Guds Menighets skole

1992: Etablering av skole i Vikten
Guds menighet har drevet egne skoler siden tidlig av sin virksomhet, både i Danmark, Canada, USA og i Norge. I Lofoten ble det drevet egen skole fram til 1939, da skolen ble tvunget nedlagt pga økonomi.

Endring i lovverket banet vei for ny etablering av skole drevet av Guds menighet. Revisjon av privatskoleloven i 1985 førte til at det nå var nødvendig å oppfylle en av tre vilkår for å kunne etablere skole
1. Det finnes ikke offentlig skoletilbud i området
2. Man ønsker alternativ pedagogikk
3. Man har alternative livssyn

I tillegg til endringer i privatskoleloven ga mønsterplanen av 1987 menigheten bedre grunnlag for å kunne etablere skole.

Etter ti års forberedelser åpnet GM sin første skole i Lofoten, i Vikten i 1992. Skolen hadde 34 elever ved oppstart.  I følge leder for skolen, Berner Nygård, bygde skolen på mønsterplanens intensjoner, samtidig som de la vekt på det kristne grunnsynet de bygger sin lære på.

1994: Nei til privatskole i Ørsnes
Etter oppstart av skole i Vikten var turen kommet til Ørsnes. Skolestyret i Vågan kommune behandlet søknad fra Guds Menighet om å starte egen skole i desember 1993, noe som utløste mye debatt i lokalsamfunnet. Guds Menighets elever på den offentlige skolen utgjorde 2/3 av elevegrunnlaget i Ørsnes skole, noe som ville bety faren for nedleggelse av Ørsnes skole. Guds Menighets motargument var at skolen var for liten og at kommunen i lang tid hadde forsømt utbygging av skolen og forbedring av kvaliteten av skoletilbudet. I følge menighetens leder Rainer Stokvik var kommunens nedpriortitering av utbygging av ørsnes skole utløsende faktor for privatskoletanken. Kommunen på sin side hevdet at utbyggingen av Ørsnes skole hadde blitt satt på hold pga Guds Menighets planer om å starte egen skole. Signalene fra stortinget var for Guds Menighet at privatskoletanken sto sterkt når man ønsket å starte skole av private overbevisninger, noe neste års budsjett på hele 70 millioners økning til posten for privatskolen viste.

Både skolestyret og departementet sa nei til søknaden i 93, og saken ble anket. 

I årene som fulgte var det stadig debatt rundt privatskoleloven og muligheten for kristne trossamfunn å etablere egne skoler. Stortingsrepresentant Thomas Norvoll uttalte i 1995 at som representant i Kirke, Utdanning og Forskningskomiteen ville Arbeiderpartiet jobbe med å få endret privatskoleloven slik at man fjernet det tredje vilkåret for å kunne etablere privatskole, livssyn. Flertallet i komiteen bestående av representanter for Ap, Sv og Sp la derfor fram en innstilling om revisjon av grunnskole- og privatskoleloven, der det kreves strengere lovpraksis og innstramming av muligheten for oppretting av nye privatskoler. Hovedargumentet til Norvoll og komiteen var faren for at en skole i regi av et trossamfunn vil føre til isolering av barna fra samfunnet, og at privatskolene var i konflikt med grunnskole-, barneverns- og grunnskoleloven. Innstillingen førte ikke fram til endring.

1998: Ja til privatskole i Ørsnes
Guds Menighet sendte inn ny søknad om skole, som også ble avslått av skolestyret og formansskapet i Vågan. Menigheten sendte en delegasjon til Oslo og hadde møte med statsråd Jon Lilletun i forbindelse med anken som på ny ble sendt til Kirke og Undervisningsdepartementet. Departementet ga i 1998 tillatelse til etablering av privat grunnskole på Ørsnes. Formannsskapet og skolestyret i Vågan sendte inn klage på avgjørelsen, men vedtaket ble opprettholdt.

I forkant hadde medlemmene av GM nektet å sende barna sine til den offentlige skolen, og ville heller undervise dem hjemme. De henviste til foreldres rett til å undervise sine egne barn og til menneskerettighetenes som skal sikre fri religionsutøvelse.

Vedtaket førte til at Ørsnes skole ble nedlagt i 1999. 


