Kreftene bak sosial utfrysning
De elsket henne som sin egen søster, men over natten ble hun behandlet som luft.
Enkelte lukkede trossamfunn har klare regler for tidligere medlemmer. Man skal ikke omgås dem.
Hva er det som driver mennesker til å fryse noen ut? Sosialpsykologi kan gi mange svar på dette. Denne artikkelen vil se nærmere på de drivkrefter som direkte eller indirekte leder til at mennesker fryser ut et annet. Det er også innhentet eksempel fra Knutbys Filadelfiamenighet.
Hvordan ser mennesker seg selv? Fra innsiden eller utsiden?
I følge psykologen George Herbert Mead, så oppfatter de fleste seg utenfra. Han mente at alle mennesker er et resultat av både sine møter med samfunnet og individer. Han opererte med begreper som ”det subjektive/ubevisste selvet” og ”det objektive/bevisste selvet”. Det objektive selvet (det bevisste) kommer i stand ved at vi observerer andres reaksjoner på oss sjøl og lever oss inn i hvordan andre vurderer oss. Dvs. vi speiler oss i andres reaksjoner på oss selv.
Meads etterfølger Herbert Blumer forsøkte å sammenfatte dette i tre trinn:
Hvis vi ved siden av denne modellen har en person som adlyder en religion, og som er fylt av religionens normer, blir det langt lettere å forstå at en person kan gjennomføre utfrysning av en annen. Kanskje vil man i begynnelsen føle at utfrysning er en umenneskelig handling, men med rett påvirkning vil personen til slutt ikke bare synes at utfrysning virker som en rimelig handling, men også anse det som det beste alternativet.
På dette stadiet vil også personen ha begynt å tolke omverdenen etter hva han har lært. Siden deler han dette med andre, og samhandlingen fordypes og verdensbildet blir ensrettet.
Enkelte lukkede trossamfunn har klare regler for tidligere medlemmer. Man skal ikke omgås dem.
Hva er det som driver mennesker til å fryse noen ut? Sosialpsykologi kan gi mange svar på dette. Denne artikkelen vil se nærmere på de drivkrefter som direkte eller indirekte leder til at mennesker fryser ut et annet. Det er også innhentet eksempel fra Knutbys Filadelfiamenighet.
Hvordan ser mennesker seg selv? Fra innsiden eller utsiden?
I følge psykologen George Herbert Mead, så oppfatter de fleste seg utenfra. Han mente at alle mennesker er et resultat av både sine møter med samfunnet og individer. Han opererte med begreper som ”det subjektive/ubevisste selvet” og ”det objektive/bevisste selvet”. Det objektive selvet (det bevisste) kommer i stand ved at vi observerer andres reaksjoner på oss sjøl og lever oss inn i hvordan andre vurderer oss. Dvs. vi speiler oss i andres reaksjoner på oss selv.
Meads etterfølger Herbert Blumer forsøkte å sammenfatte dette i tre trinn:
- Mennesket handler med objekter og mot andre mennesker på grunnlag av hvilken mening objektene eller menneskene har for dem.
- Disse meningene oppstår gjennom samhandling med andre mennesker
- Betydningen håndteres og modifiseres gjennom en tolkningsprosess brukt av aktøren når han møter disse objektene.
Hvis vi ved siden av denne modellen har en person som adlyder en religion, og som er fylt av religionens normer, blir det langt lettere å forstå at en person kan gjennomføre utfrysning av en annen. Kanskje vil man i begynnelsen føle at utfrysning er en umenneskelig handling, men med rett påvirkning vil personen til slutt ikke bare synes at utfrysning virker som en rimelig handling, men også anse det som det beste alternativet.
På dette stadiet vil også personen ha begynt å tolke omverdenen etter hva han har lært. Siden deler han dette med andre, og samhandlingen fordypes og verdensbildet blir ensrettet.
Å bli en del av en gruppe
Mennesket er et flokkdyr. Å ha et trygt sosialt nettverk er et av de mest sentrale menneskelige behov. Hvor viktig er det for et menneske å ikke forlate gruppen?
