|
Tomt Vakuum Løgnen Sannheten Evnen til å se forskjell. Livet Nåden Synden Ønsket Friheten Tanken Fengselet. Mitt fengsel. Sorgen.. Den dype. Tap Tap av hva? Tap av ansikt? Nei.. tap av meg. Tap av fotfestet. Det umistelige. Det uvurderlige. Det verdifulle. Men hvorfor det? Sjekk speilet. Sjekk sjelen. Sinnet. Hvorfor sorgen? Hvorfor er det et tap? Men det er ønsket. Det er det som skinner - Det våkner Det blunker Så hviler det. Venter. På deg. Venter på at du skal tørre. Tørre å gripe det. Men flukten. Svanen på flukt Med vingene i spenn Og angsten i blikket Det er den som tynger Håpet ligger i den dagen; Den dagen jeg har hatt min siste flukt. Den dagen jeg er trygg. Ingen som hvisker ”Du er utvalgt” Nei. Jeg er trygg. Det er håpet. Det er ønsket. Det fyller tomheten Vakuumet – omsider. Det blir sannheten. Eller er det løgnen? .... Hysj.. M.
1 Comment
Jeg er fortsatt den lille dattera di, samme person, fortsatt bare lille meg.
Men nå blir jeg behandlet som et avskum, jeg har mista deg. Jeg føler meg død for deg, for dere alle jeg hadde nært. For deg betyr jeg ikke mer enn troen du har. Du velger heller å behage Gud enn å vise at du elsker meg. Hvilken mor kan gi avkall på sitt barn, sin egen kjære datter? Slike valg er umenneskelig, et valg ingen fatter. Hvorfor lar du Gud bety mer enn meg, mamma? Hvordan kan du seg meg i øynene og virke helt kald når vi møtes? Å bli behandlet som død, vet du hvordan det føles? Hvorfor kan jeg ikke komme hjem og bare være meg selv? Føle meg velkommen til mine egne foreldres hjem. I dine øyne er alt dette mitt eget valg, min egoisme. For deg har jeg valgt å dø, bli borte fra alle mine nære. Det er du som plages med mye smerte og stort savn. Men når jeg savner deg er jeg ikke velkommen inn døra engang. Ikke kan jeg ringe bare for å prate med deg, mamma'n min. Kan ikke besøke deg, kan ikke gjøre noen ting. Jeg skal straffes fordi jeg ikke lenger har den samme troen som deg. Måten du behandler meg på er Guds straff til meg. Det er det du tror... Jeg vil bare komme hjem og la alt være normalt. Værsåsnill å forstå, jeg har ikke gjort noe galt. Men jeg vet at du aldri vil forstå eller prøve å komme meg nær. Ikke så lenge jeg befinner meg i verden, holder meg der. Hvordan klarer du å være så fast i troen at du overgir din egen kjære datter? Jeg savner dine gode ord, dine klemmer, din latter. Farvel min kjære mor. Jeg elsker deg mer en du fatter. "Stine"
Familie og venner var alltid nær
Alle stilte opp og fantes der Hadde man det tungt eller vanskelig og følte seg nede så kom det alltid noen og var til stedet Man ble satt pris på av alle sine nære og man møtte aldri noe negativt fra sine kjære Jeg gjorde alt jeg kunne for å leve rett Uansett hva det var, men det var aldri lett Man følte fort at man ikke klarte å strekke til Alle krav, lover og regler om levemåte Hele livet var som en uløselig gåte All energi og kraft man brukte på å leve opp til alles krav og forventninger En evig kamp om å være bra nok En prosess som er helt uten stopp Man kommer til et punkt der ikke går mer Man er utslitt, fysisk og psykisk Man innser at alt er helt uten mening Det du har strevet etter er ingen sannhet Det du har opplevd er ikke kjærlighet Man velger å gå en annen vei Plutselig er det ingen som respekterer deg Det er ikke lenger noen som er nær Alle du hadde er ikke lenger der Alle du hadde nær deg og stolte på har trukket seg tilbake og unngår deg nå Du er en egoist, hykler, en