Guds Menighets historie

1883-1891 Etableringen ved Aanen Reinertsen
Aanen Reinertsen ble født i Mandal i 1852, og fikk en streng religiøs oppdragelse. Han reiste til sjøs som 17-åring, mønstret av i 1875 i USA, der han bodde i 12 år. Han livnærte seg som maler, samt drev et vaskeri. Han flyttet siden til Norway, Illinois, der han var innom flere trossamfunn i sin  leting etter rett kontakt med Gud. Her fikk han i 1881 et kall om å gjenreise Guds rike til den renhet som den hadde da den ble grunnlagt av apostlene, noe som førte til grunnleggelsen av Guds Menighet i 1883. Sammen med noen venner reiste han tilbake til Chicago og dannet en liten menighet blant andre norske immigranter.

Aanen Reinertsen identifiserte seg med flere skikkelser i Johannes Åpenbaring, som engelen i kapittel 10:1, engelen i 14:6 og ikke minst guttebarnet som er omtalt i 12:4 mfl. Ved at Jesus kom tilbake til jorden i 1881 gjennom Aanen Reinertsen, ble tusenårsriket påbegynt, og det ble viktig for alle mennesker å ta stilling til striden mellom "Kristi Tjener" (Reinertsen) og "Dragens engler" siden dommedag var nær og Guds fiender da ville bli slaktet. I denne forståelsen lå det at ingen som holdt seg til de eksisterende trossamfunn kunne bli frelst, frelsen kunne bare komme gjennom Reinertsens trossamfunn. Reinertsen forkynnelse var derfor preget av sterk fordømmelse av andre trossamfunn, prester og lærer, i tillegg til at fryktmotivet sto sterkt.

Menigheten i Chicago kom snart i konflikt med myndighetene, dels pga påstandene om "seksuelle utskeielser" i trossamfunnet og dels som følge av språkbruken rettet mot andre trossamfunn i Reinertsens blad "Domsbasunen". 

I følge kildene i "Guds Menighet på Ørsnes" (Hamnes, 1990) var en av Reinertsens første avgjørelser etter etableringen av Guds Menighet å erklære ekteskapet til sin venn Johan Ager som ugyldig, i og med at det hadde blitt sammenføyd "i Dragen". Ager lot seg skille fra sin kone, som Reinertsen siden tok som sin, ihht til en profeti Reinertsen mente å fått fra Gud. Han fikk  snart en sønn med Agers fraskilte kone, og fikk siden også en datter.

I følge "Domsbasunistene" (…) viste norsk-amerikanske kilder at den første menigheten i Chicago hovedsakelig besto av kvinner som hadde forlatt sine menn, og som også levde seksuelt sammen med Reinertsen. Menn hadde adgang til samfunnet, men måtte leve adskilt fra kvinnene. Bladet "Domsbasunen" viste at Reinertsen hadde kommet i et sterkt motsetningsforhold til de norske menighetene i Chicago.

I Reinertsens skrifter framkommer det at han opplevde mye motstand og forfølgelse i USA, både fra private og fra det offentlige. Dette kan ha vært årsaken til at han etter fire års virksomhet i USA besluttet å reise tilbake til Norge i 1887. Til sine tilhengere forklarte han at han i en profeti hadde sett at Norge var det forjettede land. Den første norske menigheten ble opprettet i Kragerø, snart også i Larvik der han flyttet videre til.

Flere kvinner fra den amerikanske menigheten flyttet også på oppfordring til Reinertsen i Norge, og etterlot sine menn i USA. De bodde sammen med Reinertsen og hans familie og andre tilhengere på gården Bellevue nær Larvik.

Også i Norge vekte Reinertsens virksomhet mye motstand og forfølgelse. Spesielt vekte "Domsbasunen" med sine sterke angrep på geistlighet og kirke mye uro, og resulterte i at det ble anlagt sak mot Reinertsen. Saken førte til innleggelse på Gaustad asyl for observasjon (utskrevet i 1888).

