Helsepolitisk arbeid rettet mot avhopperproblematikk
Hjelpeapparatets håndtering av religiøse problemstillinger og avhopperproblematikk går hånd i hånd med myndighetenes prioritering av dette problemområdet. Hvordan har Norges helsepolitiske arbeid rettet mot avhopperproblematikk endret seg det siste tiåret?
Redd Barnas Go-On prosjekt; 2000-2002
Utgangspunktet var at en gruppe unge mennesker hadde gått ut av ”The Family”, deres historier ble ”sett” og tatt på alvor. Prosjektet ble et rettighetsprosjekt som tok utgangspunkt i barn og unges rettigheter slik de er utformet i norsk lov og i FN`s barnekonvensjon, og det hadde et tredelt formål:
• Etablere en instans som kan gi praktisk hjelp til barn og unge som har brutt ut av isolerte trossamfunn.
• Produsere og videreformidle pålitelig kunnskap og kjennskap til problemområdet.
• På bakgrunn av erfaring med feltet vurdere behovet for skolering og opplæring for at skoler og det vanlige hjelpeapparatet kan ivareta disse unges behov og rettigheter.
Et viktig tema ble aktualisert; forholdet mellom hva foreldrene kan bestemme og hva som bestemmes av staten. Spesielt når det gjelder enkelte kristne privatskoler har det sistnevnte forholdet blitt satt på spissen. Noen religiøse grupper bruker religionsfriheten til å legitimere sin egen behandling av barn og unge som ikke følger ”den rette vei”, hevdet prosjektleder og advokat Turid Berger. I en situasjon med så ulike virkelighetsbilder kan de formelle reglene være et viktig utgangspunkt. De gir retningslinjer. De gir også begrensninger som man må holde seg innenfor – uansett gudsbilde og tro.
I november 2001 fulgte en erfaringskonferanse som førte til rekruttering av en bred offentlig deltagelse.
Prosjektet avslørte at vi i Norge har liten kunnskap om barn som vokser opp i denne typen trossamfunn. Erfaringene fra prosjektarbeidet viste grove alvorlige brudd på barns rettigheter, og det kom tydelig frem at barn og unge som bryter ut av isolerte trossamfunn har et stort hjelpebehov innenfor en rekke områder slik som skole, helse, økonomi, bolig og arbeid.
Redd Barnas rapport "Til tross for tro" 2005
Etter pilotprosjektet Go-On fikk Redd Barna midler til å utarbeide en erfaringsrapport som sto klar i 2005; ”Til tross for tro. Beretninger om å vokse opp i isolerte trossamfunn.”
Rapporten var en videreføring av Go-On prosjektet, og var med på å bidra til at personer som har vokst opp i isolerte trossamfunn fikk fortalt sine historier. Rapporten ga mye informasjon om barns oppvekstvilkår i isolerte trossamfunn. Kjernen i de unges fortellinger om sin oppvekst og utvikling, var konsekvensene av isolasjon og avsondring fra samfunnet rundt. Den viste hvordan en rekke barn og unge hadde blitt fratatt sin barndom og som manglet skolegang når de gikk ut i storsamfunnet. Et annet fellestrekk var engstelsen for å fortelle og frykten for ikke å bli forstått eller trodd etter bruddet.
"Sektrapporten" av 2008
Denne rapporten ble etterfulgt av at Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) ga Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i oppdrag å kartlegge eksisterende kunnskap om religiøse grupper, identifisere hjelpebehovet for de som bryter med gruppene, samt foreslå tiltak og videre forskning. Dette arbeidet resulterte i en rapport i 2008: ”Religiøse grupper og bruddprosesser. Kunnskapsstatus, erfaringer og hjelpebehov”.
Følgende forslag ble anbefalt (s 174):
Det påpekes at det bør tenkes langsiktig på å bygge opp kunnskap om religion og religiøsitet i hjelpeapparatet, noe som ikke bare gjelder kristendom, men også om de andre store religionene og de ulike religiøse gruppene som finnes innenfor disse. Det er naturlig å samarbeide med forskningsinstitusjoner som universiteter, høyskoler og med ressurser innenfor filosofi og etikk. Det er viktig at arbeidet er flerfaglig.
RVTS Vest 2009: kompetansetiltak og veiledning
Det er nå blitt en helsepolitisk prioritering at det ordinære hjelpeapparatet skal bli i bedre stand til å møte mennesker med traumatiske opplevelser knyttet til religiøse miljøer og avhopperproblematikk. Det regionale ressurssenter om vold,
traumatisk stress og selvmordsforebygging avdeling Vestlandet, (RVTS Vest) får derfor i 2009 oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet med å utarbeide kompetansehevende tiltak og veiledningstilbud innen feltet religiøse bruddprosesser. Helse- og omsorgsdepartementet er oppdragsgiver i dette prosjektet. I dette arbeidet blir problemstillingene utvidet til å omfatte andre religioner og trossystemer enn den kristne. Menneskerettighetene blir satt som ramme for diskusjonene og retningsgivende for praksis.