Boken ”Gruppsykologi” av Arne Sjølund forteller om et eksperiment i en skoleklasse: Alle elever fikk gjøre en test der de siden fikk vite om deres resultat lå på middel score, høy score eller lav score. Så fikk personene gjøre testen på nytt, og trenden var at de som ved første prøve fikk lav score fikk bedre på neste test, de som lå på midten ble liggende på midten, mens de med høy score fikk en noe lavere score ved andre test. Dette kan bety at mennesket har et behov for å ligne de andre i gruppen.
Kan gruppen påvirke et individs tankegang?
Solomon Asch, sosialpsykolog, utførte en test som gikk ut på at en gruppe 7-9 personer fikk sammenligne tre linjer med en annen linje. Oppgaven var å finne ut hvilke av de tre linjene som var like lang som den som sto alene. Alle utenom en person i gruppen hadde på forhånd fått vite hva de skulle svare. Dette var en enkel test, gjennomført på ordentlig ville det vært 1% feilmargin. Men i dette eksperimentet skulle alle i gruppen svare feil med overlegg. Når eksperimentet starter og deltagerne begynte å svare feil, hva gjorde så personen som ikke hadde blitt fortalt hva han skulle svare? Han svarte det samme som de øvrige i gruppen. Dette betyr ikke at han trodde at han tok feil og at gruppen hadde rett. Men det viser behovet for å ikke stikke seg ut fra gruppen. Et individ som har vokst opp i en gruppe, som påstår at en linje er like lang som en annen, til tross for at individet selv synes noe annet, kan dermed innfinne seg med gruppens beslutning og bestemme seg for å følge den. Dette er ikke nødvendigvis noe som oppfattes negativt for personen, men han kan finne en trygghet i det å følge gruppens beslutning.
Boken ”Gruppsykologi” av Arne Sjølund forteller om et eksperiment i en skoleklasse: Alle elever fikk gjøre en test der de siden fikk vite om deres resultat lå på middel score, høy score eller lav score. Så fikk personene gjøre testen på nytt, og trenden var at de som ved første prøve fikk lav score fikk bedre på neste test, de som lå på midten ble liggende på midten, mens de med høy score fikk en noe lavere score ved andre test. Dette kan bety at mennesket har et behov for å ligne de andre i gruppen.
Kan gruppen påvirke et individs tankegang?
Solomon Asch, sosialpsykolog, utførte en test som gikk ut på at en gruppe 7-9 personer fikk sammenligne tre linjer med en annen linje. Oppgaven var å finne ut hvilke av de tre linjene som var like lang som den som sto alene. Alle utenom en person i gruppen hadde på forhånd fått vite hva de skulle svare. Dette var en enkel test, gjennomført på ordentlig ville det vært 1% feilmargin. Men i dette eksperimentet skulle alle i gruppen svare feil med overlegg. Når eksperimentet starter og deltagerne begynte å svare feil, hva gjorde så personen som ikke hadde blitt fortalt hva han skulle svare? Han svarte det samme som de øvrige i gruppen. Dette betyr ikke at han trodde at han tok feil og at gruppen hadde rett. Men det viser behovet for å ikke stikke seg ut fra gruppen. Et individ som har vokst opp i en gruppe, som påstår at en linje er like lang som en annen, til tross for at individet selv synes noe annet, kan dermed innfinne seg med gruppens beslutning og bestemme seg for å følge den. Dette er ikke nødvendigvis noe som oppfattes negativt for personen, men han kan finne en trygghet i det å følge gruppens beslutning.
Drivkraft og rettferdiggjøring
Om et menneske er redd for å bli fryst ut, hvordan kan da dette mennesket selv fryse ut noen?
To grunner: For det første, om denne ikke er med på å fryse ut noen som ikke holder gruppens normer, kan dette lede til at denne selv blir fryst ut – redsel er altså en forklaringsfaktor. For det andre kan en person anse dette som en avgjørelse som ligger utenfor hans kontroll, siden det er Gud eller trossamfunnets ledelse som har tatt denne avgjørelsen. Når en autoritet eller en lærer beordrer noe, kan et menneske bli drevet lang så lenge det finnes en tillit til lederskapet.
