Mitt vitnersbyrd om Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige

And, to be perfectly frank, there have been times when members or leaders in the Church have simply made mistakes. There may have been things said or done that were not in harmony with our values, principles, or doctrine. I suppose the Church would be perfect only if it were run by perfect beings. God is perfect, and His doctrine is pure. But He works through us—His imperfect children—and imperfect people make mistakes. 

In the title page of the Book of Mormon we read, “And now, if there are faults they are the mistakes of men; wherefore, condemn not the things of God, that ye may be found spotless at the judgment-seat of Christ.”

This is the way it has always been and will be until the perfect day when Christ Himself reigns personally upon the earth. It is unfortunate that some have stumbled because of mistakes made by men. But inspite of this, the eternal truth of the restored gospel found in The Church ofJesus Christ of Latter-day Saints is not tarnished, diminished, or destroyed.

(Latter Day Saints-leder Dieter F. Uchtdorf i en tale 5. oktober 2013 i Salt Lake City)

Uchtdorf hevder her at Mormonkirken tross alle feil og utsagn som har kommet fra ledere i kirken, er fremdeles Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige plettfri og ikke ødelagt og innehar fremdeles det fulle evangelium om Jesus Kristus. 

Han ber oss "tvilere" å se til Joseph Smith jr. og de fantastiske oppgavene han har utført. Han ber oss videre tvile på vår egen tvil, før vi tviler på troen på det gjengitte evangelium. Han ønsker tvilerne varmt tilbake "til folden".

Min kommentar til dette er: 

Mitt vitnesbyrd om Jesu Kristi Kirke, Mormons Bok, om Joseph Smith jr. som fikk besøk av engler og til og med Gud Faderen og Jesus Kristus var en gang brennende og sterk. Jeg brukte all min tid, mine penger, det gjorde ingenting om at familiemedlemmer og venner viste meg ryggen. 

Jeg visste at jeg vitnet om sannheten. De ting jeg lærte i søndagsskolen, og i prestedømsklassen, det jeg lærte i Templene. Hvor fantastisk dette var. Dette var sannheten - sannheten - sannheten, punktum finale. Thats it. 

Det er noen måneder siden jeg overleverte mitt utmeldelsesbrev, og mine tanker har noen ganger ”stoppet” opp, og jeg har spurt meg selv: - Gjorde jeg riktig, var det rett av meg etter mange år i kirken å ta det store og alvorlige valget å legge til side, forlate, og avslutte et ”forhold” som jeg en tid så sterkt forsvarte?

Ville jeg miste Kristi ånd? Ville Gud Faderen ”slå hånden” av meg? Ja, ville jeg miste noe av det kjæreste jeg hadde: Troen på at det finnes en Gud, troen på Kristus? Troen på sannheten?

Ja, den oppmuntring, som min biskop ga meg, ja det var mange andre også, jeg følte at vi hadde noe spesielt: Jesu Kristi Kirke, Den Hellige ånd som ga oss inspirasjon til å forsvare og å bære budskapet fram: Det finnes bare en vei å gå for å komme tilbake til Gud Faderen: Jesu Kristi Kirke, den gjenopprettede kirke som er Kristi rike på jord.

Å lese i skriften, spesielt Mormons bok, ga meg en ofte en god følelse, og jeg følte en ydmyk ”stolthet”. Tenk at jeg, akkurat jeg, hadde fått muligheten til å være en representant som kunne være et vitnesbyrd for denne boken, fortelle og vitne om dens sannheter.

Jeg husker fremdeles den første gangen jeg leste ”Det første syn”, samt vitnesbyrdene fra De tre vitner som med sine egne øyne hadde sett Gullplatene.

Ikke minst husker jeg historien om oversettelsen av Mormons Bok, hvor iherdig Joseph Smith var, vi har jo lært at han oversatte boken ved Guds gave og kraft, hvilken tillit han hadde fått fra Gud!

I og med at jeg hadde mitt vitnesbyrd følte jeg meg beskyttet, beskyttet mot kreftene som ville bryte ned det livet jeg levde, bryte ned min tro på at det var en gjenopprettet kirke. Kirken lærte meg at vi hadde en misjon: Bære vårt vitnesbyrd til verden om at Gud lever, at vi har en levende Guds profet blant oss i dag som inspirerer og hjelper oss. Ja, vi hadde også Templene der vi kunne inngå pakter med Gud for evigheten, hvilke fantastisk flotte opplevelser jeg hadde der.

