Min drømmeskole

I min drømmeverden hadde vi en skole som var lik for alle, uten religiøst eller politisk innhold av noe slag. I alle land, også i lille Norge.

Skal forklare hvorfor jeg tenker sånn:

Som barn av et strengt praktiserende Jehovas vitne, var min skoledag på 70-tallet et mareritt. Minst en hel måned med jul, i tillegg påske, bursdager, fadervår, kristendomstimer og andre høytidsdager. 

Jeg hadde strenge forbud mot å delta i noe som kunne ligne på slik avgudsdyrkelse. Det var ikke lett - for det var overalt. Om jeg deltok var det slett ikke sikkert at vi ville overleve Guds straff over menneskene, Harmageddon, som kom snart. Jeg var 6 år og skulle passe meg for alt dette for å få leve. Den gang trodde de (JV) at enden kom i 1975.

Jeg elsket skolen, var flink. Men dette var mer enn noen skulle tåle.

Det var vondt og alltid være en som var utenfor, jeg ble taus og redd. Tenk om det fantes en skole som brukte all energi på å lære elevene nyttige ting, som kunne lære elevene å tenke selvstendig og fritt, og få selvtillit og kunnskap, uten at man måtte ta stilling til religion og politikk.

Tenk om skolen kunne gitt meg noe av det min mor tok fra meg? 
Istedenfor ble alt forsterket på denne måten.

Det var selvfølgelig ikke skolen sin skyld at det var sånn for meg, men skolen kunne gjort en forskjell.

​
"Deilig er jorden! Glade jul!"
​
For de fleste en vakker sang, en tradisjon, noe helt ufarlig. For Gerd, 6 år – en kamp om liv og død.

Dette var bare et hjertesukk fra ei lita jente som er forkledd som en dame på 52. 

Jeg leser om hva som skal være av arrangementer og sanger på skolen før jul, og tenker mitt.

Jeg feirer jul med skjelvene lemmer, men jeg feirer! 
Vil ikke at de JV lenger skal bestemme at jeg ikke skal.

Min datter på 22 og jeg går på julekonsert mens vi holder hender og takker for friheten og vi synger for full hals de linjene vi kan, når det avsluttes med Deilig er jorden! 

Forresten : skal hjem og pugge tekst



​Gerd