«Kesia» på 10 år var på besøk hos meg og min mann, som hun ofte var i helgene. Hun var vokst opp i Jehovas Vitner, hos mor og stefar. Hun hadde fått en god oppdragelse uten å være fra en fanatisk familie. De var milde og gode foreldre. Men de var tro mot Vattårnet og «den tro og kloke slave».
«Kesias» pappa var utstøtt og hun hadde ingen kontakt med ham. Foreldrene trengte et avlastningshjem, og som vanlig søkte man det blant sine egne. Min mann var handikappet og hadde en elektrisk rullestol «Kesia» syntes var utrolig tøff. Hun kjørte rundt inne på gårdsplassen vår og smilte stort. Da hun parkerer rullestolen snakker vi om hvor fint det skal bli i den nye verden, når ingen trenger rullestoler mer. Så sier hun: «Jeg kommer ikke inn i Den Nye Verden.» Lettere forvirret spør jeg henne hva hun mener med det og hun svarer meg, på den mest naturlige måten i verden: «Fordi jeg ikke vil rekke å døpe meg før Harmageddon.» Det skjærer meg i hjertet å se denne jenta jeg er så glad si noe slikt. Jeg tror vi har en Gud som ser bort i fra slikt. Likevel er jeg lydig nok til å ikke argumentere med det hennes foreldre tydeligvis har lært henne. Men jeg sier til henne at det vil hun nok, og jeg er så sikker på et at vi alt nå kan inngå en avtale. I den nye verden vil ikke min mann trenge sin elektriske rullestol, så den kan hun få overta. Vi lager en gul post-it lapp og skriver på den. «Denne rullestolen er «Kesia» sin i Den Nye Verden». Så legger vi den mellom ryggstøet og ryggputa. Hun virket beroliget av den tanken. Men jeg tror det var min første oppvåkning om hvor skadelig denne menigheten er. "Anne"
0 Comments
Leave a Reply. |
stemmer fra en annen virkelighetMennesker med bakgrunn fra ulike trossamfunn forteller. Kategorier
All
|