Men en dag skjedde det noe underlig, det banket på døren min, da jeg åpnet sto to personer i døråpningen og ville overbringe et budskap om sannheten. Sannheten? ”Hvilken sannhet” spurte jeg.

”Sannheten om den gjenopprettede Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige” svarte den ene personen. Jeg fortalte dem at det trengte de ikke fortelle meg om, fordi den sannheten hadde jeg mottatt allerede. Den andre personen sa så. ”Den sannheten du har om den gjenopprettede Jesu Kristi Kirke er ikke den hele og fulle sannheten om den, derfor er vi her og vil dele den med deg” Jeg ble forvirret! Hvem var disse personene, hvem hadde sendt dem?

Jeg spurte dem hvem de var, de svarte noe sånn som at de var sannhetsvitner, at de fortalte sannheten som den var, ikke slik jeg ville at den skulle være.

Hvor kom de fra? De fortalte at de ikke tilhørte noen religiøs gruppe eller organisasjon, de fortalte deretter at de var frigjorte mennesker, frigjort fra løgnens illusjonsverden om den gjenopprettede Jesu Kristi Kirke.

Av nysgjerrighet ba jeg dem inn, dette tullet de kom med måtte jeg høre mer om. Selv var jeg overbevist om at mitt vitnesbyrd var sterkere enn deres.

De fortalte en utrolig historie, en historie som ikke kunne være riktig.

Jeg spurte dem hvor de hadde denne fantasihistorien i fra. Svaret de kom med ga meg et skikkelig trykk i mellomgulvet. ”Denne historien vi har fortalt deg i dag, kommer fra kirken selv, men de vil ikke undervise medlemmene om den”

De gav meg så en ”protokoll” på ca 50 A4-sider, de ga meg utfordringen om å lese dette. Det var opp til meg selv om jeg ville tro på det eller ikke.

Senere på kvelden tok jeg så fram disse arkene og begynte å lese, jeg fikk en brennende følelse i kroppen, jeg følte jeg ble varm og svett. Jeg kjente at tårene begynte å trykke på. Jeg ville legge disse papirene bort fordi det gjorde så utrolig vondt, men jeg fortsatte å lese til siste setning. Da skjønte jeg at Jesu Kristi Kirke av Siste Dager Hellige hadde sviktet meg.

Jeg kjente at jeg ble roligere til sinns, det gikk opp for meg hvorfor kirken ikke ønsket at disse tingene ikke kunne være undervisningsmateriell på søndagsskolen, prestedømsklassen, i hjelpeforeningen osv.

Joseph Smith jr. så aldri Gud Faderen og Jesus Kristus i et syn, han oversatte ikke Mormons Bok med Guds gave og kraft, ei heller var Abrahams Bok en oversettelse om Abrahams liv, ja det var mange ting her som fortalte om en kirke som var stiftet av rasister, polygamister, som drev overgrep mot unge kvinner, lurte penger og eiendommer av folk og mye mer fanteri.

Alt dette kan man altså finne i kirkens egne historiske arkiv. For et svik! For et skittent spill dette er. Jeg har ikke ord på hvor skuffet jeg ble.

Midt opp i dette sier altså Dieter F. Uchtdorf at jeg skal tvile på tvilen jeg har om denne kirken før jeg tviler på troen om den. I tillegg så er han så frekk at han ønsker meg ”tilbake i folden” for å få hjelp til å behandle den tvilen jeg har.

Nei takk herr Uchtdorf, nei takk Monson, nei takk generalautoriteter, nei takk biskoper, ledere i prestedømmet, hjelpeforeningen,søndagsskolelærere og primærlærere.

Nei takk, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.

Nei takk, fordi dere lyver, fordi dere lærer andre å lyve. Nei takk, fordi dere opptrer bedragerske.

Nei takk, fordi dere fører menneskene inn i mørket, ikke inni lyset.

Nei takk, rett og slett fordi dere ikke forteller sannheten!!!

Nei takk, fordi jeg hørte på Joseph Fielding Smith, den 10.profeten:

”Mormonismen, som den blir kalt, må stå eller falle på JosephSmiths historie. Han var enten en Guds profet, guddommelig kalt, riktig utnevnt og bemyndiget, eller han var en av de største bedragere verden noen gang har sett".

Jeg brøt med kirken for en tid tilbake og er i dag en av Sannhetsvitnene som ”banker” på dørene til folk og forteller den usminkede sannheten om Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige

Takk for at jeg fikk dele mitt vitnesbyrd med dere!


J.