like farlige som smittsomme sykdommer. På samme måte som det var viktig å kunne skille mellom spiselig og uspiselig mat, ble det viktig å lage et skille mellom rene og urene handlinger, og rene og urene personer. Urene personer skulle utestenges og isoleres, på samme måte som mennesker med smittsomme sykdommer.
Tilhørighet til et fellesskap er viktig I den tredje delen av boken bruker Haidt metaforen «Vi er 90% sjimpanse og 10% bie» for å beskrive flokk-mentalitet. Ingen mennesker klarer seg alene, og vi trives best når vi er inkludert i et fellesskap. Sport, kultur og religion er eksempel på flokk-aktiviteter. Likhet, slik som felles verdier, felles mål, lik klesdrakt og lik mat styrker gruppefølelsen. Symboler, slik som flagg og merker, gjentagelse av ritualer, sang, synkronisert oppførsel og dans, og regelmessige sammenkomster, styrker også gruppefølelsen. Samtidig som vi trenger tilhørighet til vår egen flokk, kan vi alle ha fordeler av vennlig konkurranse, handel eller samarbeid på tvers av flokk-tilhørighet. Opplevelse av ærefrykt (awe), i naturen, i kulturelle eller religiøse sammenhenger, binder mennesker sammen og gir følelsen av å tilhøre noe større enn meg selv. Det slår på bikube-bryteren, og får oss til å arbeide til det beste for flokken, som illustrert i Figur 5. Figur 5: Opplevelse av ærefrykt slår på bikube-bryteren og får oss til å arbeide til det beste for flokken. Tilhørighet til et felleskap kan fostre fram det beste i et menneske. Tette sosiale bånd, gjensidig tillitt, omsorg for hverandre og offervilje kan sees på som verdifull sosial kapital. Denne kapitalen tar lang tid å bygge opp, men kan lett rives ned igjen ved uvitenhet om de usynlige strukturene i et menneskelig fellesskap. Man hjelper ikke en bie som har det vanskelig ved å rive ned bikuben. Mange kulturelle og religiøse tradisjoner har som mål å ta vare på og stabilisere strukturer i menneskelige fellesskap. Ritualer rundt livshendelser som fødsel, overgang til voksen, giftemål og dødsfall styrker sosiale bånd. Regelmessige sammenkomster styrker tillitten, omsorgen og offerviljen. Felleskap kan få fram det beste i et menneske, men kan også få fram det verste i et menneske. Hvis flokken vi tilhører blir angrepet av en fiendtligsinnet flokk, kan vi godta adferd som vi ellers ville regne som helt uakseptabel. Drømmen om en idealverden, hvor ingen blir offer for undertrykkelse eller utestenging I sangen ««Imagine there’s no heaven» av John Lennon fra 1971 – tegnes det et bilde av en idealverden uten grenser som skiller oss, ingen religion som stenger andre utenfor, ingen himmel eller helvete, en verden hvor alle er like og lever som ett. Et individualistisk og liberalt tankesett har ført til store framskritt i verden, med framvekst av demokrati, ytringsfrihet og menneskerettigheter. Men individualisme i rendyrket form river ned den sosiale kapitalen i samfunnet. Frie og selvstendige mennesker uten tilhørighet til et fellesskap blir lik ensomme skilpadder som kun har sitt eget skall å beskytte seg med, se Figur 6. Figur 6 Frie og selvstendige mennesker uten tilhørighet til et felleskap blir lik ensomme skilpadder som kun har sitt eget skall til å beskytte seg med. Prøv å forstå de andre sine historier
I kapittel 12, «Can’t we all disagree more constructively?» forklarer Haidt hvordan våre medfødte karaktertrekk, sammen med våre erfaringer, vil påvirke om vi er mest tilbøyelige til å være liberale eller konservative i politiske og religiøse spørsmål. Disse karaktertrekkene og erfaringene vil også påvirke hvilke narrativer, eller historier, vi benytter for å beskrive oss selv og verden rundt oss. Disse narrativene, eller historiene, er ikke nødvendigvis sanne gjengivelser av historiske hendelser, men heller en moralsk tolkning av virkeligheten. Dersom de ulike politiske partier og religiøse grupper prøver å forstå motpartens historier, og de andres vektlegging av de ulike moralske dimensjonene, kan det være et viktig skritt mot et bedre samfunn. Balanse eller krig? Ideen om balanse mellom yin og yang kommer fra oldtidens Kina. Balanse kan sees på som et gode som man skal streve etter, og ytterpunkter kan sees på som et onde som skal