A loving provision?

Forhold til tro etter bruddet

I masteravhandlingen «A loving provision? How former Jehovah´s Witnesses experience shunning practises,» ser Julia Gutgsell nærmere på de langsiktige konsekvensene for de som har opplevd ekskludering fra trossamfunnet Jehovas Vitner. 

I denne delen ser vi nærmere på tiden etter bruddet, og hvordan noen fikk et nytt forhold til åndelighet og gudstro.

For noen informanter ble deres forhold til religion og tro endret etter at de ble ekskludert. Det er viktig å huske at undersøkelse av tro og livssyn ikke er en enkel jobb, da mange livsendrende aspekter er knyttet til dem: etikk eller atferdsregler, sosiale strukturer, meningen med livet, død og dødelighet. Dermed kan det å undersøke ens livvsyn være en utfordrende og urovekkende opplevelse for enkeltpersoner. I den nåværende studien ble en av deltakerne med i en protestantisk kirke etter å ha blitt invitert til å delta i en gudstjeneste sammen med sin romkamerat. En annen deltaker ‘shoppet rundt’ og så på forskjellige religiøse og åndelige grupper, og bestemte til slutt at hun ikke lenger hadde behov for å tilhøre en slik gruppe.
 
En av deltagerne, Philip, skiller mellom religion og spiritualitet, og beskriver seg selv som et ‘åndelig vesen’.
 
‘Jeg liker egentlig ikke merkelapper, men hvis presset vil jeg foreslå at jeg er en åndelig ateist, fordi jeg ikke tror på noen Gud, men jeg er et veldig åndelig vesen. [...] Slik jeg ser det, er religion et kollektiv av mennesker som har samme åndelige forståelse av Gud, eller som de vil tilbe. Jeg vil ikke tilbe noen, og heller ikke at noen vil tilbe meg, jeg tror vi alle er på lik linje. '[Philip]

I dette sitatet skiller Philip mellom spiritualitet og religion på grunnlag av likhet. Hans tolkning av religion at en gruppe mennesker tilber noen eller noe overnaturlig. Det er et maktforhold i hans skildring av religionen, når han snakker om et ‘kollektiv’ av mennesker med forskjellige roller og hierarkier. Med utgangspunkt i denne forståelsen av religion, opplever Philip likhet og individualitet i sin utøvelse av spiritualisme.
 
Christina forklarer hvordan hun følte et behov for å erstatte det som ble tatt fra henne, for å fylle et tomrom som ble til etter at hun ble ekskludert. Her forklarer hun hvordan hun etter utviklet et personlig forhold til Gud:
 
‘På et tidspunkt tenkte jeg at jeg måtte erstatte religionen min. Jeg følte at jeg fortsatt trengte å gå og delta i et trossamfunn, eller være sammen med en gruppe åndelige mennesker, så i et par år søkte jeg rundt, men nå er jeg ferdig med det. Jeg føler ikke at jeg trenger å tilhøre en gruppe, vet du. Jeg kan ha mitt eget åndelige forhold til Gud. Jeg tror fortsatt på Gud. Jeg skiller mellom det vitnene gjør og det Gud gjør. '[Christina]
 
I likhet med Filips sitat klarte Christina å skille kollektivisme fra individualisme. Vi ser et ønske om å skille mellom det Jehovas vitner gjør og tror som en gruppe, fra hvordan et individs forhold til Gud kan være.
 
Isabel, som fulgte en invitasjon fra sin tidligere romkamerat til å delta på en gudstjeneste i en protestantisk menighet, beskriver sin opplevelse:

‘Jeg fant at kirken var; det var ikke noe press der. Jeg forventet at noen ville gå sammen med deg og nesten "Jeg kommer til å konvertere deg", men folk var veldig på en måte "hvis det er her du er i livet, så er det din reise." Alle var veldig vennlige, men ikke overveldende, og det var ikke betinget; enten går du her eller ikke, det var ikke noe press. '[Isabel]
 
Isabel beskriver forskjellen mellom hennes forestilling av konsekvensene av å gå til kirken, og de faktiske konsekvensene. Til tross for hennes nøling, opplever hun en følelse av aksept og en personsentrert tilnærming (‘hvis det er her du er i livet’). Isabel ser ut til å være lettet og å ha funnet en ny frihet i betingelsesløsheten av å gå i kirken, som hun ikke hadde opplevd før med Jehovas vitner. Imidlertid er Gud fortsatt en viktig del av livet hennes:
 
‘Jeg tror vel at det er noe større som kontrollerer ting, men til en viss grad fikk vi fri vilje. Jeg har alltid trodd at det er en Gud, fordi det å tro at det ikke er en Gud bare ville blitt for mye. '[Isabel]
 
Det er en følelse av at verden for Isabel ville vært uten mening uten Guds eksistens. Hun opplever trøst i å vite at ting er under kontroll. Det er en forestilling om ulike nivåer av kontroll, da hun beskriver hvordan ‘noe større’ fører tilsyn med ting, men at et personlig kontrollnivå (‘fri vilje’) likevel eksisterer innenfor den overordnede kontrollen. Ikke-eksistensen av Gud vil kaste Isabel inn i en følelse av fortvilelse, mens hun gjennom tro på Guds eksistens opplever trøst og lettelse. 

Etter å ha undersøkt religion og forsøkt å finne sin egen tro, oppdaget Agnieszka at hun ikke bare ikke ønsket å knytte seg til religion, men ikke trodde på det i det hele tatt:
 
‘Jeg gjorde mine undersøkelser om religion, og jeg gikk inn i meg selv. Jeg hadde en samtale med mannen min om det, jeg prøvde å forklare ham hva slags miljø jeg ble født inn i og jeg prøvde å finne ut hva som egentlig er min tro. Og jeg spurte ham, tror du på Gud? Tror du på alt det? Han sa at han ikke ville knytte seg til religion selv, men han tror at det er noe der, og jeg bare, det tok meg knapt en måned eller to å innrømme for meg selv at jeg bare ikke tror, jeg er hundre prosent ateist . '[Agnieszka]
 
Michael, som Agnieszka, anser seg som en ateist:
 
‘Men jeg er ikke spesielt opptatt av å få vitnene ut av det. Hvis de tror det fungerer for dem, så fungerer det for dem. Jeg tror tilfeldigvis at det er en sekt, men jeg tror at alle religioner er sekter... så jeg forblir ateist. '[Michael]

I Michaels beskrivelse av å være ateist gir en følelse av at ateisme er en kur eller vaksine mot å falle i fellene til høykontrollgrupper. Selv om han mener at organiserte religioner alle deler lignende aspekter som høykontrollgrupper, setter han også pris på at individer kan ha fordel av deres religiøse tilknytning (‘hvis de tror det fungerer for dem’).

Vi ser det er en gjennomgående oppfatning om at tro eller religion er en individuell og personlig opplevelse. Som ekskluderte fra en høykontrollgruppe ble det viktig for deltagerne å studere og undersøke religionens art og ulike religiøse grupper for å finne hva deres personlige tro var. Flere deltakere ønsket ikke lenger å være en del av en religiøs gruppe, som for noen delvis var motivert av en oppfatning av religiøse grupper har makt og kontroll over medlemmene.



Kilde: Gutgsell Julia, «A loving provision? How former Jehovah´s Witnesses experience shunning practises»