Menneskesjelenes vei til Paradiset

Menneskesjelene hadde forlatt sine menneskekropper og var nå på vei til Paradiset. 

Disse sjelene kom fra alle verdens trossamfunn, og de hadde alle fått høre fra sine profeter at bare deres tro ville føre dem til himmelens rike, Paradiset.

På veien opp i universet møtte de hverandre.

"Hei, hvor skal dere?"

"Vi er på vei til paradiset."

"Til paradiset? Å nei, dere  kommer ikke dit, dere er jo vantro!"

"Å nei, sa den andre, det er dere som er vantro."

De ble ganske irritert mens de svevde videre. Igjen møtte de hverandre.

"Hei, hvor skal dere?"

"Vi er på vei til Paradiset."

"Ha! Det gjør dere ikke," sa de andre arrogant , "dere har ikke den sanne tro."

"Å jo, det er dere som er de vantro."

Nå ble de så irritert at de ville dytte hverandre ut i det ytterste mørke, men de fikk det ikke til for universet hadde andre lover enn på jorden til deres store undring.

Mens de svevde videre møtte de også andre sjeler.

"Hei, hvor skal dere?"

"Vi er på vei til paradiset."

"Å nei, der tar dere feil. Det er vi som eier Sannheten og Paradiset, det har vår profet fortalt oss."

"Å nei, det stemmer ikke, det er bare vi som kommer inn til paradiset," sa de andre sjelene.

Nå ble de så rasende at de ville drepe hverandre, som de alltid har gjort på jorden. For i århundrer har de kriget, trakassert, forfulgt, avvist og drept hverandre ene alene på grunn av at de hadde hørt på sine profeter at de var de eneste som eide  sannheten og paradiset.

Men nå kunne de ikke drepe hverandre, for universet hadde andre lover enn på jorden, til deres store ergrelse og frustrasjon.

En dag var reisen slutt og de sto foran Paradisets port. Igjen kranglet de om hvem som hadde retten til Paradiset, men med ett ble de omhyllet av et mektig lys og fra lyset hørte de en stemme som sa:

"Ingen har monopol på Paradiset. Men de som har forstått kjærlighetens vesen og dets mysterie har forstått Paradiset. For kjærligheten er hjertens språk. Den er barmhjertig og grenseløs. Den forfølger ingen med hat. Den dreper ingen. Den aviser ingen. Kjærligheten sier ikke "vi elsker deg så lenge du gjør som vi sier og holder våre lover ellers straffer vi deg". Nei, kjærligheten er ikke straffende men tilgivende.

Menneskesjelene ble tause og skamfulle. Her hadde de på jorden med sin tro fra sine profeter forfulgt, kriget, trakassert og drept hverandre  til ingen nytte.
 
Her slutter historien om menneskesjelenes vei til paradiset.  Hvordan det gikk med sjelene har jeg ikke svar på.


​K.