I Stanley Milgrams lydighetseksperiment ble det påvist at hvis et menneske gir en ordre, står bak og påtar seg ansvaret, er forsøkspersonen villig til å dele ut det han tror er dødlige elektriske støt mot et annet menneske. Forsøkspersonen la ansvaret over på ledelsen, selv om støtene hadde ført til døden for et annet individ.
Om en organisasjon står bak og oppmuntrer til å fryse ut et menneske på grunn av telogiske grunner, så vil dette veie tyngre enn om det bare var en menneskelig leders ønske.
Personen som har valgt å fryse ut en annen person har nå selv fulgt normene og kommer ubevisst å sette inn kognitive dissonanser. Kognitiv dissonans ( erkjennelsesmessig uoverensstemmelse) innebærer at en person ikke vil være motvillig, men kommer til å forsvare sitt handlingsmønster. En person som har valgt å fryse ut noen kommer til å rettferdiggjøre dette så langt det er mulig. Argumentene behøver ikke å være rasjonelle, så lenge det får personen til å slippe å føle ubehag som følge av sin beslutning. Argumentene i dette tilfellet kan være at personen har valgt å fryse ut en annen fordi det er en kjærlig handling, da personen slik raskt vil innse at han har gjort feil og burde komme tilbake til troen.
To grunner: For det første, om denne ikke er med på å fryse ut noen som ikke holder gruppens normer, kan dette lede til at denne selv blir fryst ut – redsel er altså en forklaringsfaktor. For det andre kan en person anse dette som en avgjørelse som ligger utenfor hans kontroll, siden det er Gud eller trossamfunnets ledelse som har tatt denne avgjørelsen. Når en autoritet eller en lærer beordrer noe, kan et menneske bli drevet lang så lenge det finnes en tillit til lederskapet.
I Stanley Milgrams lydighetseksperiment ble det påvist at hvis et menneske gir en ordre, står bak og påtar seg ansvaret, er forsøkspersonen villig til å dele ut det han tror er dødlige elektriske støt mot et annet menneske. Forsøkspersonen la ansvaret over på ledelsen, selv om støtene hadde ført til døden for et annet individ.
Om en organisasjon står bak og oppmuntrer til å fryse ut et menneske på grunn av telogiske grunner, så vil dette veie tyngre enn om det bare var en menneskelig leders ønske.
Personen som har valgt å fryse ut en annen person har nå selv fulgt normene og kommer ubevisst å sette inn kognitive dissonanser. Kognitiv dissonans ( erkjennelsesmessig uoverensstemmelse) innebærer at en person ikke vil være motvillig, men kommer til å forsvare sitt handlingsmønster. En person som har valgt å fryse ut noen kommer til å rettferdiggjøre dette så langt det er mulig. Argumentene behøver ikke å være rasjonelle, så lenge det får personen til å slippe å føle ubehag som følge av sin beslutning. Argumentene i dette tilfellet kan være at personen har valgt å fryse ut en annen fordi det er en kjærlig handling, da personen slik raskt vil innse at han har gjort feil og burde komme tilbake til troen.
Knyttet til menigheten
For at dette skal kunne fungere, må individene være fast forankret til bevegelsen eller menigheten, slik at press fra omverdenen lettere kan unngås. At samfunnet hevder at det er et det eneste sanne og rette, leder til at det dermed ikke finnes noe av verdi utenfor samfunnet.
Kim Wincent, Filadelfiakirkens leder i Knutby, valgte i en av sine prekener å uttrykke det slik: ”Enten er man med, eller så er man i mot” Dette skaper en sosial problematikk da ønsket om å være lik den øvrige verden avtar, det finnes ingenting å hente. Om personen en dag innser at han ikke deler gruppens trosoppfatning innebærer dette at han har tatt avstand fra sin omverden. Hans venner og bekjentskapskrets kommer til å være, i blant helt, forankret i trossamfunnet, og han kommer pga dette ha problemer med å bryte seg ut. Dette forankrer dem i organisasjonen og hemmer deres vei til lykke om lykken ligger utenfor trossamfunnet.