Dette resulterte i en rapport i 2011; «Religiøse grupper og bruddprosesser; kompetansetiltak og veiledning»
Et viktig funn var synet på problemområdet innen hjelpeapparatet: Hvordan håndterer hjelpeapparatet religiøse problemstillinger og avhopperproblematikk? Siden det ikke har vært en prioritering fra myndighetenes side, har problemområdet lenge blitt oppfattet som at en ikke må involvere seg. Likevel har flere kommuner bekostet kursing av ansatte for å øke kompetansen innen feltet.
Hva kan være de ulike regionale RVTS'enes rolle i kompetansehevende tiltak?
Man ser for seg at RVTS vil kunne spille en rolle mht å samordne eller koordinere et veiledningstilbud for hjelpetjenestene på feltet. Konkret har RVTS Vest tatt initiativ til å etablere en permanent regional veiledningsgruppe som er tverrfaglig sammensatt av fagpersoner med betydelig kompetanse innen feltet. Denne gruppen kan veilede og konsultere i enkeltsaker.
Det anbefales videre at de øvrige RVTS-sentrene gjennomfører en lignende kartleggingsundersøkelse, både for å få kjennskap til kompetanse- og veiledningsbehov i sin region men også for å få oversikt over ressurser med tanke på å bygge nettverk.
I en undersøkelse Hjelpekilden har gjort framkommer det at ingen øvrige RVTS-sentra har gjennomført lignende kartleggingsundersøkelse, og det mangler også både en evaluering av arbeidet som er gjort, samt en beslutning fra Helse- og Omsorgsdepartementet på om RVTS-sentrene skal ha kompetanseheving rundt religiøse bruddprosesser som et eksplisitt tema. Det vil derfor falle seg naturlig at Hjelpekilden vil ta initiativ til samarbeid med RVTS-sentrene om disse problemstillingene, noe vi starte å jobbe med straks vi har fått tilskudd til drift av Hjelpekilden.
Hilde Langvann, 4/12-2012
Tanker rundt denne artikkelen? Send meg en mail!
Et forsømt område innen psykisk helsearbeid
Les andre artikler
Hjelpekilden og politisk arbeid
Bakgrunn for etablering av Hjelpekilden
Eksterne lenker:
http://www.rvts.no/
http://vest.rvts.no/
http://nkvts.no
Redd Barnas Go-On prosjekt; 2000-2002
Utgangspunktet var at en gruppe unge mennesker hadde gått ut av ”The Family”, deres historier ble ”sett” og tatt på alvor. Prosjektet ble et rettighetsprosjekt som tok utgangspunkt i barn og unges rettigheter slik de er utformet i norsk lov og i FN`s barnekonvensjon, og det hadde et tredelt formål:
• Etablere en instans som kan gi praktisk hjelp til barn og unge som har brutt ut av isolerte trossamfunn.
• Produsere og videreformidle pålitelig kunnskap og kjennskap til problemområdet.
• På bakgrunn av erfaring med feltet vurdere behovet for skolering og opplæring for at skoler og det vanlige hjelpeapparatet kan ivareta disse unges behov og rettigheter.
Et viktig tema ble aktualisert; forholdet mellom hva foreldrene kan bestemme og hva som bestemmes av staten. Spesielt når det gjelder enkelte kristne privatskoler har det sistnevnte forholdet blitt satt på spissen. Noen religiøse grupper bruker religionsfriheten til å legitimere sin egen behandling av barn og unge som ikke følger ”den rette vei”, hevdet prosjektleder og advokat Turid Berger. I en situasjon med så ulike virkelighetsbilder kan de formelle reglene være et viktig utgangspunkt. De gir retningslinjer. De gir også begrensninger som man må holde seg innenfor – uansett gudsbilde og tro.
I november 2001 fulgte en erfaringskonferanse som førte til rekruttering av en bred offentlig deltagelse.
Prosjektet avslørte at vi i Norge har liten kunnskap om barn som vokser opp i denne typen trossamfunn. Erfaringene fra prosjektarbeidet viste grove alvorlige brudd på barns rettigheter, og det kom tydelig frem at barn og unge som bryter ut av isolerte trossamfunn har et stort hjelpebehov innenfor en rekke områder slik som skole, helse, økonomi, bolig og arbeid.
Redd Barnas rapport "Til tross for tro" 2005
Etter pilotprosjektet Go-On fikk Redd Barna midler til å utarbeide en erfaringsrapport som sto klar i 2005; ”Til tross for tro. Beretninger om å vokse opp i isolerte trossamfunn.”