unngås. Dette står i motsetning til enkelte vestlige oldtidskulturer, hvor det gode og det onde ble sett på som motpoler som lå i krig med hverandre. Menneskets natur var i stand til å gjøre både godt og ondt, og krigen mellom det onde og det gode skulle føres både inne i mennesket og i samfunnet. Det var viktig å velge parti med «de gode», og alt samarbeid med «de onde» ble sett på som svik og forræderi. Det er ikke uvanlig at ledere av en flokk overdriver «de andre» sin fiendtlighet for å styrke det indre samholdet i sin egen flokk. I beste fall kan retorikken trigge viljen til å ofre noe av sitt eget for flokkens beste. I verste fall kan retorikken trigge fiendskap mot «de andre» eller «verden utenfor». Vennskap på tvers av tilhørighet til livssyn eller politiske eller religiøse grupper fostrer mellommenneskelig forståelse. Dersom jeg lytter til andre sine historier, og forstår deres verdier, kan jeg se på dem som gode mennesker som jeg kan lære noe av, istedenfor som fiender eller motstandere som skal bekjempes eller utestenges. Respektfull dialog Vi lever i en opplyst og sivilisert kultur, med plass til mennesker med ulike religiøse og politiske oppfatninger. Vi vet at tilhørighet til fellesskap er viktig, og at ulike fellesskap har ulike moralske verdisett. Mennesker med et annet tankesett enn meg selv behøver ikke være umoralske eller uten normer eller verdier. Det kan derimot hende at de indre kompassene er ulikt justert. Jeg slutter meg til Haidts konklusjon, at fiendebilder og fiendtlig retorikk har skapt unødvendig polarisering i samfunnet, og at respektfull dialog er veien å gå for å komme tilbake til gjensidig forståelse mellom mennesker. Fra et medlem i BCC (Smiths venner) -------------------------------- Referanser Referanse 1 Figur 1 er konstruert etter tall fra denne tabellen og fra figur 2.3 i artikkelen «Moral Foundations Theory: The Pragmatic Validity of Moral Pluralism» av Jonathan Haidt og flere, fra 2013. Referanse 2 The Righteous Mind - Why good people are divided by politics and religion, av Jonathan Haidt, 2013 Referanse 3 «Moralpolitiet» Artikkel av Jens Erik Paulsen i Norsk filosofisk tidsskrift, 03/2017 Illustrasjoner: Egne Blir medlemmene i BCC (Smiths Venner) utsatt for negativ sosial kontroll? Fra et medlems perspektiv.14/12/2020 Etter at NRK Brennpunkt sendte serien «Guds Utvalde» i høst, har det pågått en debatt om medlemmene i BCC og andre «lukkede kristne miljøer» blir utsatt for negativ sosial kontroll. Men hva er egentlig negativ sosial kontroll, og er det riktig eller feil å påstå at medlemmer i BCC utsettes for dette?
Begrepet «Negativ sosial kontroll», eller bare «Sosial kontroll» blir ofte brukt uten at vi definerer hva vi mener med begrepene. I følge den norske nasjonale veilederen mot vold og overgrep blir begrepene definert på denne måten: Sosial kontroll «I alle samfunn finnes det normer for akseptabel oppførsel. Sosial kontroll er hvordan fellesskapet regulerer hvordan mennesker skal oppføre seg. Vi kontrollerer hverandre for å opprettholde normer og verdier. Kontrollen kan være formell eller uformell.» Etter denne definisjonen kan vi si at vi alle utøver sosial kontroll overfor hverandre i forskjellig grad. Vi prøver å påvirke venner og familiemedlemmer slik at de passer inn i felleskapets rammer for akseptabel oppførsel. Motivet vårt er at vi ønsker å beskytte våre venner og familiemedlemmer mot de negative reaksjonene som de vil få dersom de går utenfor etablerte normer i fellesskapet. Vi vil jo ikke at de som vi er glade i skal dumme seg ut eller få et dårlig rykte. Negativ sosial kontroll: «Med negativ sosial kontroll menes ulike former for overvåking, press, trusler og tvang som skal sikre at enkeltpersoner lever i tråd med familiens eller gruppens verdier og normer. Kontrollen kjennetegnes ved at den er gjentakende og systematisk.» (https://dinutvei.no/negativ-sosial-kontroll/) Først når den sosiale påvirkningen går over i press, trusler eller tvang, kan vi si at det utøves negativ sosial kontroll. Med andre ord kan vi da si at vårt ønske om å beskytte våre venner og familiemedlemmer går over i overbeskyttelse. Og overbeskyttelse kan oppleves veldig vondt, og