Barn får ikke alltid den hjelp og den emosjonelle forståelse som et barn trenger. I et annet eksempel fra Filadelfiakirken i Knutby, så mente man at om barnet gråter, så er det opprørsk. Pia Risholm Mothander, lekter i utviklingspsykologi ved Stockholms Universitet, mener at barn kan lære seg å vinne fordeler ved hjelpe av gråt, og at en slik adferd derfor skal motarbeides. Dog, et barn gråter som regel fordi det trenger oppmerksomhet og da skal dette oppfylles av en av foreldrene. Barn kan ikke håndtere sine følelser på samme måte som en voksen, mener hun. Et barn som ikke får trøst av sine foreldre kan bli innadvendt. Else Foss, som har tatt doktorgrad med fokus på trøst og omsorg, mener at man gjennom å ikke trøste sine barn er respektløs mot barnets selvbilde og dermed skader barnets selvfølelse, i blant livet ut. Spørsmålet som da gjenstår er: Hvis en forelder anser at barnets gråt er opprørskhet, hvilken innvirkning vil dette få på barnet? Om et barn som voksen blir introvert, hindres denne fra den samhandlingen som skaper en potensiell bekjentskapskrets utenfor trossamfunnet, som denne kan ty til dersom han forlot trossamfunnet sitt.
Kim Wincent, Filadelfiakirkens leder i Knutby, valgte i en av sine prekener å uttrykke det slik: ”Enten er man med, eller så er man i mot” Dette skaper en sosial problematikk da ønsket om å være lik den øvrige verden avtar, det finnes ingenting å hente. Om personen en dag innser at han ikke deler gruppens trosoppfatning innebærer dette at han har tatt avstand fra sin omverden. Hans venner og bekjentskapskrets kommer til å være, i blant helt, forankret i trossamfunnet, og han kommer pga dette ha problemer med å bryte seg ut. Dette forankrer dem i organisasjonen og hemmer deres vei til lykke om lykken ligger utenfor trossamfunnet.
Barn får ikke alltid den hjelp og den emosjonelle forståelse som et barn trenger. I et annet eksempel fra Filadelfiakirken i Knutby, så mente man at om barnet gråter, så er det opprørsk. Pia Risholm Mothander, lekter i utviklingspsykologi ved Stockholms Universitet, mener at barn kan lære seg å vinne fordeler ved hjelpe av gråt, og at en slik adferd derfor skal motarbeides. Dog, et barn gråter som regel fordi det trenger oppmerksomhet og da skal dette oppfylles av en av foreldrene. Barn kan ikke håndtere sine følelser på samme måte som en voksen, mener hun. Et barn som ikke får trøst av sine foreldre kan bli innadvendt. Else Foss, som har tatt doktorgrad med fokus på trøst og omsorg, mener at man gjennom å ikke trøste sine barn er respektløs mot barnets selvbilde og dermed skader barnets selvfølelse, i blant livet ut. Spørsmålet som da gjenstår er: Hvis en forelder anser at barnets gråt er opprørskhet, hvilken innvirkning vil dette få på barnet? Om et barn som voksen blir introvert, hindres denne fra den samhandlingen som skaper en potensiell bekjentskapskrets utenfor trossamfunnet, som denne kan ty til dersom han forlot trossamfunnet sitt.
Mishandling
Det er ikke uvanlig at medlemmer av lukkede trossamfunn blir utsatt for mishandling i sin familie. Innom behaviorismen (adferdspsykologi) så mener man at gjennom betingelser kan man i prinsippet forme et menneske til hva som helst.
I Filadelfiamenigheten i Knutby forekom fysisk mishandling. Hvordan kan dette påvirke?
John B Watson som var en behavioristisk psykolog, mente at han gjennom betingelser kunne skape redsel og fobier hos mennesker. Et eksperiment han gjorde med et barn på 11 mnd, var å slå på en jernstang. Den høye lyden gjorde barnet redd. Det interessante er at barnet ved dette tilfellet lekte med en rotte som den likte, men etter den vonde lyden, ble den samtidig redd rotten.
Mange tidligere medlemmer har fortalt om hvordan de ble straffet med pryl når de hadde gjort noe som foreldrene syntes gikk mot deres tro. Dette kan lede til at personen knytter de stigma, som alle de utenfor samfunnet står for, med mishandling.