Rapporten var en videreføring av Go-On prosjektet, og var med på å bidra til at personer som har vokst opp i isolerte trossamfunn fikk fortalt sine historier. Rapporten ga mye informasjon om barns oppvekstvilkår i isolerte trossamfunn. Kjernen i de unges fortellinger om sin oppvekst og utvikling, var konsekvensene av isolasjon og avsondring fra samfunnet rundt. Den viste hvordan en rekke barn og unge hadde blitt fratatt sin barndom og som manglet skolegang når de gikk ut i storsamfunnet. Et annet fellestrekk var engstelsen for å fortelle og frykten for ikke å bli forstått eller trodd etter bruddet.
"Sektrapporten" av 2008
Denne rapporten ble etterfulgt av at Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) ga Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i oppdrag å kartlegge eksisterende kunnskap om religiøse grupper, identifisere hjelpebehovet for de som bryter med gruppene, samt foreslå tiltak og videre forskning. Dette arbeidet resulterte i en rapport i 2008: ”Religiøse grupper og bruddprosesser. Kunnskapsstatus, erfaringer og hjelpebehov”.
Følgende forslag ble anbefalt (s 174):
- Utarbeide kunnskap om omfanget av personer som bryter ut av religiøse grupper og har behov for hjelp.
- Utarbeide oversikter over ulike personer og miljøer som kan gi hjelp og støtte til utmeldte (kan legges ut på nett, eller brosjyre).
- Øke kompetansen om religiøse miljøer og avhopperproblematikk i det ordinære hjelpeapparatet ved kurs og seminarer. Dette gjelder både for barnevern, barnehager, helsetjenesten, psykisk helsevern, politi og skoler.
- Psykologer og terapeuters kunnskap om religion må økes og det må tilbys rådgivning, veiledning og terapi til medlemmer i religiøse grupper og avhoppere fra religiøse grupper.
- Gi tilbud om veiledning til familier som er preget av bruddet etter at ungdom har gått inn i religiøse grupper. I tillegg gi familieveiledning når ungdom har brutt fra religiøse grupper og gjenforenes med familien, og når barn/ungdom fremdeles er i religiøse grupper.
- Gi informasjon om tvangsekteskapsloven til miljøer som foretrekker å arrangere ekteskap innenfor den religiøse gruppen.
- Kunnskap om exit problematikk må sterkere inn i teologi og diakonistudier.
- Dialogarbeidet må utvides slik at også ikke-statskirkelige miljøer dras med. En må arbeide dialogisk inn mot trossamfunn i kommunene, men også inn mot antisektgrupperinger, for å dempe konfliktnivå og polarisering. I dialogarbeidet må en også trekke med relevante sekulære miljøer for å bygge respekt på tvers.
- Det bør utvikles kunnskap og tiltak (eventuelt kontakttelefon) overfor mennesker som bryter med ikke-kristne trossamfunn slik som sikher, muslimer og buddhister. Disse miljøene har vi lite kunnskap om. Det gjelder spesielt de interne religiøse gruppene i muslimske eller buddhistiske og andre miljøer. Vi kjenner ikke til bevegelsene av personer mellom disse og hva det innebærer av konsekvenser å forlate sin religiøse gruppe eller tro for å gå inn i en annen.
- De miljøer som i dag gir hjelp til utmeldte fra kristne trossamfunn bør støttes og få økt sin kompetanse.
- Det bør utvikles et filosofisk basert tilbud som gir moralsk/etisk veiledning og hjelp til å takle erkjennelsesmessige problemer for personer som mister sin religiøse tro, og hvor det ikke er naturlig å gå til sjelesorg.
- Det bør gis informasjon om menneskerettigheter og humanistiske verdier til de religiøse gruppene som har en sterk ”vi-dem” tenkning. Det må klargjøres om konsekvenser av et hierarkisk menneskesyn hvor det skilles sterkt mellom vantro og troende. Det gjelder også miljøer som er ikke-kristne.
- Det bør være styrket kontroll av det som har vart omtalt som friskoler. Som et generelt tiltak fra storsamfunnet bør private religiøse skoler følges nøye opp for å sikre barns rettigheter.
- I det videre arbeidet med religiøse grupper og bruddprosesser må en fokusere mer på multikulturelle problemstillinger.
Det påpekes at det bør tenkes langsiktig på å bygge opp kunnskap om religion og religiøsitet i hjelpeapparatet, noe som ikke bare gjelder kristendom, men også om de andre store religionene og de ulike religiøse gruppene som finnes innenfor disse. Det er naturlig å samarbeide med forskningsinstitusjoner som universiteter, høyskoler og med ressurser innenfor filosofi og etikk. Det er viktig at arbeidet er flerfaglig.
