Masteroppgave, "Troen som ble en byrde"
Etter å selv ha erfart vanskene med å være en del av et usunt religiøst miljø på 80-tallet, ble Brith Dybing sterkt engasjert i det manglende hjelpetilbudet for mennesker i religiøse bruddprosesser. Paralellt med sin jobb innen akuttpsykiatrien har hun jobbet med en masteroppgave som ser nærmere på hvilke hjelpetilbud som trengs for mennesker som har brutt med usunne religiøse grupper.
Hvilken hjelp trenger mennesker som har vært med i usunne religiøse miljøer? Dette har vært utgangspunktet for oppgaven som gjennom intervjuer med mennesker som har gått ut av usunne religiøse miljøer belyser både årsakene til at man forlater og hvilke problemer mange har erfart etter bruddet. Oppgaven ser videre på hvilke hjelpetilbud som finnes og hvilke hjelpetilbud intervjuobjektene viser at det er behov for. |
"Mot slutten av nesten alle intervjuene spurte jeg informantene om hvordan de syntes de hadde det nå. Svarene er gjengitt til slutt i kapittel 4.0. Men jeg spurte ikke Inger. Gjennom hele intervjuet kom det bare så altfor klart fram at hun ikke hadde det bra. Hun var bare 16 år da hun forlot menigheten hun hadde vokst opp i. Nå, etter 30 år sa hun at hun hadde det verre enn noensinne, hun hadde bare punktert. Den som heller ikke hadde det bra var Anne. For henne var det 20 år siden bruddet. Det er tankevekkende at de to som har lengst tid siden bruddet også er de som har det vanskeligst i dag. Det er mitt håp at denne oppgaven kan bidra til økt fokus på at det må etableres gode hjelpetilbud snarest mulig." (sitat fra "Troen som ble en byrde") Last ned masteroppgaven her:
| ||