På Redd Barnas hjemmeside skriver Karin Blomgren som jobber med spørsmål rundt barnemishandling, at de mèn som kan følge barnemishandling er svært store. Både barnets intellektuelle og emosjonelle utvikling hemmes, til sammen med selvfølelsen og barnets evne til å kjenne tillit til andre mennesker. Dette er byggestener som individet skal stå på resten av livet.
I Filadelfiamenigheten i Knutby forekom fysisk mishandling. Hvordan kan dette påvirke?
John B Watson som var en behavioristisk psykolog, mente at han gjennom betingelser kunne skape redsel og fobier hos mennesker. Et eksperiment han gjorde med et barn på 11 mnd, var å slå på en jernstang. Den høye lyden gjorde barnet redd. Det interessante er at barnet ved dette tilfellet lekte med en rotte som den likte, men etter den vonde lyden, ble den samtidig redd rotten.
Mange tidligere medlemmer har fortalt om hvordan de ble straffet med pryl når de hadde gjort noe som foreldrene syntes gikk mot deres tro. Dette kan lede til at personen knytter de stigma, som alle de utenfor samfunnet står for, med mishandling.
På Redd Barnas hjemmeside skriver Karin Blomgren som jobber med spørsmål rundt barnemishandling, at de mèn som kan følge barnemishandling er svært store. Både barnets intellektuelle og emosjonelle utvikling hemmes, til sammen med selvfølelsen og barnets evne til å kjenne tillit til andre mennesker. Dette er byggestener som individet skal stå på resten av livet.
En grunnleggende regel i lukkede trossamfunn når det gjelder påvirkning, er den hierarkiske oppbyggingen, som i blant ses på som teokratisk. Man skal ikke stille spørsmål ved de som leder organisasjonen, siden de anses som ufeilbare. Denne oppfatningen er noe som barn i sekter vokser opp med. Slik var også tilfellet i Knutby. Uten å gå for mye inn i ”Knutby-saken”, så var det presten, samt Kristi Brud som styrte og deres ord var menighetens lov. Disse skulle vises stor respekt siden de var tilsatt av Gud. Å stille spørsmål ved dem ville dermed være en opprørsk handling mot Gud. Å ikke stille spørsmål ved Guds talsmenn setter en standard for personens tankesett.
I Knutbys Filadelfiamenighet hadde alle individer innsyn i hverandres liv, noe som gjorde det vanskelig for noen å gjøre noe i skjul. For medlemmer oppstår det en problematikk når disse vil leve et annet liv enn det samfunnet tilbyr. Deres eneste alternativ er da å gjøre dette i smug, noe som vil være vanskelig, siden de resterende medlemmer aktivt sørger for at trossamfunnets vedtekter opprettholdes. Tidligere medlemmer har fortalt at de ikke bare er blitt møtt med motstand når de trosser vedtektene, men at de også er blitt forfulgt og spionert på. Hvis man ikke våger å stå i mot presset fra menigheten, vil personen bli helt eller delvis hemmet.
I Knutbys Filadelfiamenighet hadde alle individer innsyn i hverandres liv, noe som gjorde det vanskelig for noen å gjøre noe i skjul. For medlemmer oppstår det en problematikk når disse vil leve et annet liv enn det samfunnet tilbyr. Deres eneste alternativ er da å gjøre dette i smug, noe som vil være vanskelig, siden de resterende medlemmer aktivt sørger for at trossamfunnets vedtekter opprettholdes. Tidligere medlemmer har fortalt at de ikke bare er blitt møtt med motstand når de trosser vedtektene, men at de også er blitt forfulgt og spionert på. Hvis man ikke våger å stå i mot presset fra menigheten, vil personen bli helt eller delvis hemmet.
Betydningen av å forstå
Å forstå hvorfor medlemmer i lukkede trossamfunn fryser ut medlemmer som har forlatt, kan være viktig. Ikke bare for å forstå hvordan en slik gruppe fungerer, men også for å kunne hjelpe et individ forebygging, for eksempel i skolen. Man må forstå at mennesker har blitt ført i en tenkemåte som de ikke våger å stille spørsmål ved. Å selv forstå redselen en avhopper gjennomgår er uvurderlig for å kunne hjelpe denne.