RVTS Vest 2009: kompetansetiltak og veiledning
Det er nå blitt en helsepolitisk prioritering at det ordinære hjelpeapparatet skal bli i bedre stand til å møte mennesker med traumatiske opplevelser knyttet til religiøse miljøer og avhopperproblematikk. Det regionale ressurssenter om vold,
traumatisk stress og selvmordsforebygging avdeling Vestlandet, (RVTS Vest) får derfor i 2009 oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet med å utarbeide kompetansehevende tiltak og veiledningstilbud innen feltet religiøse bruddprosesser. Helse- og omsorgsdepartementet er oppdragsgiver i dette prosjektet. I dette arbeidet blir problemstillingene utvidet til å omfatte andre religioner og trossystemer enn den kristne. Menneskerettighetene blir satt som ramme for diskusjonene og retningsgivende for praksis.
Dette resulterte i en rapport i 2011; «Religiøse grupper og bruddprosesser; kompetansetiltak og veiledning»
Et viktig funn var synet på problemområdet innen hjelpeapparatet: Hvordan håndterer hjelpeapparatet religiøse problemstillinger og avhopperproblematikk? Siden det ikke har vært en prioritering fra myndighetenes side, har problemområdet lenge blitt oppfattet som at en ikke må involvere seg. Likevel har flere kommuner bekostet kursing av ansatte for å øke kompetansen innen feltet.
Hva kan være de ulike regionale RVTS'enes rolle i kompetansehevende tiltak?
- RVTS`ene må selv øke sin generelle kompetanse på feltet religiøse bruddprosesser for å kunne gi veiledning. Det må innbefatte betydning av religiøs tro i folks liv, forståelse av tilværelse i religiøse lukkede miljøer, traumatiserende brudd og hjelpebehov.
- Tilby temadager/ seminarer med vekt på å forstå det potensielt traumatiserende i disse situasjonene, og utvikle/ dele litteratur og ressursoversikter.
- Koble profesjoner på tvers av tjenester for å skape felles arenaer og eventuelt samarbeide med relevante regionale/ nasjonale fagmiljøer ved høyskoler og universitet.
- Tilby medvirkning i nettverksbygging og utveksling av erfaringer fra praksisfeltet for å styrke kvaliteten på hjelpetilbud. Flerfaglig tilnærming nødvendig.
- Styrke regionalt arbeid med etablering av familieperspektiv og fokusere på tverrfaglig samarbeid i saker med æresrelatert vold, tvang, kontroll og trusler om tvangsgifte gjennom etablering av lokale tematiske nettverk og bidra i utvikling av metoder for dialog med foreldre/øvrig familie.
- Øke oppmerksomhet på også gutter sin situasjon i tillegg til jentenes når det handler om kontroll, tvang og æresrelatert vold/ tvangsgifte.
- Øke oppmerksomhet og kunnskap rundt homofile, lesbiske og transseksuelle sin situasjon i religiøse sammenhenger
- Øke oppmerksomhet om betydning av seksuell legning i tilknytning til asyl- og flyktningesituasjon.
Man ser for seg at RVTS vil kunne spille en rolle mht å samordne eller koordinere et veiledningstilbud for hjelpetjenestene på feltet. Konkret har RVTS Vest tatt initiativ til å etablere en permanent regional veiledningsgruppe som er tverrfaglig sammensatt av fagpersoner med betydelig kompetanse innen feltet. Denne gruppen kan veilede og konsultere i enkeltsaker.
Det anbefales videre at de øvrige RVTS-sentrene gjennomfører en lignende kartleggingsundersøkelse, både for å få kjennskap til kompetanse- og veiledningsbehov i sin region men også for å få oversikt over ressurser med tanke på å bygge nettverk.
I en undersøkelse Hjelpekilden har gjort framkommer det at ingen øvrige RVTS-sentra har gjennomført lignende kartleggingsundersøkelse, og det mangler også både en evaluering av arbeidet som er gjort, samt en beslutning fra Helse- og Omsorgsdepartementet på om RVTS-sentrene skal ha kompetanseheving rundt religiøse bruddprosesser som et eksplisitt tema. Det vil derfor falle seg naturlig at Hjelpekilden vil ta initiativ til samarbeid med RVTS-sentrene om disse problemstillingene, noe vi starte å jobbe med straks vi har fått tilskudd til drift av Hjelpekilden.
Hilde Langvann, 4/12-2012
Tanker rundt denne artikkelen? Send meg en mail!
Et forsømt område innen psykisk helsearbeid
Les andre artikler
Hjelpekilden og politisk arbeid
Bakgrunn for etablering av Hjelpekilden
Eksterne lenker:
http://www.rvts.no/
http://vest.rvts.no/
http://nkvts.no