Kilder: 
Medieoppslag om skolesaken

Lenke til Ørsnes skole

tilbake

Debatt etter etablering av skolen på Ørsnes
Det var mye debatt rundt skolesaken i 98 og 99, og saken ble tatt opp i Stortinget under spørretimene ved fire tilfeller av stortingsrepresentant Thomas Norvoll. Norvolls henvendelser til Stortinget gjaldt riktigheten av å gi statsstøtte til privatskoler i GMs regi i lys av mediesaker rundt trossamfunnet, og om hvordan barnas rettigheterkunne bl i sikret. Statsråd Lilletuns motargument var at foreldreretten var styrende, i tillegg til å henvise til lovverket. Her er noen av Lilletuns svar:

Høvet til å etablere private skular av religiøse grunnar er prinsipielt forankra i foreldrerett og religionsfridom. Foreldre har rett til å velje oppseding for barna sine. Privatskulelova opnar for at dei på bestemte vilkår kan få statstilskot til å opprette private skular som gir oppseding på eit anna livssynsgrunnlag enn den offentlege skulen.

I denne saka har vi i godkjenningsbrevet av 23. desember 1998 stilt ein del krav for godkjenning av Guds Menighet Grunnskole. Det er m.a. understreka sterkt at skulen skal hente impulsar og stimulans frå lokalsamfunnet, medverke til at elevane kan delta i eige lokalmiljø og stimulere til samarbeid og dialog med eit mangfald av lokale instansar og organisasjonar som arbeider med tiltak for barn og unge i kommune

Fra Stortingets Spørretime:
Spørretime 1: 29/1-98: Om riktigheten av statlig støtte til Guds Menighet gjennom overføringer til privatskoler i Flakstad og Vågan, i lys av overgrep mot personer utstøtt fra menigheten.

Spørretime 2 20/1-99 Om godkjennelsen av en søknad om privat grunnskole for Guds Menighet i Ørsnes i Lofoten, som fører til at den kommunale grunnskolen blir lagt ned

Spørretime 3: 27/1-99: Om at Vågan kommune enstemmig har påklagd departementets avgjørelse om å la Guds Menighet få opprette en privat grunnskole på Ørsnes

Spørretime 4: 11/2-99 Om Guds Menighets privatskole på Ørsnes i Vågan, og å sikre barnas rettigheter etter FNs barnekonvensjon til å søke, motta og utbre informasjon og ideer av ethvert slag

Skolen i dag, problemstillinger
Skolen har 48 elever fra 1- 10. klasse, 10 lærere og en egen, tilpasset læreplan. De viktigste unntakene fra L97 er behandlingen av rus, samlivsspørsmål, seksualitet, samfunnsfag og andre religioner (se kap.6.1). I Lofoten bor det 25 000 mennesker. At en menighet med drøyt 400 medlemmer har to privatskoler, ni mil fra hverandre, innebærer ei stor økonomisk og sosial utfordring. GM må stå for 15% av driften, og nesten 100% av investeringene. Den andre utfordringen ligger i den nye skolens innhold. Skolesjefen i Flakstad, Jarle Jakobsen, hevder at menighetens barn trolig har et bedre pedagogisk tilbud enn de andre barna. Mette Heiberg, tidligere rektor ved skolen på Ørsnes, samtykker. Det er nok å nevne stikkord som engasjement, motivasjon, verdi og interessefellesskap mellom skole og hjem. Likevel er hun motstander av en privatskole. Det blir for isolert, hevder hun. GM stenger seg inne, og det kan ikke være til barnets beste. Skolen var det eneste faste møtestedet mellom menighetens barn og resten av samfunnet. Rektor med den nye skolen, Frode Stokvik, bedyrer at de ønsker å finne sosiale treffpunkter for å opprettholde kontakt med omverdenen, men at det foreligger noen konkrete planer ennå. I etterkant ble den offentlige skolenpå Ørsnes lagt ned. GM fikk da kritikk for å ha vært årsak til det. Ifølge Tveiterås var kritikken urimelig. Kommunen er i en vanskelig økonomisk situasjon, og skolen ville blitt nedlagt uansett. Departementet mener dessuten at hensynet til skolenedleggelse ikke kan være avgjørende, hvis ikke vil ikke privatskoleloven gjelde i distriktene.

Les videre om GM og skolen i S. Solberg: "Guds menighet på Ørsnes, hvem er de, hva tror de?"