Det er en netting, kald netting. En netting består av mange hull, store hull. Et slim, et hardt men mykt, som smygende gele, vil trenge seg gjennom nettingen. Nettingen skiller deg og geleen. Du vil ha geleen, du drar litt i den, men du lar den velge selv.
Slimet kommer seg gjennom nettingen, den tiltrekkes av deg når den er i nærheten av deg. Du kjenner dens varme og mykhet, den får deg til å smelte inn i den. Men den er fortsatt bak nettingen. Noen ganger vil du kjenne den kalde nettingen gjennom slimet, andre ganger er den nesten umerkelig, andre ganger igjen, vil du kun kjenne nettingen når du prøver å berøre slimet. For slimet har trekt seg tilbake. Det er ting som får slimet til å trekke seg tilbake. Det er nettingen. Nettingen får den til å tenke. For nettingen gjør vondt når den trenger seg gjennom til deg. Den gjør så vondt at slimet noen ganger må trekke seg tilbake. Da vil du merke kaldheten, du vil også kjenne litt av smerten, siden det er du som må prøve å komme gjennom den. Bak nettingen ser den deg. Den er lykkelig bak nettingen. Den er lykkelig så lenge den ikke berører nettingen. Den er lykkelig de sekundene den kjenner varmen din også, de sekundene den glemmer sannheten og virkeligheten. For virkeligheten er at nettingen skjærer og stikker, sannheten er på dens side. Når den glir sakte tilbake igjen, kjenner den smerten av sårene den forårsaket, den kjenner igjen gleden av å være uten nettingen presset inn i seg. Men den skulle så gjerne ønske at du var på den andre siden av nettingen, så det ikke hadde gjort så vondt. Men når du er litt lengre borte. Du blir aldri glemt, men når du er litt lengre bort. Når slimet ikke kan se deg. Da kjenner den et behov. Den kjenner lengsel. Så søker den sin sides lykke og kjenner den. Den varmer. Den gjør godt. Ekte godt. Smilende godt. Levende godt. Den får alt annet til å virke uviktig. Den får slimet til å leve. Den får sårene til å brenne. De brennende sårene får plaster. De renses og gror. Slimet kan igjen leve lykkelig glad og føle at hver bevegelse gjør godt. Det er ingen skammelig lykke. Den lykken lyser. Ingen falsk lykke. Du blir som en liten lykke i livet. Men ikke livets lykke. Den vil dele sin lykke med deg, men du føler den bare kald. Nettingen vil ALLTID være der. Ikke nødvendigvis. Men så lenge du står på den siden, vil den være der. Du kan klatre over den, men først må du se at der henger et tau du kan bruke. Men dine øyne ser ikke tauet. Slimet ser det. Du ser kun piggtråder på toppen av gjerdet. Du må nok over dem. Du må kjenne piggene inni deg for å komme over nettingen. Så husk dette neste gang du berører slimet. Det elsker varmen din. Elsker din kjærlighet. Men den gir slimet smerte. En smerte som gjør dagene tunge. Sår som er vanskelig å tette. Det gjør den vanskeligere å åpne seg uten at det svir. Den blir mer inneslutta for den klarer ikke bevege seg pga det gjør vondt, og tar ikke sjansen på å åpne munnen i frykt for at sårene skal brenne. Men dette vonde blir glemt når den får komme inn i varmen din. Når den igjen får strekke seg gjennom nettingen. Som igjen vedlikeholder sårene. De sårene må renses. Men den glemmer sårene og nettingen. Den er i sin egen lille verden da. Men des nærmere du kommer, des mer vil du kjenne nettingen som er kald. Du vil kjenne kulden fra den kalde nettingen des nærmere du presser deg imot. Men det du ikke vet, er at der er en netting, du ser den ikke heller. Du bare føler den mot slimets kropp. Så når slimet er ekstra kaldt, er det bare nettingen du kjenner. Da prøver slimet å stabilisere seg. Den må bestemme seg. Den kan ikke komme gjennom nettingen. Den vil ikke. For det som gjør den lykkelig er på den siden av nettingen der den er. Over nettingen vil den rifte seg opp, sår som aldri gror. Den vil måtte leve med disse vonde sårene, og glemme renheten og lykken, og bare nyte varmen din og leve av din glede. Men hva om du blir borte? Hvems glede skal den da leve av? Den tar ikke sjansen på å forlate siden sin. Når lykken er nær den, er nettingen kald mot deg. Når lykken er glemt, er varmen hos den nær deg. Den har en ekte lykke. Du er dens falske lykke. Slimet er meg. Nettingen er det som skiller meg og deg. Min tro er på min side. Ditt liv er på din side.
0 Comments
Leave a Reply. |
stemmer fra en annen virkelighetMennesker med bakgrunn fra ulike trossamfunn forteller. Kategorier
All
|