Lojalitet - uten håp om evig liv?
Når man ikke lenger kan håpe på et evig liv, hvordan blir livet som et av Jehovas vitner?
Sentralt i Jehovas vitners tro er følgende
1. Håpet om evig liv på en paradisisk jord
2. Elske Jehova (Gud) av hele ditt hjerte
3. Være lojal mot organisasjonen
Håpet om evig liv gjør at de velger bort en del goder i dette livet, som trening, å få barn, gifte seg, skille seg, eller en karriere. Hvor mye man velger å ofre for sin tro kan variere. Men hva er man villig til å ofre når man ikke lenger har et håp om evig liv?
Organisasjonen gir veiledning om hvordan du best kan vise kjærligheten for Jehova. Det kan bety at du må følge reglene for ordningen med utstøtelse og bryte kontakten med et familiemedlem som ikke lever i henhold til de regler som gjelder for øyeblikket. Familiebånd er underordnet bånd til Jehova og organisasjonen, men organisasjonen gjør seg til talsmann for hva Gud ønsker.
For å finne ut hvilke motiver som driver en person til å foreta valg, la oss gjøre et lite tankespill: Hvordan ville det være hvis man ikke lenger hadde noe håp et evig liv på en paradisisk jord?
Ville medlemmene da fortsatt å forbli lojal mot organisasjonen? Ville et av Jehovas vitner avstått fra kontakt med et familiemedlem dersom dette livet var det eneste livet man hadde? Ville man fortsette å elske Jehova og følge Organisasjonens regler fra punkt til prikke, selv om man ikke ble belønnet med et evig liv?
Jehovas vitner tror at deres levemåte - å følge organisasjonens råd om ulike problemstillinger - er den beste for mennesket. I så fall bør vi gjøre det selv uten et håp om evig liv - fordi levemåten er den beste i alle tilfeller.
For hva er viktigst?
- Evig liv?
- Kjærligheten til Jehova?
- Organisasjonens prinsipper?
Hvis et Jehovas Vitne ville rangere dette etter hva som er mest viktig, hvordan ville rekkefølgen være? Og hvor ville familiebånd havne?
Sannsynligvis er svaret at kjærligheten til Jehova er det viktigste. Den kommer foran familiemedlemmene. Men problemet er at organisasjonen snakker om hvordan denne kjærligheten skulle se ut, og da burde man jo sette organisasjonen fremst, burde man ikke?
Og hvordan kan man si at kjærligheten til Jehova er viktigst hvis den er betinget med et løfte om å få evig liv? Er det ekte kjærlighet da? Vil kjærligheten se likens ut, selv om det ikke fantes et løfte om evig liv?
Dette er et spørsmål det kan være nyttig å reflektere over siden Jehovas Vitner ofrer mye i sitt virke, også kontakten med utstøtte familiemedlemmer.
Psykolog Marianne Englund 14.10.2011
(oversatt og publisert med tillatelse fra forfatteren)
Presentasjon av forfatteren
Link til original artikkel i Hjälpkällan
Diskuter artikkelen i vårt forum
Sentralt i Jehovas vitners tro er følgende
1. Håpet om evig liv på en paradisisk jord
2. Elske Jehova (Gud) av hele ditt hjerte
3. Være lojal mot organisasjonen
Håpet om evig liv gjør at de velger bort en del goder i dette livet, som trening, å få barn, gifte seg, skille seg, eller en karriere. Hvor mye man velger å ofre for sin tro kan variere. Men hva er man villig til å ofre når man ikke lenger har et håp om evig liv?
Organisasjonen gir veiledning om hvordan du best kan vise kjærligheten for Jehova. Det kan bety at du må følge reglene for ordningen med utstøtelse og bryte kontakten med et familiemedlem som ikke lever i henhold til de regler som gjelder for øyeblikket. Familiebånd er underordnet bånd til Jehova og organisasjonen, men organisasjonen gjør seg til talsmann for hva Gud ønsker.
For å finne ut hvilke motiver som driver en person til å foreta valg, la oss gjøre et lite tankespill: Hvordan ville det være hvis man ikke lenger hadde noe håp et evig liv på en paradisisk jord?
Ville medlemmene da fortsatt å forbli lojal mot organisasjonen? Ville et av Jehovas vitner avstått fra kontakt med et familiemedlem dersom dette livet var det eneste livet man hadde? Ville man fortsette å elske Jehova og følge Organisasjonens regler fra punkt til prikke, selv om man ikke ble belønnet med et evig liv?
Jehovas vitner tror at deres levemåte - å følge organisasjonens råd om ulike problemstillinger - er den beste for mennesket. I så fall bør vi gjøre det selv uten et håp om evig liv - fordi levemåten er den beste i alle tilfeller.
For hva er viktigst?
- Evig liv?
- Kjærligheten til Jehova?
- Organisasjonens prinsipper?
Hvis et Jehovas Vitne ville rangere dette etter hva som er mest viktig, hvordan ville rekkefølgen være? Og hvor ville familiebånd havne?
Sannsynligvis er svaret at kjærligheten til Jehova er det viktigste. Den kommer foran familiemedlemmene. Men problemet er at organisasjonen snakker om hvordan denne kjærligheten skulle se ut, og da burde man jo sette organisasjonen fremst, burde man ikke?
Og hvordan kan man si at kjærligheten til Jehova er viktigst hvis den er betinget med et løfte om å få evig liv? Er det ekte kjærlighet da? Vil kjærligheten se likens ut, selv om det ikke fantes et løfte om evig liv?
Dette er et spørsmål det kan være nyttig å reflektere over siden Jehovas Vitner ofrer mye i sitt virke, også kontakten med utstøtte familiemedlemmer.
Psykolog Marianne Englund 14.10.2011
(oversatt og publisert med tillatelse fra forfatteren)
Presentasjon av forfatteren
Link til original artikkel i Hjälpkällan
Diskuter artikkelen i vårt forum