synder Du har ingen framtid lenger Du setter ditt og barnas liv på spill Du er påvirket av Satan, gått deg vill Et helt nytt liv må bygges opp Du er uten venner bare fordi du fikk nok Alt av nettverk må bygges opp på nytt igjen Ny familie og nye venner, hvor finner man dem? Du står for første gang helt alene Ingen å gå til, ingen å besøke eller å ringe til Andre rundt deg aner ikke hva du går igjennom og hvilke følelser du strever med Utenpå ses ingenting, men innvendig brytes man helt ned Frustrasjon, bitterhet, tristhet og sinne Alt du hadde er kun blitt et minne Tenk om alle i din familie døde og at alle venner bare ble borte på én dag Er det rart man føler seg ødelagt og svak? Kampen er lang og smertefull, dag og natt Den tøffeste kampen du noen gang har hatt Men vær sterk og stå på Det er mye godhet å finne, mye å få Nye venner kommer til deg og et nytt nettverk kommer óg Mennesker med ubetinget kjærlighet Ekte vennlighet, ekte nærhet Venner som vil sette pris på den du er Venner som alltid vil finnes der Gå med hevet hode og vær stolt av dine valg Lev livet ditt på den måten som gjør deg glad Det er veien til livet - et liv om å ha det bra ❤ "Mia"
"Jeg forlot Brunstad Christian Church for en tid tilbake, og har skrevet ned noen tanker til menigheten i form at et lite dikt" dere kalte det kjærlighetjeg satt der
men jeg var ikke der jeg hørte hva de brølte jeg prøvde å lukke ørene Du er ikke god nok! Du klarer ikke dette alene! Satan står klar for å ta deg imot! Helvetes dører er åpne for deg! Du er ikke redd viss du tror nok! jeg var redd Du har ikke angst, du er bare sta! jeg hadde angst Ikke bry deg om hva andre tenker om deg! sosial angst er ikke en synd Be mer, og bank på Guds dør! hendene mine er lammet Ta tankene til fange! hjernen min er blitt til suppe Du må seire over frykten! angsten øker vær så snill, gå vekk Jeg er her for å hjelpe deg! dette er ikke hjelp Slapp av, Gud kan helbrede deg! Slipp Jesus inn i hjertet ditt! Aldri synd igjen! Be konstant og vær alltid glad! Onde åndsmakter prøver å ta deg! jeg orker ikke mer jeg må få ro rundt meg jeg må håndtere livet jeg skulle gått for lenge siden det er bare det at det er så vanskelig når hele kroppen er i lenker jeg skulle ha lett mer etter nøkkelen jeg skulle tatt mer ansvar jeg skulle tenkt mer jeg skulle følt mer men jeg var ikke et menneske dere tok fra meg menneskeheten min dere tok meg til fange i et fengsel dere kaller kjærlighet B. Kjære pappa. Jeg skal tilgi deg for din kalde skulder for din hardhet i stemmen Jeg skal tilgi den urett du viste meg Jeg skal tilgi deg for at du ikke ønsket meg i ditt liv For alt jeg tapte på å bli stående alene for all avvisning mot meg. Jeg skal tilgi deg fordi hjertet mitt har vokst Hvil i fred Pappa M. Jeg var 20 år da jeg traff deg jeg var glad og livlig og litt naiv slik en jente på 20 år gjerne er
Den undertrykte får belønning Den usynlige får en rolle Den blyge lærer seg å tale Den triste får et håp Den engstelige får ansvar Den misfornøyde blir verdsatt
Den usikre får visshet Den redde får trygghet Den rastløse får rutiner Den ensomme får en familie Rollen er et offer Talegaven er et våpen Ansvaret er en byrde Verdsettingen er et krav Vennskapet er et vilkår Håpet er en reklamefolder Tryggheten er en celle Vissheten er et agn Medaljen er et kobbel C. |
stemmer fra en annen virkelighetMennesker med bakgrunn fra ulike trossamfunn forteller. Kategorier
All
|
RSS Feed