Fra 1888 blir det stor aktivitet for Reinertsen og Guds Menighet. Reinertsen flyttet til Arendal, kjøpte en bokpresse for å trykke flere produkter til bruk for misjoneringen. Mye av virksomheten ble finansiert ved at tilhengere fra USA sendte penger til Reinertsen.

Misjonærer ble sendt til Danmark og England, og en liten menighet ble opprettet i Ålborg. I Norge førte misjoneringen til at flere menigheter ble opprettet fra Tvedestrand til Oslo, samt i Nord-Norge.

En av de første tilhengerne til Reinertsen, Johan Ager, begynte å tvile på Reinertsen pga flere feilslåtte profetier. Sammen med et par andre fa menihgeten meldte han Reinertsen til politiet for usedelighet i 1890. Under de påfølgende rettslige forhør tilsto mange i kvinnene i menigheten at de hadde hatt kjønnslig omgang med Reinertsen. 

I et brev mellom medlemmene framkommer denne opplysningen: "Kvinnene du taler om er ikke 11 men 12, hvilket betegner de 12 Israels stammers opprettelse i sin tid. At disse betegnes ved ekteskap er at Guds Menighet skal atter i tidens fylde fremstå av 12 hovedstammer som skal ha Jesus Kristus til husbond og Herre i sin midte, og alle skal elske og tjene Ham liksom hustruen sin mann."

Aanen Reinertsen ble arrestert 10. mars 1890 og siden overført til Arendal sykehus siden politiet mistenkte han for å være mentalt forstyrret. Han ble videre innlagt på Eg asyl for mental observasjo, der han senere ble erklært tilregnelig men religiøst forskrudd. 

De første innledende forhør av Reinertsen ble tatt 25. juli 1890, og 5. desember samme år ga riksadvokaten ordre om at det skulle reises tiltale mot Reinertsen både for utukt og barnemishandling. Saken skulle opp for Agder lagrett 27. februar, men saken ble utsatt pga Reinertsens helsetilstand. Aanen Reinertsen døde av lungebetennsel før saken kom opp, den 4. juli 1891, 39 år gammel.

Mens Aanen Reinertsen var fengslet i Arendal i 1890, fikk Knudt Andreassen fra Kristiansand i oppdrag av Aanen om å reise til USA for å styre menigheten der. Her var imidlertid menigheten allerede oppløst som følge av skandalene rundt Reinertsen som hadde blitt kjent for Chicago-menigheten i brevs form fra Aanens kritikere fra menigheten i Norge (Johan Ager). 

Det finnes ingen fotografier av Guds Menighets grunnlegger, Aanen Reinertsen. På grunn av sine religiøse overbevisninger lot han seg aldri fotografere, men er blitt i litteraturen som 35 åring beskrevet som middels høy, korpulent, med vuggende gange, hakeskjegg og sterkt rødsprengt hår.
 
Etablering i Nord-Norge
I 1897 ble Guds Menighet omtalt av biskop Böchman i Tromsø i sin årlige rapport som en av mange åndelige bevegelser som spredte seg ut fra fiskeværene. Om GM sa Böchman: "der nærmest maa betegnes som religiøst vanvid". Gm hadde på dette tidspunktet hovedsete på Flakstad, men fantes også på Lenvik, Ibestad, og andre steder. GM var såpass utbredt i landets nordligste landsdel at biskopen fant at det var viktig å informere "kirkestyrelsen" om forholdet.  

I 1900 hadde den lokale menigheten i Flakstad 119 medlemmer, og de fikk snart også egen kirkegård.

Utbredelsen av Gm gikk videre til Busknes i Lofoten, Dyrøy, Tranøy, Berg på Senja, Balsfjord, Trollvik i Kåfjord, samt i Finnmark, uten nærmere stedsbeskrivelse ("vår menighet i Finmarken")

Gjennom Richard Johansen fra Vikten i Flakstad fikk menigheten fotfeste i Lofoten. Menigheten ble etablert på Ørsnes i 1926.