kan også være skadelig for de som rammes. Forskjellige personligheter har forskjellige behov Et viktig moment for å forstå forskjellen mellom beskyttelse og overbeskyttelse, eller sosial kontroll kontra negativ sosial kontroll, er at mennesker er forskjellige, de har ulike karaktertrekk og ulike behov. Noen er åpne og nysgjerrige av natur, de trenger frihet og rom til å uttrykke seg selv og utforske verden og etablerte sannheter. De kan ha behov for virkelig å forstå hvordan ting henger sammen, hvorfor man gjør slik som man gjør og hvorfor man tror det man tror. Andre verdsetter trygghet, stabilitet og forutsigbarhet høyere enn usikkerhet. De trives best innenfor velkjente og godt definerte rammer. De kan ha lettere for å bare godta det de blir fortalt uten å stille spørsmål. Den kjente forfatteren og professoren i psykologi, Jordan Peterson, mener at medfødte karaktertrekk er med på å bestemme hvor en person vil havne på det politiske eller religiøse spekteret. Det latinske ordet «Liber» betyr «Fri». Det latinske ordet «Conservo» betyr «Bevare». De som er åpne og nysgjerrige av natur, ønsker seg gjerne frihet, og havner som oftest på den liberale siden. De som verdsetter trygghet, stabilitet og forutsigbarhet, ønsker å bevare etablerte strukturer, og havner som oftest på den konservative siden. Det kan hende at personer som heller mest til den konservative siden, ikke føler behov for å bevege seg utenfor de trygge og forutsigbare rammene til samfunnet de tilhører. De som aldri bryter de etablerte normene, vil heller aldri oppleve sanksjoner, eller negativ sosial kontroll, fra gruppen de tilhører. Mange kan dermed leve et helt liv i BCC uten noen gang å bli utsatt for negativ sosial kontroll. Personer som heller mer til den liberale siden, kan ha en helt annen opplevelse. De kan ha behov for å utforske, spørre og teste grenser, og kan lett havne i situasjoner hvor de bryter sosiale normer og regler. Det er ofte disse personene som vil bli utsatt for sanksjoner, eller negativ sosial kontroll, fra gruppen de tilhører. Det er vanskelig å si om det er få eller mange som blir utsatt for negativ sosial kontroll i BCC. Men det er ikke tvil om at det er noen som opplever negativ sosial kontroll, og at dette kan være veldig belastende for de som rammes. Spenningsfeltet mellom Trygghet og Frihet Jordan Peterson kaller det å balansere i spenningsfeltet mellom trygghet og frihet for «å balansere på linjen mellom Orden og Kaos». I film og litteratur blir spenningsfeltet mellom trygghet/stabilitet og frihet ofte dramatisert. Et eksempel er disneyfilmen Vaiana fra 2016. Filmen handler om den 16 år gamle jenta Vaiana som har vokst opp som høvdingedatter på en vakker øy i Stillehavet. Der har hun en omsorgsfull familie, venner og alt hun trenger. Likevel trekkes hun mot friheten utenfor øya. I likhet med mange andre tradisjonelle fortellinger, handler denne fortellingen både om hvordan hovedpersonen utvikler sin egen karakter, og om hvordan hovedpersonens utvikling påvirker et helt samfunn. I denne fortellingen er det et spenningsfelt mellom far og datter. Faren har opplevd at havet kan være farlig. Han har opplevd at hans nærmeste venn druknet på havet, og at han selv var nær ved å drukne. Han ønsker å beskytte datteren sin mot noe som han synes er farlig. Men datteren opplever dette som overbeskyttelse. Hun ønsker ikke bare en trygg havn, hun ønsker seg også frihet. Gjennom bestemorens fortellinger om fortiden, finner Vaiana sin vei ut på det store og frie, men samtidig farlige havet. Det er brukt mye gammel symbolikk i fortellingen. Blant annet skal Vaiana levere en stein med symbolet for makt og skaperkraft tilbake til morgudinnen Te Fiti. Og etter å ha overvunnet mange vanskeligheter, blir hjertet og makten gitt tilbake til morgudinnen. Det er ingen mennesker som skal ha så stor makt som gudene har. Folket på øya, som har vært offer for høvdingens overbeskyttelse og undertrykkelse, blir et fritt folk, som lærer seg å overvinne farene på havet. Nå har de både den trygge havnen på øya og friheten på havet. Menigheten og Verden I BCC har vi sanger og fortellinger hvor menigheten ble framstilt som en trygg sommerøy. På