Hjelpekilden
  • Hjem
  • Vårt arbeid
    • Infomateriell >
      • Ditt liv, dine rettigheter
      • Små sko, stor tro
      • Voldsrapport
      • Trang tro?
      • Hva skal vi se etter?
      • Unge ekskluderte
    • Foredrag
    • Politisk arbeid
    • Hjelpetilbud >
      • Digitale samtalegrupper
      • Kafègruppe
      • Samtalegrupper i ditt distrikt
      • Foreldrenettverk
      • Kontaktperson
      • Chat
      • Mentorfamilie
    • Prosjekter >
      • Prosjekt TID
      • Voldsrapport
      • Den usynlige kontrollen
      • Frifall kunstutstilling
      • Podkast: Utbryterne
      • Ditt liv, dine rettigheter
      • Små sko, stor tro
      • Fra offer til ressurs
      • Etter den vanskelige troen
      • Rettighetsworkshop
  • Stemmer
  • Info
    • Info-sider om trossamfunn >
      • Brunstad Christian Church
      • Guds Menighet i Lofoten
      • Mormonerne
      • Jehovas vitner
    • Artikler
    • Faglig
    • Bokomtaler
  • Blogg
  • Om oss
    • Kontakt oss
    • Om oss >
      • Om Hjelpekilden
      • Styret
      • Lokalavdelinger
      • Logo
      • Fargepalett
    • Historikk >
      • Årlige rapporter
      • Historikk
    • Mål og vedtekter >
      • Visjon og hovedmål
      • Vedtekter
      • Etiske retningslinjer
    • Medlemskap
    • Nyhetsbrev
    • Samfunnsnytte
  • Støtt oss

En X-mormoner reflekterer over sine valg

16/11/2014

0 Comments

 

Jeg gikk ikke ut av mormonerkirken fordi det var kvelende å være kvinne der, selv om det virkelig var sånn.
Men det hadde jeg sikkert fortsatt å tåle hvis det ikke hadde vært for at jeg sluttet å tro på budskapet kirken underviste om. Det var det at jeg sluttet å tro som gjorde at jeg gikk, ikke at det var vanskelig å leve der. Det føler jeg meg veldig sikker på akkurat nå.

Det går an å tilgi meg selv for dette. Altså at jeg var der såpass lenge og holdt ut det jeg gjorde. Fordi jeg seriøst trodde på det, noe som innebar at jeg trodde det skulle være verdt det i det lange løp.

Jeg kan egentlig ikke skylde på noen av de som plagde meg. Jeg kunne gått når som helst. Men jeg gikk ikke før fordi jeg fremdeles trodde på det. Og om de hadde vært enda verre, så hadde jeg sikkert ikke gått da heller. Før jeg hadde mistet troen.

Det forteller meg noe om meg selv. Jeg er en veldig tålmodig og utholdende person som virkelig klarer å gå trofast og tappert inn for det jeg tror på med hud og hår under de utroligste omstendigheter. Og når jeg mister troen på noe, så klarer jeg å forlate det. Dette kan jeg faktisk leve med. Jeg kan tilogmed være stolt av meg selv for disse egenskapene. Det å kunne være så dønn dedikert overfor det jeg oppriktig tror på med så lite støtte og så lite cred å få liksom, og så lenge. Jeg føler meg sterk og glad for å se meg selv som så ....modig!

Nå som jeg har skjønt at jeg har disse sidene som jeg egentlig syns er ganske fantastiske, så har jeg jo en spennende framtid foran meg. Hva tror jeg på nå? Hva er det jeg vil leve og ånde og virke for nå? Med all denne dedikasjonen og utrettelige trofastheten jeg har skjønt at jeg besitter, så må jeg jo kunne nå hvor langt som helst innen hva som helst jeg setter meg fore. Jeg kan ikke skjønne annet. Jeg har jo noen ting jeg elsker å gjøre, og som jeg brenner veldig for. Det jeg må gjøre istedenfor å ergre meg over at jeg tidligere brant for noe annet, er jo å gå og gjøre de tinga jeg brenner for nå. Livet er liksom dynamisk. Gudene vet hva jeg brenner for om ti år. Men det jeg vet, det er at det jeg brenner for, det kommer jeg til å virkelig kunne stille opp for selvom det ikke alltid er hysterisk morsomt og veldig givende. Og jeg kommer til å gi alt, selvom det kan hende jeg tror noe annet senere i livet. Lidenskapene mine kan virkelig regne med meg. Det føles faktisk veldig bra!

Ja, det var latterlig det jeg trodde. Og man kan jo lure på hvorfor jeg trodde noe så latterlig. Vel, jeg vokste opp i det og fikk det inn med morsmelka. Men jeg trodde på det, og derfor kan jeg stolt leve med at jeg helhjertet ble der helt til jeg slutta å tro på det.


H.
0 Comments



Leave a Reply.

    stemmer fra en annen virkelighet

    Mennesker med bakgrunn fra ulike trossamfunn forteller.
    Vil du også la din stemme bli hørt? Send inn din historie til info(at)hjelpekilden.no

    RSS Feed

    Kategorier

    All
    Addictologiakademiet
    BCC
    Brev Til Mor Og Far
    Den Forente Familie
    Dikt
    Forholdet Til Storsamfunnet
    Guds Menighet
    Jehovas Vitner
    Jesus Revolution
    Karismatiske Trossamfunn
    Mariasøstrene
    Mestre Bruddprosessen
    Mormonerkirken
    Oppvekst
    Pårørende
    Psykiske Etterreaksjoner
    Seksuelle Overgrep
    Skeive Utbrytere
    Smiths Venner
    Veien Inn
    Veien Ut
    Veien Videre

  • Hjem
  • Vårt arbeid
    • Infomateriell >
      • Ditt liv, dine rettigheter
      • Små sko, stor tro
      • Voldsrapport
      • Trang tro?
      • Hva skal vi se etter?
      • Unge ekskluderte
    • Foredrag
    • Politisk arbeid
    • Hjelpetilbud >
      • Digitale samtalegrupper
      • Kafègruppe
      • Samtalegrupper i ditt distrikt
      • Foreldrenettverk
      • Kontaktperson
      • Chat
      • Mentorfamilie
    • Prosjekter >
      • Prosjekt TID
      • Voldsrapport
      • Den usynlige kontrollen
      • Frifall kunstutstilling
      • Podkast: Utbryterne
      • Ditt liv, dine rettigheter
      • Små sko, stor tro
      • Fra offer til ressurs
      • Etter den vanskelige troen
      • Rettighetsworkshop
  • Stemmer
  • Info
    • Info-sider om trossamfunn >
      • Brunstad Christian Church
      • Guds Menighet i Lofoten
      • Mormonerne
      • Jehovas vitner
    • Artikler
    • Faglig
    • Bokomtaler
  • Blogg
  • Om oss
    • Kontakt oss
    • Om oss >
      • Om Hjelpekilden
      • Styret
      • Lokalavdelinger
      • Logo
      • Fargepalett
    • Historikk >
      • Årlige rapporter
      • Historikk
    • Mål og vedtekter >
      • Visjon og hovedmål
      • Vedtekter
      • Etiske retningslinjer
    • Medlemskap
    • Nyhetsbrev
    • Samfunnsnytte
  • Støtt oss