Hei mamma og pappa

Hei mamma og pappa. Jeg så nyhetssaken om Visjon Norge på lørdag. 
http://www.tv2.no/a/8938345/

Jeg synes det er et alvorlig overgrep og maktmisbruk mot barn og unge. Jeg tenker tilbake på min tid i menigheten og hvordan dere ukritisk involverte meg og lillesøster i et så usunt trosamfunn. Jeg ble bestukket til å komme på møte i Livets Kilde. 

Da jeg ble 17 hadde jeg en ubehagelig opplevelse i forbindelse med søvn. Dere var overbevist om at Satan plaget meg og at Gud ville frelse meg. Kunne det vært en annen forklaring? 
http://forskning.no/sovn-psykologi/2011/11/sovnparalyse-vanlig

Jeg tenker at det ville vært mye bedre om dere var mer forsiktig med å trekke meg inn i en sånn menighet. Før jeg ble "frelst" var det mye masing. Masingen fortsatte når jeg ble kristen. Det var detaljstyring ned til hvilken musikk jeg kunne høre på. Jeg utviklet meg ikke i henhold til mitt potensial. Satsing på bibelskole var viktigere enn formell utdanning.

Jeg fikk slengt "vik fra meg satan" i trynet når jeg kom med mine egne reflekterte meninger. 

Etter at jeg sluttet i menigheten og la bort troen tok det meg mange år å bli helt ferdig med bla angsten for Helvete og Dommedag som jeg hadde utviklet i min tid i menigheten.

Nå når jeg er far selv synes jeg det er vanskelig å forstå hvor dere var når jeg strevde. Hvorfor var det Gud som skulle få orden på livet mitt? Hvor var dere når jeg tvilte? Jeg mener det er naturlig å akseptere mine barn som de er. Jeg oppmuntrer dem til å tenke selv, velge selv og aksepterer at de har meninger som utfordrer meg.

Nå har jeg vanskelig for å slippe dere helt innpå meg. Ikke fordi jeg er redd eller er full av sår, bitterhet osv. Det er rett og slett fordi jeg deler så lite med dere.

Mamma, når du er på besøk sitter du og offer deg bare det er bittelitt vold på tv. Og du tåler ikke at jeg kritiserer f. eks Jan Hanvold. Jeg kan ikke være helt meg selv.

​Pappa, vår relasjon er så skadeskutt og dårlig at jeg ikke ser meg tjent med å ha deg for nær. Jeg velger likevel ikke å bryte noen kontakt. Jeg vil være der når dere er syke, gamle og svake.

Jeg er glad og takknemlig for at jeg har det bra og trives med livet mitt. Fortiden er nettopp det, fortid. Jeg lever med blikket rettet fremover og nyter hver dag. Jeg er lykkelig og hel. Jeg har likevel behov for å få sagt ifra, og det gjør jeg nå. Det å være familiefar har nok lært meg mye, og jeg ser klart hvor usunt jeg har hatt det.

Jeg ville ha tenkt meg om en god del ganger før jeg støttet eller så på en Tv kanal som bruker barn slik Visjon Norge gjør.

​
R.