samme måte som faren til Vaiana ville beskytte datteren mot det farlige havet, vil venner, familie og menighetsledere beskytte alle på innsiden i menigheten mot den farlige verden utenfor. Så lenge som menigheten blir definert som den eneste trygge havnen i en farlig og ond verden, kan det føre til overdreven frykt, og skadelig overbeskyttelse og negativ kontroll i menigheten. Fortellinger om hvor dårlig det har gått med personer som har valgt å forlate menigheten kan oppleves som en trussel om hvor dårlig det kommer til å gå med de som velger noe annet enn det trygge livet på innsiden i menigheten. Jeg tenker at BCC kan motvirke negativ sosial kontroll ved å tenke gjennom hvordan de framstiller verden utenfor BCC i forkynnelsen. Istedenfor å advare medlemmene mot den onde eller farlige verden, kan de lære medlemmene hvordan de kan navigere i en åpen og fri verden på best mulig måte. Det finnes både godhet og ondskap i verden, og potensialet til å gjøre både godt og ondt, ligger inni i hver enkelt av oss. Noen ganger velger vi rett, andre ganger tar vi feil. På det grunnlaget blir det feil å lage et skarpt skille mellom de som er «innenfor» og «utenfor» menigheten. Forfatteren og historikeren Aleksandr Solzjenitsyn, som satt mange år i fangeleir for å ha kritisert styret i Russland, skrev mens han satt i fangeleiren: «Linjen som skiller mellom godt og ondt går ikke gjennom stater, heller ikke mellom klasser, og heller ikke mellom de politiske partier, men rett gjennom ethvert menneskes hjerte.» Uansett om vi er «innenfor» eller «utenfor», kan vi selv velge hvordan vi vil oppføre oss, både som enkeltpersoner, og som medlemmer av et fellesskap. Sosial utestenging BCC har en lang tradisjon med sosial utestenging av personer som velger å leve et annet liv enn det som defineres som riktig på innsiden av BCC. For eksempel hadde vi fram til nylig skriftlige regler for hvem som ikke var velkommen ved forskjellige tilstelninger i menighetens regi. I tillegg har vi hatt mange uskreven regler om sosial utestenging. Tanken har vært at menigheten skal holdes ren fra dårlig og verdslig påvirkning. Den sosiale utestengingen foregår slik at den sosiale kontakten brytes helt, eller delvis, med personer som velger å forlate menigheten, stiller besværlige spørsmål eller på andre måter ikke lever helt opp til normene i menigheten. Det er mange mennesker som har lidd unødvendig mye på grunn av denne praksisen. Livet i en streng konservativ menighet passer ikke for alle mennesker, av forskjellige grunner. De som velger å forlate, bør bli akseptert og behandlet med respekt av de som er på innsiden. De som har en trygg tro, behøver ikke være redde for dårlig påvirkning fra venner eller familiemedlemmer som har valgt en annen levemåte. Isteden kan vårt vennskap og gode og robuste familie-relasjoner fungere som en trygg havn for de menneskene som vi har rundt oss, både for de som er på «innsiden» og for de som er på «utsiden» av menigheten. Den gylne regel På den tiden Jesus levde, var Israel delt i to deler. Jødene fulgte den jødiske tradisjonen, og fulgte levereglene fra det gamle testamentet. Samaritanerne hadde laget sine egne regler, og i følge de rett-troende jødene, ba samaritanerne til Gud på feil sted og på feil måte. Jødene og samaritanerne snakket ikke med hverandre. Jesus fortalte lignelsen om en mann som ble slått ned og ranet av røvere. Først gikk en prest forbi uten å hjelpe. Deretter gikk en levitt forbi uten å hjelpe. Så kom mannen fra Samaria, som jødene ikke ville snakke med. Han stoppet opp og hjalp mannen som var i nød. I denne lignelsen svarte Jesus på spørsmålet om hvem som er min neste. Jesus peker på at den gylne regelen også gjelder for de som tilhører en annen gruppe enn meg selv: «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene i en sum.» (Matteus, 7.12) Vi har opplevd mange forbedringer i BCC de siste tiårene. Jeg håper at en større forståelse av hvordan negativ sosial kontroll utøves i vår menighet, kan føre til et bedre og inkluderende miljø, og en bedre relasjon til verden utenfor. "David" |
stemmer fra en annen virkelighetMennesker med bakgrunn fra ulike trossamfunn forteller. Kategorier
All
|