I dag er det kun to menigheter igjen, og begge holder til i Lofoten, i Vikten, Flakstad kommune, og på Ørsnes i Vågen. Det er likevel flere medlemmer av Guds Menighet flere steder i landet. Disse har ikke registrert egen menighet der de bor, men sokner til menigheten i Lofoten.

Den store oppslutningen til Guds Menighet, eller "Domsbasunistene" som de ble kalt på folkemunne, er blitt forklart på ulike måter. I Sør-Norge var det rundt århundreskiftet et vekkelsesliv preget av sterk dommedagsventing, og enkelte forskere har hevdet at dette klimaet ga grunnlag for oppslutningen om Reinertsen. 

Man kjenner ikke til en lignende dommedagsventing i Nord-Norge, likevel fant Guds Menighet flere tilhengere i Nord enn i Sør-Norge. Dette er blitt forklart med den sterke kritikken bladene til Guds Menighet rettet mot spesielt nord-norske prester, der de ble beskyldt for både griskhet og ubarmhjertighet. Økonomiske spørsmål hadde klart en stor betydning  for folks holdning til geistligheten, men kan ikke være eneste årsaksfaktor for GMs framgang, særlig med tanke på at det var liten kritikk mot presten som holdt til i Flakstad, samtidig som Flakstad var GMs hovedsete i Nord-Norge. 

En annen faktor som har vært av betydning for utbredelsen av GM kan ha vært at både Reinertsen og Waag var imot ikke-religiøse innslag i lesebøkene i folkeskolen. Innføringen av P A Jenssen lesebok i 1860-årene førte til en kulturstrid som ble kjent over hele landet. GM kan ha fanget opp rester av denne motstanden og brukt denne i sin misjonering. I GMs skole i Flakstad ble i allefall Det nye testamentet brukt som lesebok, i likhet med hvordan det hadde vært i den offentlige skolen før 1860-årene.

I perioden 1944 utover 50-tallet flyttet stadig flere medlemmer fra menigheten i Oregon over til Lofoten.

tilbake

1891-1900 Etter Reinertsen - Amund Waag overtar
Virksomheten i Arendal fortsatte gjennom Amund Waag, en disippel av Reinertsen, som overtok som leder i menigheten. Waag fortsatte med å gi ut "Tempelsvøben", i alt 24 nummer fram til 1899.

Amund Waag ledet menigheten fra 1891 til sin død i 1900. Waag utnevnte Olaf Melby til sin etterfølger ved sin sykdom og rett før sin død i januar 1900 (lungebetennelse).

Flere av kvinnene som hadde tilhørt menigheten i Arendal returnerte til USA, og med base i disse kvinnene med familier og en del andre sympatisører eksisterte det i en kort tid en menighet i Chicago. Rundt 1895 var menigheten oppløst som følge av utflytninger, og det oppsto en ny menighet i Montana, etterhvert også i Oregon i og i Canada. I samme perioden begynner Guds menighet å få fotfeste i Nord-Norge

1900-1944 Olaf Melby
Melby utførte et stort trykkeriarbeid i sine første år som leder, han fikk trykt opp Reinertsens brev i en bok som ble kalt "De Helliges Veiviser", og han fikk også trykt "Domsbasunen" i bokformat samt den første sangboken. Han var også kjent som en udesvanlig flink sangdikter i sin tid.

Perioden under Melby er preget av mye interne stridigheter og uro som følge av Melbys mange kvinnehistorier og uenigheter om lærespørsmål. Stridighetene avlet opprør og kupp-planer mot Melby i enkelte menigheter. 

1900-1909 er preget av en intern "Religionskrig" mellom menigheter i Norge, Danmark og Melby. Det oppsto tre ulike fraksjoner med ulik forståelser av Reinertsens lære, alle bestående av ledere valgt av Reinertsen. Etter striden var det et ønske fra Melbys side at hans støttespillere skulle forlate menigheten i Danmark til fordel for menigheten i Canada, noe en strøm av flyttinger fra Danmark ser ut til å bekrefte. Menighetenes som fortsetter i Danmark betegnes som en "sekt".  I de neste to tiårene er det en strøm av flyttinger mellom Danmark og Canada, Canada og USA, Norge og Canada, USA og Norge etc.

Melby dro fra Norge i 1915 for å jobbe videre med menigheten i Amerika, og ble der til sin død i 1944, bare avbrutt av et besøk til Norge i 1936. Han bodde i Canada, Arizona og Oregon. På et tidspunkt valgte Melby å utstøte samtlige medlemmer i en menighet som følge av kritikk og uenigheter.

Det er knyttet en rekke rykter rundt Melby og kvinner, fra overgrep på sin stedatter og kvinner i menigheten. Han giftet med Amund Waags enke i 1903, og skilte seg fra henne i 1921, og ble nektet å gifte seg på ny da ekskonen fremdeles var i live og medlem av menigheten.  

Menighetene i USA besto for det meste av eksisterende medlemmer som ble flyttet fra andre steder i USA, Canada, Danmark og Norge, og enkelte som hadde blitt opptatt i menigheten iforbindelse med ekteskap. Store barnekull ser ut til å ha vært hovedrekrutteringen til menigheten, og Melby så ut til å være lite interessert i misjoneringsarbeid for å rekruttere flere medlemmer.

Melby anbefalte at medlemmer av menighetene i USA flyttet til Lofoten i Norge, noe mange etterfulgte etter hans død i 1944. 

1945-1971 Richard Johansen 
Pga 2.verdenskrig og kommunikasjonsbrudd mellom Norge og USA, ble ikke Melbys død gjort kjent i Norge før året etter. Melby hadde ikke etterlatt seg noen føringer for hvem som skulle overta hans embete, og det ble valgt at Richard Johansen skulle overta ledelsen etter Melby. Johansen gikk av som følge av sykdom og høy alder i 1971.

Etter sin død fikk Melby status som frafallen, mye pga de læresetninger han innførte i menigheten, som viste seg å være inspirert av Østens mystikk. Ledelsen i Lofoten informerte ikke de andre menighetene i sør-Norge og USA om Melbys degradering i 1953. Unnlatelsen førte til kritik i sær fra menighetene i Sør-Norge, noe som førte til en rekke utstøtelser. Unnlatelsen av å orientere menigheten i USA om denne endringen kan ha skyldtes redselen for å oppleve opprør bland Melbys trofaste tilhengere i USA.

Etter Melbys død ble menighetene i USA gradvis svekket. Det skjedde en splittelse blant menighetene, dels som følge av kravet om at medlemmene skulle flytte til Lofoten, da dette stred mot Reinertsens profetier om menigheten i Amerika. Svekkelsen av menigheten kan også tilskrives at det ikke fantes noen engelskspråklige skrifter som kunne forklare de neste generasjonene hva dere forfedre hadde trodd på. Nye generasjoner førte ikke menighetene videre, medlemmer flyttet fra og dro til Lofoten, mens andre medlemmer byttet trosamfunn og slik døde menighetene i USA langsomt ut. Det skal etter sigende likevel være enkelte troende igjen i USA, uten at det eksisterer noen menighet.

1971-1985 Idar Stokvik 
Richard Johansen overlot ansvaret til sin svigersønn Idar Stokvik. Idar valgte sin nevø Rainer Stokvik som medleder 1985, noe som også ble godkjent av menigheten gjennom en lukket avstemning. Rainer overtok i perioden enkelte oppgaver som vielser og ikke minst arbeidet med å få etablert egen skole for menigheten i Ørsnes.

1996 - Rainer Stokvik
Rainer Stokvik ble utnevnt av sin onkel Idar Stokvik til å lede menigheten fra 1996.


Kilder:
J Andrews "Den ukjente historien"
M Hamnes "Guds menighet på Ørsnes"
S Solberg "Guds Menighet på Ørsnes, hvem er de, hva tror de på?"
Arverekke i Guds Menighet